Norsk Internasjonalt Piratskipsregister

Bloggportaler 2010

2010-11-11T11:11:00.000-08:00

Norge er et lite land med få innbyggere, bloggere og lesere.

Å overleve som bloggportal er en kunst.

Ikke få legger inn årene.

Some survive.

De fire store?

De fire eksisterende iallefall.

NEMO

2010-01-10T10:10:00.000-08:00

Du har sikkert på et eller annet tidspunkt i livet kommet ut for ei "god" gammeldags bølle.
We all know the drill: På et tidspunkt er der faktisk ikke mer å si; da er tiden inne for handling.
Der er, in the end, ikke mer å snakke om.
Og kampen må komme.

Noen fornekter dette.
Det er derfor jeg misliker pasifisme; den korrelèrer svært dårlig med virkeligheten.
Pasifismen er ikke militarismens antagonist, den er ondskapens dumsnille bror og kamerat.
Men nok om det.; jeg er lei av å delta i debatter om militærnekting, og vi har jo nesten ikke verneplikt i gammeldags forstand av begrepet lenger uansett, her i Norge 2010.
Vi surrer heller rundt i Afghanistan, av alle steder.

Jeg er fascinert av den fiktive figuren Kaptein Nemo; iallefall der han framstilles på rett måte, slik forfatteren/skaperen av figuren hadde tenkt seg ham.
Nemo er en reflektert mann, og vet godt at han er en mister nobody som aldri kan vinne, men han velger å kjempe likevel.
Ikke ut i fra stormannsgalskap, men av pliktfølelse; og noe hevngjerrighet.

Det er kanskje bare valgdepresjonen som påvirker tankegangen min, utradert som vi ble, vi i det moderate sentrum.
Men stadig oftere får jeg en feeling av at bølleoppgjøret nermer seg.
Feelingen av at nå er snart løpet kjørt for hva der er å si.

Eldreomsorg, kriminalpolitikk, sosialpolitikk, FN-politikk, U-hjelp m.m.

Er ikke det som må sies egentlig allerede sagt?

Ikke i detaljer, men sånn i grove trekk?

Denne bloggen tar seg et dypdykk.

Vi får se om jeg har mer å si.

Senere kanskje.

...

YO!

2010-01-09T00:00:00.000-08:00

Yo vil sikkert bli den nye hockeysveisen; sanna mine ord.
Symbolet på hedonistisk jalla og liksom-gangsta.
Skamtøffe greier i samtiden; drittflaut i etterkant.

De fleste som levde på 1960-tallet var ikke på Woodstock.
Og de fleste nå i dag var ikke i København for å redde naturen.
Men det vil de nok skryte på seg, tenker jeg.

Jeg er glad for at så mange unge fant veien til Køben, og ga folkeprotesten en stemme.
Sjøl var jeg ikke der; altfor mye metamfetamin i omløp i Stavanger til det.
Jeg tror jeg utgjorde en litt bedre samfunnsnytte akkurat på den posten jeg var.

Men jeg var med naturens ridderskap i tankene; all the way.

.

Yo )))

.

FUGLANE (Tarjei Vesaas 1957)

2010-01-07T10:10:00.000-08:00

Det er i vinden som aldri før, det å ville få de arbeidsløse "opp om morran" som en viss minister i fra trøndelagen sa; alle rike-flinke-og-klokefolkene er visstnok skjønt enige om dette.
Og i media er det ikke ørens lyd å få, for oss som vil vise fram at der nok også finnes ei annen side av saken.
Derfor er det så herlig å lese klassisk norsk litteratur; kultur som er laget i ei tid der kunstnerstanden ennå ikke var blitt korrumpert nok av statsstøtte til å bare posère på Skavlan, eller til å drive på med subtil propaganda til fordel for regjeringen.

Boka "Fuglane" er skrevet på nynorsk; og noen har nok kanskje problemer med det?
De kan gå og henge seg, som Norges kjæledegge nummer en i Zimbabwe ville sagt det.
Boka er ei perle, skrevet av en forfatter som ser mennesker, der politikere flest bare ser utgifter og budsjetter.

Innholdet:

Hovedpersonen Mattis "står opp om morran" for harde livet han, det er bare det at han ikke har noe å stå opp til.
Livet hans er et evigvarende nederlag, en total ydmykelse, der han gruer seg til våren, og gleder seg til vinteren.
Han vil svært gjerne arbeide, bli respektert, og hjelpe søsteren sin Hege; hun som forsørger dem begge.
Problemert er bare at arbeid og Mattis liksom ikke går riktig i hop.

Arbeidsgiverne vrir seg unna Mattis, og vi forstår dem faktisk godt.
Boka tegner slett ikke et rosenrødt bilde av den utstøtte; han er en slitsom mann.
Hvilke diagnoser mannen har skal være usagt, men han er bare ikke laget for den type arbeid som er aktuelt.
I den aktuelle settingen han er satt i, så kan vi kalle ham arbeidsudyktig.
Riktignok er han en hylar på å ro, men det vannet han bor ved har nesten ikke fisk.
Og ikke er der trafikk nok til å leve av å ferje folk heller.

Mattis ser tegn og signaler som ingen andre ser, og han klarer som oftest ikke å tie stille om det heller.
Likevel hender det at han bevisst tier om slike ting når han får snakke med fremmedfolk.
Da nyter vår mann å få den respekten som ikke er ham forunt blandt dem som kjenner ham.
Og vi snakker om respekt her, og ikke ressssssspekt i fremmedkulturell og truende/krevende betydning av ordet.
Mattis legger sjøl merke til at folk snakker overdrevent vennlig til ham, slik som de ville gjordt til et lite barn.
Folk er nemlig ikke slemme med hovedpersonen, de bare makter ikke å ta alvorlig en mann som snakker fuglespråk med rugdene, og ikke jobber i sin beste alder.
Rugda sjøl blir forøvrig skutt av en jeger, ene og alene fordi Mattis (as usual) ikke klarer å holde munn når han absolutt burde.
Etterpå plages hovedpersonen mye av dårlig samvittighet for rugdas død.

Tømmerhoggeren Jørgen kommer etterhvert inn i søsterens liv, og hun blomstrer opp.
Mattis forsøker i sin fortvilelse og separasjonsangst å ødelegge det spirende forholdet så godt han bare klarer; han er som sagt iblandt en svært slitsom mann.
Men etterhvert forstår han at også søsteren har rett til et liv.
Mattis er ikke ond, og heller ikke søsteren eller noen andre i boka.
Dette er ei bok uten skurker.

Søsterens nye lykke setter videre hans eget liv i et enda tristere lys.
For selv om de jentene Mattis møter nok er både vennlige og omtenksomme, så blir det bare med det.
Og han vet det.

Til slutt blir hovedpersonen rett og slett trett av å stå opp om morran.
Han er i sin beste alder, men likevel mett av dager.

Slutten blir logisk og uunngåelig.
Vår mann finner fred til slutt.

...

JIMI HENDRIX

2010-01-03T00:00:00.000-08:00

Johnny Allen "Jimi" Hendrix kom til verden 27 november 1942 i Seattle, Washington, USA.

Hans mor Lucille Jeter Hendrix var kun 17 år gammel, og faren, James "Al" Hendrix var 23; de ble skilt i 1958.

Da var Hendrix ni år.

Kallenavnet "Buster" fikk han etter at ei tante mente han lignet mye på tegneseriefiguren Buster Brown.

Som 14-åring fikk Hendrix sin første gitar, med bare en streng på.

På denne spilte han mye, og om nettene sov han faktisk sammen med gitaren.

16 år gammel mistet Jimi moren, som døde, og han flyttet inn hos til sin bestemor Clarice Jeter i Vancouver, Washington.

Omtrent på denne tiden fikk han også sin første elektriske gitar, en hvit Supro Ozark 1560S som faren hans kjøpte til ham.

Hendrix vokste opp der, i et område som besto av en stor blanding av mennesker med ulik etnisk bakgrunn; noe som på denne tiden var svært uvanlig i USA.

I dette området ble på mange måter den unike musikeren Jimi Hendrix skapt, og han kan med rette kalles for en sann multikulturell kunstner.

Raleigh "Butch" Snipes inspirete Jimi mye med sin gitarbaserte bluesmusikk, inkludert dette med å spille med tennene, noe som senere ble et kjennetegn for artisten Jimi Hendrix.

Både begrepet artist og musiker passer like godt på Hendrix, han mestret begge greiene.

Av andre store musikere på denne tiden ble Hendrix inspirert av Elvis Presley, Muddy Waters og B.B. King, med flere; mange flere.

Jimi Hendrix aller første band, The Velvetones, spilte jevnlig på Yesler Terrace Neighborhood House (uten betaling) der Hendrix ble kjent som en venstrehendt gitarist, med en særegen spillestil.

Etter ei stund ble gitaren hans stjålet, og hans far kjøpte da en ny gitar: en Hvit Silverstone Danelectro, som Hendrix senere farget rød.

Ellers fikk Jimi Hendrix problemer med politiet for å ha kjørt rundt i en stjålet bil.

Han fikk da valget mellom to år i fengsel, eller å bli sendt til militæret.

I militæret (han valgte tross alt det) fikk han gode referanser, og han fikk forlate militæret etter ett år; på dette tidspunkt hadde ikke Hendrix spesielle problemer med rus.

I militæret ble han også kjent med bassisten Billy Cox, som også hadde havnet der på liknende vis, og de to dannet bandet The King Kasuals.

Etter ei stund reiste Hendrix videre til New York, der han i 1964 ble innleid som gitarist i Isley Brothers`s Band og deltok på turnè med dem.

Han deltok her på sin aller første studioinnspilling, og da med The Isley Brothers, på singlen "Testify" som ble spilt inn i Nashville.

I 1965 ble Jimi innleid av selveste Little Richard til hans nye USA turnè sammen med hans band "The Royal Company".

Under turnèen i Los Angeles spilte Jimi også for Rosa Lee Brooks, på hennes nye single "My Diary", og der ble også hans første kontakt med Arthur Lee og bandet "Love" etablert.

Hendrix spilte iblandt for Ike & Tina Turner; han var blitt en respektert gitarist.

I 1965 blir Jimi fast medlem av bandet "Curtis Knight And The Squires" før så ei rekke av hendelser forandrer musikkhistorien.

Tidlig i 1966 blir Jimi Hendrix kjent med Linda Keith (som var kjæreste til Keith Richards) som da igjen anbefalte Jimi til Rolling Stones manager Andrew Loog Oldham og produsent Seymour Stein, og de anbefalte ham videre til Chas Chandler, som igjen var betatt av låta "Hey Joe" - og resten er velkjent musikkhistorie.

Mektig imponert over Hendrix drivende versjon av låta, brakte han unge Jimi til London, ordnet ham raskt en platekontrakt, og hjalp til med å etablere bandet "The Jimi Hendrix Experience"

Bandet besto av Jimi Hendrix, Noel Redding på bass, og trommeslager Mitch Mitchell.

Bandet reiste på Europaturnè tidlig i 1967.

31. mars ble bandet booket som åpningsnummer under Walker Brothers Farewell Tour, og Jimi satte da fyr på gitaren sin, som et PR-stunt; og PR det fikk han.

Senere reiste bandet over til USA for å turnere videre.

Under et opphold i New York møter han Frank Zappa og hans band Mothers Of Invention, som spilte på Garrick Theater.

Zappa hadde nettopp lansert den såkalte wah-wah pedalen; Hendrix ble svært begeistrert for denne og anskaffer seg en selv.

Det internasjonale gjennombruddet for Jimi Hendrix kom etter bandets opptreden under Monterey Pop Festival, i Monterey California, USA i 16 - 18 juni 1967.

Denne sees på av mange som den aller første rockefestivalen, med over 200 000 deltakere.

Senere hadde han enda større live-suksess, med sin opptreden under den historiske Woodstock festivalen, som ble gjennomført 15 - 17 august i 1969 ved Bethel, New York.

Denne festivalen er vel gjerne like godt kjent for sin ansamling av rusede hippier som for musikken, der "flowerpower" preget festivalen; samt det at publikumsbesøket overgikk alle forventninger med cirka 500 000 besøkende.

Artistene som deltok på Woodstock ble dermed også en del av rockehistorien.

På festivalen deltok, foruten Jimi Hendrix, artister som John Sebastian, Joan Baez, Santana, Canned Heat, Janis Joplin, Sly & The Family Stone, Grateful Dead, Creedence Clearwater Revival, The Who, Jefferson Airplane, Joe Cocker, Ten Years After, The Band, Blood Sweet & Tears, Johnny Winter og broren Edgar Winter og Crosby, Stills, Nash & Young.

Tidlig om morgenen 18. September 1970 ble Jimi Hendrix funnet død i kjellerleiligheten på Samarkand Hotel ved 22 Lansdowne Crescent i London; og mesteparten er fortsatt uklart vedrørende hans død.

Kjæresten Monika Dannemans forklaring stemmer ikke overens med ambulansejournalen, og kvinnen opptrer i tiden etter hans død på en måte som i etterpåklokskapens lys kan gi oss klare indikasjoner på at hun den gangen ble truet til å oppgi uriktig informasjon.
Danneman skulle forøvrig komme med nye opplysninger vedrørende Jimi Hendrix død, i et avtalt intervju i 1995, da hun tilsynelatende forulykket og døde av CO2-forgifting.

Det er pr. i dag mer sannsynlig at Jimi Hendrix ble myrdet, enn det er at han døde av ei ulykke.
Vår mann hadde absolutt sine rusproblemer, men musikerens rusproblemer er blitt kraftig overdrevet av rockens mytemakeri.
Og de ni tablettene med Vesparex som han skulle ha tatt (de manglet i medisinboksen) ville uansett ikke kunnet ha tatt livet av Hendrix om han tok dem; det var dosen altfor svak til.
Han hadde også en moderat promille.

Blodprøvene viste ingen tegn til heroin, men ga utslag på amfetamin; det siste er oppkvikkende, ikke sløvende.
Og det stemmer ikke at Hendrix hadde oppkast i lungene; han hadde vin i lungene; en vanlig drapsmetode innen mafiaen på denne tiden.
Alt dette er indisier, ikke bevis på noe, men sannsynligheten taler sitt eget tydelige språk.

Vi vet at Hendrix svindelmistenkte manager Michael Jeffrey antakeligvis ville fått store problemer, dersom Jimi Hendrix ikke hadde avgått med døden rett før rettsaken mellom de to skulle opp.
Vi vet at Jeffrey hadde mafiakontakter; og vi vet at mafiaen fortsatt var så kulturellt innesluttet på 1970-tallet, at de neppe ville visst om på forhånd hvor stor oppmerksomhet et slikt dødsfall ville gi.
Michael Jeffrey selv døde i ei flyulykke i 1973.

Vi vil neppe få vite helt sikkert hva som skjedde, da Jimi Hendrix døde.

Hva vi kan vite helt sikkert, er at Jimi Hendrix hadde mye mer igjen å utrette som kunstner og musiker før han døde; og livet hans kan dessverre aldri gjøres om igjen.

...

BLOGGER.COM

2010-01-01T00:00:00.000-08:00

Den bloggplattformen som jeg bruker her er Blogger.

Blogger benytter etiketter for systematikk.

Dette innlegget har for eksempel etiketten NIP.

Etiketter gjør det lett å finne fram blandt bloggens ymse tema.

Film, politikk, whatever.

Slik kan du klikke på etikettene, og få fram alle andre innlegg med den samme etiketten.

Veldig praktisk.

Aye.

Blogger er dessuten en grei plattform å både blogge og kommentere fra.

Spesielt siden så mange andre bruker blogger.

Mange bloggere mener at wordpress er en mer avansert plattform, og det er den jo, men dersom du ikke har noe større behov for å laste ned ting og tang, og plugge dette inn i bloggen din, så er blogger definitivt både enklest og best.

De fleste bloggere som fokuserer mest på bloggens skriftlige innhold, på bekostning av bloggens fancy duppeditter, de foretrekker blogger.

Forøvrig har alle bloggplattformer sine styrker og svakheter.

(Jeg bruker dem alle sammen under ymse nick til ymse bruk)

.

GOD JUL

2009-12-12T12:12:00.000-08:00

Her er et innlegg du burde ha lest )))

***

HELSEIMPERIALISME

2009-12-01T00:00:00.001-08:00

Helseimperialisme er et ord jeg ikke liker, fordi selve ordet er misvisende i forhold til det problemstillingen går ut på.
Imperialismen innebar militær undertrykking og økonomisk utnytting, med en tydelig rasistisk kontonasjon.
Vi snakker da sjølsagt om ekte rasisme, og ikke det utvidete begrepet uten lukt og smak, som venstresiden og Amos Keppler gjerne opererer med.

Imperialismen bar også bud om den sterke som presser seg på den svake, lik en voldtekt, mens helsevesenet gjør akkurat motsatt: man vil helst vri seg unna mer interaksjon.
Så joda: Helseimperialisme er, som ordet dødshjelp, et dårlig og misvisende ord.
Men ordet er likevel ment å beskrive rèelle problemstillinger.

Politikere er veldig glade i ordet helseimperialisme, for da kan de kjempe mot imperialismen i form av å skjære ned i helsebudsjettene; lik ridderen på den kvite hesten.
Og i sin infantilitet fortsetter akkurat de samme politikerne med å utrope stadig nye ansvarsområder for helsevesenet.
To pluss to er slett ikke fire lenger; det var før det.

Politikerne våre er mesterlige i nettopp det å være politikere, så derfor vil oftest deres vilje fremkomme subtilt, slik at de gjerne slipper å stilles til ansvar i valg.
Både kirke, helsevesen og politietat er blitt såpass politisèrt gjennom ei årrekke, at vi stadig oftere snakker om realpolitikere kamuflert som "uavhengige" fagfolk.
Det ble ofte gjordt et poeng av at Kjell Magne Bondevik egentlig var en prest, men dette skjedde åpent og tydelig, og jeg så aldri akkurat dèt problemet med Bondevik.
Jeg ser mye heller et problem med politikeren i bispekappen, for å si det sånn.

Æres den som æres bør, og vanæres den som vanæres bør.
Dersom det er et problem for deg at politikere i valgmodus lover for mye på helsevesenets vegne, så ta den som sa de bevingede ord og løfter på ordet, og still denne personen til veggs.

Helsevesenet har ingenting med imperialisme å gjøre.
Og toleransen for rasisme er ikke-eksisterende, hva systemet sjøl angår.

.

ELSE (Alexander Kielland 1881)

2009-11-11T23:23:00.001-08:00

Else får en lykkelig oppvekst i et kråkereir kalt Noas Ark, sammen med kloke koner, avdankede musikere, og småkjeltringer; hun går under kallenavnet Loppen, fordi hun hoppet så mye som barn.
Jeg vil tro at vi i våre dager ville kalt henne for et løvetannbarn; sånne som (tilsynelatende) alltid klarer seg fint på charmen og latteren.

Allerede etter første kapittel er tonen satt, og et fantastisk og troverdig persongalleri er etablert.
Forfatteren får sagt mer i første kapittel, enn det mange forfattere får sagt i løpet av ei hel bok.
Boka er nemlig kort, jeg fikk lest den i løpet av noen timer, og den inneholder ei sterk julehistorie.

Mens fattigfolket strider med sitt (og dèt er ikke så fint lite) tar borgerskapet samfunnsansvar; de etablerer Foreningen for falne kvinner av Sankt Petri Menighet.
Byens mest fornemme fruer kappes om å inneha de mest betydningsfulle vervene, og byens konsul klappes inn som formann i foreningen; konsulen som forøvrig egenhendig har besørget en betydelig del av fallenheten i de fattige lag i folket.
Ordet hykleri får nye dimensjoner.

Der Charles Dickens nok kunne bli litt vèl sentimental og moralistisk, selv om han også skreiv godt, velger Alexander Kielland seg en overraskende moderne tone.
Ser vi bort ifra den rene gramatikken, så kunne denne boka fra 1800-tallet vært skrevet i dag.

Faktisk.

Det irriterer meg litt at jeg ikke har lest mer Kielland før; for jeg har faktisk gått glipp av noe.
Men det betyr jo også at jeg har mye snadder å glede meg til.

Apropos Charles Dickens sentimentalitet: Ei ekte julehistorie skal jo sjølsagt ha elementer av sentimentalitet, og Alexander Kielland har heller ikke spart på konfekten i så måte.

Likevel opplever jeg tristessen som veldig riktig i denne historien.
For det ender jo trist, selvfølgelig.

For fattigfolket ender det gjerne slik.

.

THE GRUMPIES STRIKES BACK

2009-11-11T11:11:00.000-08:00

***

Strikes down upon thee )))

***

FORTUNA (Alexander Kielland 1884)

2009-11-07T08:00:00.000-08:00

Alexander Kielland er Stavangers mest kjente forfatter, og er gjenkjent for de aller fleste gjennom skolehistorien om lille Marius, som blir slått ihjel med latin og flere byer i Belgia.

Som de fleste forfattere fra 1800-tallet bruker han et omstendelig og snirklete språk som ikke brukes i dagligtale lenger; ikke ulikt det språket de bruker i westernserien Deadwood; minus all banningen selvsagt.

Boka er litt slitsom i starten, men fra midten og ut blir det storslagen satire.
Ingen utleverer borgerligheten så infamt og treffsikkert som Alexander Kielland; en mann som sjøl var en del av den.
Og på 1800-tallet trengte ikke norske forfattere å skrive bøker der alle mennene var onde, mens alle kvinnene var helgener; så Kiellands kvinneskildringer er mye mer realistiske enn noe av den PK-litteraturen vi blir hjemsøkt av nå i dag.

(Hører du Tore Renberg: Jeg har aldri likt hverken deg eller bøkene dine)

Borgerskapsfruene som gråter over at noen har større fløtemugge i sølv enn dem selv, kunne jo like gjerne vært en aktuell problemstilling i vår tid.

Fortuna er navnet på den fiktive bedriften i den fiktive byen, der mange fiktive mennesker bor; likevel påstås det bestemt at likheten med Stavanger og ymse stavangerfolk er påfallende.
Vi skal slett ikke se bort i fra at inspirasjonen til romanen kom lokalt.

Fortuna blir et offer for finansielle bomskudd og generelt overmot; og drar så med seg hele lokalsamfunnet ned i skammeligheten.
Store og små forsøker å berge mest mulig av restene for seg sjøl og sine; solidariteten blir det så som så med.

Det er skildringene av nederlaget som er bokas beste del; dette er tragikomisk.
Man synes synd på menneskene, samtidig som de utleveres som patetiske og lite aktverdige.

Noen faller for grådighet, andre for behovet for å bli respektert.
Noen faller kun fordi de vil bli elsket.
Menneskene er svake.

Alexander Kielland stod alltid på de fattiges side, som Charles Dickens gjorde, og dette skinner klart gjennom i Fortuna.
Men han demoniserer hverken rike eller fattige; god satire demoniserer aldri.

Kielland har gode skildringer av hvordan mange mennesker ganske kynisk posèrer som prektige; dette for å gjøre seg sjøl uangripelige i forhold til sine egne feil og mangler.
I Alexander Kiellands samtid var det gjerne kirkelivet som var arena for denne mekanismen, mens nå i dag er det vel helst multi-kulti og U-hjelp som definerer prektigheten.

Anbefaler jeg boka? Ja jeg gjør nok det.

Men husk bare på at der er endel tungt språk da.

.

BREAKING NEWS

2009-11-05T18:30:00.000-08:00

...

Fra Haugesund

...

PERSONVERN ISSUE?

2009-11-01T00:00:00.000-07:00

For ei tid tilbake fikk jeg inn en pasient på sjukehuset der jeg jobbet.
Han kom rett fra fengsel; det kommer faktisk en god del derfra til sjukehusene.
Jamt og titt.

Vi i personalgruppa fikk på rapporten vår vite om en konkret ting som han var dømt for; som var av en svært bagatellmessig karakter.
Selv om avdelingen (som vanlig er) var stappende full i pasienter, så forløp vakten (som også vanlig er) helt udramatisk.

Jeg hadde ingen holdepunkter (what so ever) til å anse denne pasienten som farlig, eller til å anse ham for å være til sjenanse for andre; snarere tvert imot.
Og hadde denne pasienten vært alene sammen med en kvinnelig pasient, så ville jeg ikke hatt noen grunn for å holde noe spesielt tilsyn med dem; ikke utover det ordinære tilsynet som praktiseres på et travelt offentlig sjukehus i Norge.

Først senere, ad ymse omveier, fikk jeg vite om at den her nevnte fengselspasienten var en dømt serievoldtektsmann.
Dette gjorde meg hverken sint eller sur; jeg dro vel kanskje en av de tørre og elendige vitsene mine; men jeg synes at denne historien er verdt å dele med andre.
Siden virkeligheten er slik den er.

For jeg kom til å tenke på ei historie fra tidligere, der en pasient voldtok en annen pasient på sjukehus i Norge.
Og mange spurte da om hvordan denslags var mulig.

Nå er dere kanskje litt nermere svaret?

.

IF I`M GOING DOWN...

2009-10-16T05:55:00.000-07:00

Og ellers har jo de norske bloggportalene en gjennomsnittlig levetid som får selv eksotiske akvariefisk til å fremstå som både hardføre og tilpasningsdyktige; akk ja sann.

På tide med en ny oversikt tenker jeg.

Jeg fristes til å si "Doffen har dævva" eller noe sånt.

Det tynnes ut i rekkene...

***

FOLK FLEST RIDER IGJEN

2009-10-06T04:50:00.000-07:00

Der meldes fra mainstream at kun et mindretall i Norge ikke tror på klimaendringene.

Mine tall er nermere 50 % ifølge egne målinger.

Jeg håper virkelig at mainstream har rett.

Det er ikke alltid kjekt å få rett.

.

TAKK

2009-09-25T12:00:00.000-07:00

Takk til alle som ønsket å gi naturen en sjangse i årets stortingsvalg.
Takk til alle som stemte på et av de anstendige norske partiene.
Vi tapte, men vi prøvde.

Dette var vår siste mulighet til å få stanset oljeutbyggingen i Lofoten og Vesterålen med parlamentariske midler, og la oss bare innse det: Vi klarte det ikke.
Heretter blir det sivil ulydighet og aksjonisme som gjelder.
Hva annet kan vi vel gjøre?

Naturvern og personvern ga oss aldri noen valgseier, men dette er like viktige tema for det.

Tilbake etter naturpartiene står kun branntomten.
Vi snakkes i lenkegjengen i Lofoten og Vesterålen.

THE IRISH CONNECTION (Johnny Logan & Friends 2007)

2009-09-01T00:00:00.000-07:00

The Irish Connection er Johnny Logan & Friends parademarsj i irske svisker.

Du bør derfor virkelig like irske svisker, dersom du skal gi deg i kast med denne her.
Og for min egen del, så er irske folkeviser og drikkeviser toppen av arbeiderkultur.

Smaksprøver på albumet finner du her )))

Den beste låten på albumet er etter min mening Tim Finnegan`s Wake.

Dette er god arbeidermusikk.

Skål.

RISE TO THE OCCASION (Kurt Nilsen 2008)

2009-08-01T00:00:00.001-07:00

***

Kurt Nilsen insisterer på at han ved Rise To The Occasion er gone country, med hatt og alt.

Greit nok, det er hans plate, så han bestemmer.

Musikken er rootspreget, og minner meg mye om sånn musikk som Rita Eriksen og broren spiller når de holder på; ikke at det er noe galt med det.
Miks i litt av lydbildet til Shania Twain, så har du mye godt tegningen.

Det slår meg at Kurt Nilsen har blitt en virkelig stor musiker.
Tittelsporet er en absolutt nydelig ballade, og Four Seasons er like bra som anything selveste Bonnie Raitt kunne kommet opp med, selv om ingen spiller slidegitar riktig så godt som den dama.

Jeg skal ikke si for mye, for musikk bør først og fremst lyttes til.
Plateanmeldelser blir jo mest synsing uansett.

Kurt Nilsen har lagt ut smaksprøver på MySpace )))

Kurt Nilsens hjemmeside )))

***

.

CRUSH (Venke Knutson 2007)

2009-07-01T00:00:00.001-07:00

Har egentlig denne lille musikkperla fått den oppmerksomheten den fortjener?
Selvsagt ikke, selv om Venke Knutson har klart seg godt.

Hvem passer så denne musikken for?

Tja.
Det hjelper å like Briskeby.
Ellers vet jeg ikke helt hvem eller hva jeg skal sammenlikne med.

Selv likte jeg Win with your hands down godt.
Beste spor er likevel etter min mening Shelter from the rain.

Blogge gjør hun også )))

Downloads )))

CIVILIZATION

2009-06-18T18:18:00.000-07:00

Mange selverklærte intellektuelle og analytiske tungvektere, er tøffe i trynet i etterpåklokskapens forklarende lys.

Men svært så få av disse trompeterte og basunerte genier våger faktisk å mene noe i forkant; også hva det norske stortingsvalget i September angår.

Når vi mener noe, så risikerer vi jo å ta feil, risikerer å drite oss ut.
Og selv åpnet jeg like godt ild på langt hold, slik den russiske flåten i Tushima gjorde.

Første salve ble avgitt her )))

En vag analyse absolutt, men nå er vi mye nermere valget, så vi får se.
Blir treffsikkerheten bedre?

Og våger noen andre å prøve seg?
Eller skal dere alle sammen vente til dere sitter på fasiten, og deretter skryte på dere at det var dette vi alle visste?

Rødt 5%
Høyre 10%
Venstre 5 %
Kystpartiet 5%
Senterpartiet 5%
Pensjonistpartiet 5%
Fremskrittspartiet 15%
Kristent Samlingsparti 5%
Det Norske Arbeiderparti 20%
Sosialistisk Venstreparti 10%
Miljøpartiet De Grønne 5%
Kristelig Folkeparti 5%
Andre småparti 5%

Jeg tror at slaget egentlig er avgjordt allerede; at folk allerede nå har bestemt seg for hovedretningen i det kommende stortingsvalget.

Det blir litt sånn som i spillet Civilization, til Sid Meier, før du trykker enter.
Vi vet ikke resultatet, men disposisjonene er allerede gjordt, og det får bære eller briste.

Politikerne har våknet til debatt og valgkamp for alvor nå, og de dominerer mediabildet.
Men å gjøre noen store forandringer i politisk strategi, er etter min ringe mening altfor seint.
Partiene må, som i Civ, stole på at forarbeidet er gjordt skikkelig.

Valgets store overraskelse tror jeg blir blir at Fremskrittspartiet ikke oppfattes som et ekte protestparti av "folk flest" lenger; og at dette vil gi de mange småpartiene vind i seilene.

Godt valg allesammen.

***

.

PIRATENE Vs. FOLKESTYRE

2009-06-07T22:00:00.000-07:00

Piratpartiet viser oss svakhetene med den moderne skandinaviske politikken.

Og i Europa, for that matter.

Alle "vil ha" og "vil ha mer" og "vil ha alt". Med en gang.

Ingen vil betale noe, eller jobbe, men det er og blir likevel infantilt å tro på at verdier "dukker opp" av seg sjøl.

Vi må alle sammen yte, fordi slik skapes verdier, og slik har det alltid vært.

Piratpartiet er ett beskrivende navn, og piratene har det samme ideologiske grunnlaget som andre kapitalister og spekulanter; de vil ikke gi noe tilbake, bare ta.

Forskjellen på piratene og den multinajonale storkapitalen går altså ikke på moral eller filosofi.

Storkapitalen er digre snyltedyr; piratene er mye mindre.

Les mer )))

FISKERIPIRATENE

2009-06-01T20:00:00.000-07:00

Ulovlig fiske er både lønnsomt og tilnærmet risikofritt.
Alle røverkapitalisters ønskedrøm, med andre ord.

Dyphavstorsken (Patagonoian toothfish) er utrydningstruet; selveste Røkkefisken.
Kjell Inge Røkke slo seg opp på denne fisken, ved siden av sin preferanse for burmesisk tømmer.

Tunfisk selges for rundt 15 000 dollar fisken; den er også i deep shit nå; og ofte er fangsten mye mer verdt i penger for kapitalistene, enn både båtene den fraktes i, og fiskerne ombord.
Dersom vi legger sammen all ulovlig fiske, fra torsken i Barentshavet, tunfisk i Middelhavet, øresnegl i Sør-Afrika og mer, ja, så snakker vi om en ulovlig økonomi i antatt størrelseorden 15 milliarder dollars på årlig basis.

Dersom disse tallene ikke passer inn i ditt verdensbilde, så får du ta saken opp til debatt med forskeren David Agnew ved Imperial College i London; jeg gidder ikke.
Ulovlig fiske er uansett en multimilliardbutikk for de mange kapitalister uten skrupler og moral; hvilket ifølge almenn empiri skulle omfatte de aller fleste av dem.

Nesten all ulovlig fisk som går til Europa passerer forøvrig via Las Palmas på Gran Canaria.
Men hadde ikke transitten skjedd der, så hadde den skjedd ett annen sted.
Las Palmas er dog glimrende plassert, og har ei utmerket havn, for verdens fiskeripirater.
Å spore den ulovlige fisken er ikke helt umulig, men er likevel såpass vanskelig at EU-myndighetene velger å se en annen vei; de ønsker ikke de enorme kostnadene som ville knyttet seg til et fungerende kontrollregime.

Her ser vi altså svakhetene med Laissez-faire og markedsfundamentalismen.
Naturen lider og utryddes; noen få mennesker, som allerede er mer enn rike, de er de eneste som tjener på rovfisket, og alle de mange andre kapitalistiske skurkestrekene.

Fattige Mauritania, for eksempel, plyndres av europeiske og kinesiske fiskebåter.
Mauritania har dessverre ingen fungerende kystvakt; så her ser vi også svakhetene med å ikke ha en marine, slik pasifismens mange tilhengere i de ledende politiske miljø tar til orde for.

Fiskeripiratene tiltrekker seg minimalt med oppmerksomhet.
Ingen Super-Bono eller Sir Bob hever sin sexy røst mot rovfisket som plyndrer Afrika.
Ikke Angelina Jolie eller Madonna heller; bare så kjønnsperspektivet ikke blir glemt.
Ikke er de like skremmende som islamske terrorister heller, og fiskerøverne kan således heller ikke benyttes av politikerne som nyttige idioter for å innføre sensur og overvåking i vesten.
Så joda: interessen er minimal; det er jo bare naturen som blir ødelagt.

Det globale markedet skaper altså globale røvere, mens ingen global sheriff gir dem motstand.
Kortene er merket, og spillet er skittent; markedsfundamentalistene synes dette er greit.
EU gir eksempelvis Frankrike subsidier for å bygge nye fiskebåter; hvilket franskmennene gjør.
Libya, blandt flere, kjøper så de gamle franske båtene for latterlig lave priser, setter libysk flagg på dem, og leverer ulovlig fisk til Frankrike igjen; oftest i samarbeid med franske kapitalinteresser.

Og bakmennene har selvsagt politiske kontakter, enten de opererer i fra Haugesund, Murmansk eller Liverpool; det er mer regelen enn unntaket.
Vi snakker tross alt om en multimilliard industri.

Der det er penger, der er det politikk.
Stem Kystpartiet.

.

SØPPELMENNESKE

2009-05-30T00:00:00.000-07:00

***

Les om en verdiløs mann og hans gjerning.
Og gjør verden en tjeneste ved ditt selvmord du søppelmenneske.
Tau eller hagle fungerer best.

Vis meg hans bilde.
Og fortell meg hans navn.
Fortell meg gjerne hvor han bor.

***

DET ENKLE OG BILLIGE SELGER BEST

2009-05-15T10:00:00.000-07:00

Det meste av alt det stygge som ble sagt om kommunismen i Sovjetunionen var sant.

Og da Sovjetunionen ble oppløst, så fant mange russere ut ganske av seg sjøl at også det meste av alt det stygge som kommunistene hadde sagt om kapitalismen var sant.

Har du forstått dette, så har du forstått mye.
(Hva politikk angår)

Det er mye av det samme også innad i Norge.
Vi ser den samme kampen i miniatyr.

Det meste av alt det stygge som Fremskrittspartiet og Høire sier om AP og dets allierte er sant.
Og det meste av alt det stygge som AP og dets allierte sier om høirealliansen, det er også helt sant.

Vi fornuftens og moderasjonens dinosaurer; vi som ikke har tenkt å legge oss ned for å dø uten kraftig ordskifte til tross for at maktfolk flest vil kaldkvele bloggingen; vi får leve videre i håpet om at vi engang skal bli mange flere som innser realitetene, i både livet, og i politikken.

Og gi gjerne naturen en sjangse

.

SÅDAN ÄR KAPITALISMEN

2009-05-13T04:44:00.000-07:00

HAVETS RØVERE

2009-05-02T09:30:00.000-07:00

Mens raidene utenfor Somaliakysten får plenty av internasjonal oppmerksomhet på grunn av sin spektakulære og militære natur, så foregår en annen slags røvervirksomhet til havs i det stille.
Lite glamour og hoiing, lite skyting og halloi; men likevel fryktelig farlig.
Farlig for såvel naturen som økonomien; vårt felles anliggende.

Vi snakker da om dumping av avfall og gift, i sterkt varierende dødelighet.
Vi snakker dessuten også om piratfiske; og overfiske i utryddende fart.

Dessverre er altfor mange norske internasjonale "businessmenn" svært aktive i denne krigføringen, som er rettet i mot vårt felles skattkammer, havet.
Havet er vår evige venn, men havet er slett ikke udødelig.

Loretta Napoleoni har nettopp kommet ut med ei ny bok, der de skrekkelige tallene legges ut i all sin gru, og dette er slett ikke lystelig lesning for alle naturvenner.
Men fortrenging er og blir en infantil egenskap, så vi voksne folk må jo bare fortsette med å forholde oss til vitenskapen og de observerbare fakta.
Vi må rett og slett bare forholde oss til virkeligheten.
Virkeligheten forsvinner nemlig ikke, selv om vi lukker øynene aldri så mye.

Ironisk nok er fiskefeltene utenfor kysten til Somalia akkurat nå det stedet på jorda som er aller mest ødelagt av den internasjonale havmafia, og disse nypiratenes overfiske og giftdumping.
Dersom krigsskipene i fra USA og EU som nå ankommer Somalia gjør en god innsats der nede, bare for at det nevnte gulltørste røverskapet skal få lov til å gjenoppta sine tidligere bandittaktiviteter, så kunne de like godt latt det være.

På mange måter er giftpiratene og fiskeripiratene mye mer skadelige for naturen og det internasjonale samfunnet, enn det de somaliske kjeltringene i speedbåter noensinne kan bli.

.

MAYDAY

2009-05-01T00:00:00.000-07:00

Hvem kan ha vært på ferde her?
Kan det være folk flest?

*'^'*

DE TO HJUL AF STAAL

2009-04-27T03:33:00.000-07:00

De to hjul af staal har noe herlig Donald Duck-aktig over seg.
Bandet simpelthen nekter å gi opp, uansett dårlige odds.

Og pass deg for dræbersneglen.
Vær svært redd.

Mer musikk )))

.

YTRINGSFRIHET & BLOGGING

2009-04-25T13:13:00.000-07:00

Mange i skvaldreklassen går fortsatt rundt og tror at alle og enhver i Norge som opplever seg sensurert i media, og så protesterer mot dette, ikke har forstått forskjellen på trykkefrihet og trykkeplikt.
Jeg tror at denne sutrekoppen heller er en medieskapt myte.

Joda: Det blåsmirnoffdrikkende, rulletobakksrøykende, rasistiske bloggetrollet, som deretter sutrer patetisk om sensur når kommentarer slettes og innlegg refuseres, ja, det finnes nok det, men populasjonen er kraftig blåst opp i media.
Og dette skjer, mest sannsynlig, for slik å få alle dem som klager over sensuren til å framstå i ett grelt lys.

Akkurat som enhver avisredaksjon er i sin fulle juridiske rett til å ta aksjonærer og annonsørers parti i mot sånne som meg, Amos Keppler og Helge Samuelsen; og gjerne underslå kritikk rettet imot opsjoner, semikorrupsjon og helseskandaler i den anledning; så er vi andre i vår fulle juridiske rett til å påpeke at en bestemt sensurpolicy følges i det eller det mediet.
Eventuelt også oppfordre til boikott, med en begrunnelse.

Bloggportaler er også fri til å sensurere politisk på samme vis; og jeg er fri til å eventuelt kritisere dem for det, uten å få meningspolitiet på døra.
Dette er heller ikke sutring; så lenge det er fakta vi presenterer.

Og staten skal selvsagt ikke pålegge aviser eller bloggportaler noen ballanse i ordskiftet.
Men disse norske aviser og portaler burde da heller ikke motta noen pressestøtte i fra den samme staten.

Jeg skulle gjerne visst hvem som egentlig ikke forstår "den lille forskjellen" her.
Hvor er dette menneskehavet av sensursutrere som ikke skjønner at Norge har stor ytringsfrihet?
Jeg har hverken hørt eller sett noe særlig til dem; bortsett fra ymse kommentatorer med dårlig syntaks og gramatikk i Dagbladets kommentarfelt.

Jeg har derimot erfart at mange saklige, sindige og skvære folk blir sensurert både her og der.
Dette har selvsagt ikke noe med ytringsfrihet å gjøre, men usmakelig er det likevel.
Og jeg vil fortsette med å henge ut maktas æreløse og usportslige lakeier.

Pressestøtten bør helt vekk.
Avisene tar likevel storkapitalens parti gang på gang.
Så da kan jo storkapitalen sjøl få fø på avisene også.

Norske skattepenger trenger ikke å gå til aviser, som alltid tar samfunnstoppenes parti.
Samfunnstoppene er jo tross alt nullskatteytere.
Det er vi andre som sponser avisene.
Via skattetrykket.

Hva med en litt ny forståelse av begepet trykkefrihet?
Skattelette til alle, i samme størrelsesorden som pressestøtten?

Den intellektuelle redeligheten er nå å finne i bloggene.
Avisene er alltid kjøpt og betalt; de er alltid partiske.
Bloggene er det bare avogtil

.

FRED I VÅR TID

2009-04-21T09:30:00.000-07:00

Det er slett ingen "fred" å se å vår tid; faktisk er det langt igjen.
Om vi noensinne kommer der...jeg tviler.

Nå foregår det verste på Sri Lanka.

Gringobloggen har bakgrunnsstoffet.
Nettavisen har oppdateringen.

Jeg mangler faktisk ord.

AT DET VAR?

2009-04-17T06:30:00.000-07:00

En norsk soldat er blitt drept i Afghanistan.

Dette bør ikke komme som ei bombe på noen.

Vi er i krig.
Nasjonen Norge er i krig med Taliban i Afghanistan.

Krigen er æreløs og tricky.
Alt går ut på å vinne.
Taliban er verst.

Myndighetenes krokodilletårer er smakløse.
Som tidligere nevnt.

Aye

.

SJØRØVERI

2009-04-11T05:55:00.000-07:00

Pirater fortsetter med å fascinere oss, selv om mye av den glamouren som forbindes med sjørøveri nok aldri har vært til stede.
Piratene lever sitt eget liv; blandt annet i Disney.

Skulle du mot formodning være litt interessert i virkelighetens sjørøveri, så kan jeg anbefale boka Pirates med undertittelen Terror on the high seas from the caribbean to the south china sea av forfatteren David Cordingly.

Boka er både informativ og underholdende, men dessverre er den bare å få på engelsk.
Boka er ett stykke interessant historie, og putter piratene i sin rette kontekst.

Pirater må selvsagt ikke bare betraktes som kriminelle; dette er en moderne vrangforestilling.
Med sin militære utrustning og slagkraft kan ikke pirater uten videre overlates til politistyrker å hanskes med.
Pirater er, og har alltid vært, en militærmakt uten noen egen nasjon.
Pirater er militarisiske og kriminelle anarkister.

I det man fjerner idèen om pirater som borgere, og heller ser på dem som en krigførende fremmed makt, er piratproblemet nær en løsning.
Moderne marinestyrker er nemlig svært gode på å drepe på avstand.
Det er sånt militære driver med, ikke etterforsking.

Dersom stormaktene i verden blir enige om egne "motorveier" til havs, der transportskipene kan seile i fred, og småbåter ikke bare er forbudt, men er fritt vilt til å skyte i senk på avstand; gjerne i mørket ved hjelp av radarstyrte kanoner, så er sjørøveri utryddet for annen gang.

Slik ville man gjordt det i krig, og er ikke egentlig sjørøveri krig?

Når dette er sagt, så kan jeg ikke se hvorfor Norge skal delta i en krig som ikke angår oss.
Under unionen vår med Danmark seilte skipene under Dannebrog, og våre skip kjempet for andre skip som hadde vårt flagg.

Skip som seiler under utenlandsk flagg er irrelevante for Norge.
Om det eventuelt sitter en nullskatteyter i Haugesund og ruger på aksjer i ett kapret skip, så er dette strengt tatt helt irrelevant informasjon; da kun skip som fører norsk flagg og betaler skatt til fedrelandet er ekte norske skip.

Globaliseringsfundamentalistene kan jo for eksempel sjøl reise ned til piratene og ordne opp personlig; det finner jeg både rett og rimelig.
Det er jo globaliseringsfundamentalisters nye mantra at nasjonalstaten er død.

Liv og lære anyone?

FREMSKRITTSPARTIETS UNGDOM DISKUTERER KLIMAENDRINGENE

2009-04-09T00:00:00.000-07:00

Fremskrittspartiets Ungdom deltar aktivt i partiets diskusjonsmøte om klimaendringene i Strømstad.
Mange interessante observasjoner er tilkjennegitt der.

"Vi er stolte av dere alle sammen" sier Siv Jensen.
Jensen er leder i Fremskrittspartiet.

Livet er en fest, og fuglene kvitrer.

Og gjøken den sier ko-ko.

Jeg har talt )))

VI GNIKKER MED ISOPOREN

2009-04-07T10:30:00.000-07:00

Saker og ting har jo skjedd i det siste.
Slett ingen tvil om det du.

Så gi meg en ruglete pommes frites

Med litt blandings og litt thousand island

Så skal jeg knuse en blærumsoss

For deg min venn

For rutebi-hi-hiiilstasjonen

THE SECRET (2006)

2009-04-05T23:55:00.000-07:00

Forfatter: Rhonda Byrne på Atria Books.

Plott: Fordi du fortjener det.

Råd: Nei.

Denne boka er selveste essensen av all new age og hippiefilosofi.
Kortversjonen av innholdet er at du alltid fortjener det du får.

Har du det bedritent og forjævlig, ja, så skyldes dette feil tankegang hos deg sjøl; og ikke for eksempel at du ble utsatt for giftige kjemikalier på jobb fordi overklassen og den øvre middelklasse sikret sitt aksjeutbytte ved å spare inn på bedriftens HMS budsjett.

Ikke uventet så ble dette budskapet ufattelig kjempepopulært nettopp blandt overklassen og den øvre middelklasse; ja huhei som boka solgte du.
Glamour og new age i uskjønn forening.

Så hvis du sitter i ei sweatshop og jobber hele dagen lang med bajonetten i ryggen, og belønningen for ditt strev er ei skål med ris og en omgang juling; så glem nå endelig ikke at dette skjer fordi du fortjener det.

Og dette innlegget skulle egentlig postes litt senere.
Gjøres litt mer gjennomtenkt, liksom.

Men mener du ikke at Dagbladet for en gangs skyld faktisk kom foran?

SERENITY (Joss Whedon 2005)

2009-04-02T04:44:00.000-07:00

Det kan virke slik for meg som om hvert tiår bare klarer å komme opp med en skikkelig god science fiction film.

1980-tallet hadde sin Blade Runner.

1990-tallet hadde sin 5.Element.

Og double-0-behave-årene har sin Serenity.

Filmen ble, som Blade Runner, labert mottat i sin samtid.

Den kjølige mottakelsen skjedde nok sikkert på grunn av at budskapet i filmen kolliderte helt fundamentalt med tidsånden i samfunnet på det tidspunktet filmen kom ut.
Filmen kom ut midt i "The War on terror" i USA.

Som i fremtidsfilmer flest, har menneskene også i denne kunstnerskapte verdenen allerede kolonisert verdensrommet, og menneskeheten bebor mange planeter. Dette mektige imperiet blir styrt av Alliansen, eller Alliance på engelsk, som har tatt makten med tvang; og slett ikke uten sterk motstand fra mer liberale og frihetsglade krefter.

Alliansen er ikke som slike imperier flest er på film: ondsinnede og nermest besatte.
Alliansen fremstår mer som en slags intergalaktiske amerikanske republikanere: paternalistiske, pietistiske, dypt etiske, og fryktelig umyndiggjørende.
Se for dere Dagfinn Høybråten i kombinasjon med Georg Walker Bush og Margareth Thatcher, så tar dere snart tegningen.

Alliansen vil så veldig gjerne ha en verden helt uten synd og aggresjon, så derfor begynner de med eksperimentering på mennesker og natur på den isolerte planeten Miranda. Her slipper man et dop løs på folket, som skal gjøre arbeiderne mer ydmyke, mindre aggresive, og mer flittige som tjenere. Prosjektet til lederskapet ender så med at hele planeten dør av manglende livsgnist, utenom 0.1% av folket der. De overlevende blir ekstremt aggressive og hevngjerrige: The Reavers, sadistiske kannibaler og massemordere.

Lederskapet reagerer som ledere flest alltid har gjordt: De gir slett ikke opp selve den dårlige idèen, men tenker at neste gang får vi det bedre til. Og, selvsagt, må sporene etter fadesen skjermes, og de som vet noe om saken må "fjernes" fra offentligheten.

Jobben med å fjerne spor gis til "The Operative" - tidenes mest skremmende filmskurk.
The Operative er ingen lallende gal splattermorder, men han er en vennlig og empatisk massemorder; som effektivt dreper deg med den største selvrettferdighet og moralisme.

Jenta River har mistet all sin hukommelse, også om hvorfor hun behersker avansert kampteknikk.
Hun og broren hennes er på flukt, og siden hun muligens kan huske noe fra katastrofen på planeten Miranda, er Alliansen svært interessert i å få fanget eller drept henne.

Under flukten slår hun og broren følge med Kaptein Mal og hans rompirater.
Broren hennes er nemlig lege, og en gjeng røvere kan alltids ha bruk for en medic.
Og snart er The Operative hakk i hæl på piratene.

Som sagt: Filmen kolliderte frontalt med tidsånden da den ble utgitt.
Jeg har likevel stor tro på at denne filmen vil bli en klassiker etterhvert.

Se den. Filmen anbefales.

Og den er aktuell som aldri før.

RØVERØKONOMIEN (2008)

2009-04-01T04:44:00.000-07:00

Forfatter: Loretta Napoleoni på Spartacus forlag.

Plott: Handler om det gangstersamfunnet som vi har i dag.

Råd: Anbefales.

Ja så slår vi oss på litteraturkritikken også; for vi bloggere mangler jo skam i livet, det har både klokefolket og flinkefolket sagt.

Mediasamfunnets kloakk taler; folket lytter?

Jeg lurte lenge på om jeg bare skulle "holde hemmelig" alt det gode bloggematerialet i boka, og så erobre meg posisjonen som landets klokeste og mest observante blogger gjennom å hente fram stoffet med mine egne ord.

Jeg er flink til å formulere andres tanker med mine egne ord ser du, veldig flink.

Men stoltheten til mitt store ego får heller vike denne ene gangen, da min vrede mot verdens urettferdighet er enda større.

Bare les denne boka; den er faktisk skrevet i bloggs form.

Språket er enkelt, men ikke infantilt.

Forfatteren er tydelig, lik oss samfunnsbloggere; og hun er mer opptatt av å formidle et budskap enn av å glitre med sitt ego i kaudervelske fremmedord.

Hun er god, den dama, og så ulik skvaldreklassen som tenkes kan.

Thomas Hylland Eriksen, den påfuglen, eller Ari Behn for that matter, kunne aldri...repetèrer aldri...skrevet noe så bra som dette.

Dette er litteratur med mening i, og det i det såkalte Hamsunåret.

Ikke forstår jeg hvorfor denne übernazi Knut Hamsun skal få statuer og hedres.

Er det snik-nazifisering på gang? Nok om det.

Loretta Napoleoni setter ord på alt det som jeg forgjeves har prøvd å si, uten å helt få dette til.

Og hun bruker mange konkrete eksempler; her er der ikke mye abstrakt Dag Solstad sludder nei.

Forfatteren beviser hva intellektuelle kunne ha vært for fattigfolket, dersom de ikke (nesten) alle sammen var druknet og fortapte i sitt eget speilbilde og superego.

Fra horeri ved grensen mellom Tsjekkia og Tyskland; og mafia i hennes hjemland Italia; til sjørøveri i Nordsjøen, etablerer hun en imponerende satire over korrupsjon og "foretningsteft" i den moderne verden.

Her er der barneslaver som graver gull i Kongo, eller i nettunivers som «World of Warcraft».

Her er sigarett-narko-og menneskesmugling; i symbiose med en amoralsk røverkapitalisme der fravær av politikk og kontroll har gitt globaliseringens «røvere» tilnærmet fritt spillerom.

Der er altså mye graps som "folk flest" i all sin bekvemmelighet forblir uvitende om.

Dette fordi de er fanget i «markedsmatrisen», argumenterer forfatteren overbevisende, ved å henvise til filmen «The Matrix» og nettet av illusjoner vi veves inn i.

Hun moraliserer ikke; men påviser hele systemfeilen.

Røvere er røvere, men de møter heller ikke noen effektiv motstand; fra en politikerklasse som nå later til å ha overlatt nesten alt til "markedet" å ordne opp i.

Forfatteren gir en glimrende analyse av status quo nå ved utgangen av double-o-behave årene; og hun leverer et fint stykke samtidshistorie fra tiden vi har hatt siden murens fall og Sovjetunionens oppløsning.

Spesielt tilhengerne til markedsfundamentalismen burde lese denne boka.

(Det gjør de nok aldri)

Markedsfundamentalismen er bløende og døende, men noen har enda ikke forstått såpass.

Jeg launcher innlegget på 1. April.

All fools day.

NYTALE

2009-03-16T00:00:00.000-07:00

Den moderate sosialisten George Orwell (sånne som Stalin hengte) var, som seg hør og bør for ekte mannfolk i hans samtid, i Spania og skjøt på fascistene til Franco på vegne av den legitime regjeringen.
Der fikk den kommende mesterforfatteren følingen med ett nytt fenomèn, som han senere døpte om til nytale; eller newspeak på hans eget morsmål engelsk.

Nytale som språkvåpen overdrives kraftig i hans storverk 1984 - slik at poenget skal hamres inn med storslegge; og poenget gikk faktisk inn i almennheten.
Begrepene 1984 og Big Brother har nå blitt synonyme med overvåking og diktatur.
Boka 1984 kan ikke anbefales sterkt nok.
1984 er en sterk advarsel eller ei god oppskrift på plutokratisk makt; alt etter ditt eget ståsted.

Nytalen er fascismens pustende blader; er det som gir ugrasset liv og vekst.
Alle skal lære seg å dra kjensel på samfunnsfiender ved at disse ikke bruker godkjent språkkode i det de måtte ha å melde.
Nytale brukes selvsagt av mange som ikke er fascister også; da som ett middel til å gjenkjenne de uinnvidde i det lukkede selskap.
Men når du hører nytalen brukt i kombinasjon med en sterk fascinasjon for en tapt gullalder, og vektlegging av ens egen offerrolle; se da bør iallefall varsellampa lyse klart.
Fascisme bør selvsagt ikke brukes som ett vanlig skjellsord på alt man personlig misliker, men litt vaktsomhet er absolutt på sin plass.

Ett godt eksempel på en moderne nytale er etter min mening det norske nyordet beriker.
En beriker er selvsagt en innvandrer, og ordet brukes konsekvent bare i bestemte miljø.
En beriker driver alltid med beriking; og er ment som en ironisk og fiendtlig kommentar til at innvandrere er en berikelse for landet vårt.
Ofte vil de samme miljøene legge til at de håper kvinnelige politikere på venstresiden sjøl blir beriket i den nermeste framtid.
Ordet landssviker brukes konsekvent av de samme miljøene, da for å benevne mennesker som befinner seg til venstre for Demokratene og Kvit Valgallianse.

Fascismens blomster er aller lettest å kjenne igjen.
Blomstene er krig, rasehat og død.
Hver gang.

Jens Stoltenberg fyller år i dag.
Min gave til ham er å tilby min veiledning.
Jeg er en god veileder.

Bjellesauen spør ikke flertallet om veien.
Flertallet følger etter bjellesauen, dersom de vet sitt eget beste.

NORGES OVEROPPHETEDE ØKONOMI: HVOR BLE DEN AV I ALT MYLDERET?

2009-03-03T03:33:00.002-08:00

Våre selverklærte økonomiske "eksperter" de skvaldret så veldig nylig i vei om en overopphetet norsk økonomi; der det var livsviktig for land og folk å få tynt ut den såkalte restarbeidsevnen i fra alle sjuke nordmenn.

Her skulle jo sjuke folk ut av heimen og rullestolen, og vekk fra krykkene; ut å plukke søppel, ut å plukke blåbær; whattever som Pølse-Hansen trengte dem til.

Nå er superdepresjonen her, og det uten at "ekspertene" våre på noe tidspunkt så den komme; og mange arbeidsvante og friske nordmenn står nå i arbeidsledighetskø og tvinner tommeltottene.

Betyr dette at sjuke folk igjen kan få lov til å være i fred i Norge?

Eller skal Stoltenbergalliansen fortsatt få plage de sjuke i landet?

Bare av prinsipp?

FREMSKRITTSPARTIET ERKLÆRER HELLIG KRIG MOT MODERASJONEN I NORGE

2009-02-22T02:22:00.000-08:00

Fremskrittspartiets formann Siv Jensen advarer nå i mot det hun sjøl kaller for den pågående snikislamiseringen av Norge.

— Det må vi sette en stopper for. Hvis FRP får fornye Norge, er det norsk lov og norsk styresett som skal gjelde. Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper, slo hun fast i sin tale til landsstyret i dag.

Hun tegnet et dystert bilde av hva som vil skje dersom man tillater særbehandling i landet.
Hun viste til Malmö der svensk lov, ifølge Jensen that is, er erstattet av Sharia-lovgiving i deler av byen; og hvor svensk politi visstnok knapt våger seg inn i enkelte bydeler.

— Dette er ikke skremselspropaganda. Dette er en hverdag som ikke får komme til Oslo, sa Jensen.

Bakgrunnen for partiformannens utspill er den mye omtalte hijabsaken, og krav fra islamske grupper om sin egen islamske undervisning og om sin egen islamske mat i norske fengsler.
Hun tok også for seg regjeringens forsøk på å begrense mulighetene til religionskritikk.
Jensen sa videre at hijab som en del av politiuniformen, ikke har noe med religionsfrihet å gjøre.

(Hva skulle det ellers ha med å gjøre?)

— Det uniformerte Norge må ikke legge forholdene til rette for den enkeltes tro, konstaterte hun.

Siv Jensen benyttet også anledningen til å beskylde regjeringen for å ha fjernet seg fra folks hverdag.
Hun lover andre boller dersom FRP kommer til makten.

— Hver eneste dag fram til September skal vi minne Jens om alle løftene hans som regjering har brutt. Regjeringen har distansert seg fra hverdagen til folk flest, sa hun.

— Frp skal sette ord på hverdagen og fornye Norge. Vi er villig til å gjøre andre ting enn det regjering etter regjering har gjort tidligere og hvor det er vanskelig å få øye på noen forskjell. Målet er å komme i regjering og gjøre hverdagen enklere for folk flest, avsluttet partiformannen.

Hun tok så opp eldreomsorgen, helsevesenet, rusomsorgen og veiutbyggingen, og andre områder der hun mener at regjeringen har sviktet.

Det alvorligste angrepet ble likevel rettet mot det Siv Jensen kaller for «SVs moderne skole».

Hun sa at SV-skolen fører til en rotløs skolehverdag, der elevene ikke vet hvor de skal være fra den ene timen til den andre.

— Vi må legge bort den eksperimentelle skolegreia SV har drevet med i over tre år. Det er bare pugging som gjelder, sa Jensen.

Frp-formannen vil innføre en skole som går tilbake til trygge rammer og klasserom, og en skole der lærerne har autoritet.
Verstingene vil hun rett og slett bare fjerne fra klasserommene.

(Kilde: NTB & NRK)

Vi kan med andre ord nå snakke om en ren krigserklæring fra Fremskrittspartiet, rettet i mot hele det moderate Norge; dette fra ei dame som tar mål av seg til å bli den nye sheriffen i byen.

Ble det kanskje litt for mye ildvann på Sheriff Harry i Durango?

FASCISMENS DYPE RØTTER

2009-02-02T02:22:00.001-08:00

Benito Mussolini har fått den tvilsomme æren av å ha skapt fascismen.
Dette er nok å overvurdere den operetteaktige bavianen svært mye.
Mussolinis fremste bidrag til fascismen var å komme opp med selve navnet; alt det andre var på plass i fra gammelt av.

Ur-fascismen oppstod cirka 300 år før Kristi fødsel i romerriket; og da som en lokal og primitiv tradisjonskultus i sterk opposisjon til den greske rasjonalismen.
Grekerne ga romerne hodepine med all sin respektløse omgang med "de evige sannheter" og grekerne skapte også ubehagelige følelser (som tvil og forvirring) hos romerne, med all den plagsomme filosofien og matematikken sin.
Romerne vurderte selvstendig tenking som noe nølende og svakt; og ikke som en syssel verdig ett tappert krigerfolk som dem.
Romerne mente derfor at ytringsfrihet, demokrati, og nytenking var både provoserende og unødvendig.

Selve ordet fascisme kommer av det latinske fascis som betyr "bunt" - noe sammenbuntet.
Ordet ble brukt fra før-romersk tid som betegnelse på ei kølle laget av flere sammenflettede barkestrimler i fra bjerk.
Disse våpnene var mye mer pålitelige enn ei vanlig treklubbe, som gjerne brakk i kamp.
Romerne fant ut at fascene ble enda mer effektive når de ble utstyrt med økseblad, og romerne valgte ut fascen som sitt symbol på statsmakten.
I fredstid uten øks; da slo romerne opposisjonen ned.
I krigstid med øks; da slo romerne folk skvett ihjel.
Selv det norske politiet har fascen som symbol.

Mussolini erklærte sjøl at fascismen var reaksjonær.
For ham var ikke reaksjonær et skjellsord.
Fascismen var umoderne allerede for 2300 år siden da den ble født.

Il Duce ledet en bakstreversk reaksjon på liberalisme, sosialisme, demokrati og individualisme.
Som Benito sjøl sa det: "Den fascistiske stat er altomfattende; utenfor denne kan hverken menneskelige eller åndelige verdier eksistere; langt mindre ha noen verdi."

Under en sånn inspirasjon og overbevisning blir sensur helt logisk.
Snart brennes bøkene på bålet; og folk bør ikke føle seg altfor trygge de heller.
Fascismen hater alltid annerledesheten.
Både før og nå.

Fascismen er den enfoldige manns hevn mot "de smarte" som alltid vinner alle diskusjonene.
Fascisten taper kanskje diskusjonene; men du verden så flink han er til å slå folk i hodet med øks.

En nyere variant )))

SUPERDEPRESJONEN

2009-01-28T07:50:00.000-08:00

Etter septemberkrakket i 2008 ble det stadig verre og verre for markedsfundamentalismens ridderskap (i både politikken og i media) å fortrenge virkelighetens fakta.

Ingen findress og snerpemunn, ingen fremmedord og kongelige selvtildelte ordener og medaljer kan lenger skjule at det vi her snakker om er et infantilt nasjonalt lederskap; forkledt som voksne.

Sånn går det når land og folk opphøyer grådighet og svindel til den nye religion; og vi velger oss selveste hantikka som det nye nasjonaldyret til å pynte opp Stortinget med.

STOLTENBERGALLIANSEN MÅ SENKES

2009-01-24T08:00:00.000-08:00

(Det har aldri vært hverken lett eller populært å være den moderate)

Først har vi alle de norske høyrepartiene (fri og bevare) som må totalforkastes som irrasjonelle og bakstreverske; da gårsdagens løsninger har vist seg i praksis å slett ikke være bærekraftige på en lengre sikt.

* Det ytterste ytre styrbord

* Fremskrittspartiet

* Kristelig Folkeparti

* Høyre

Når vi nå går inn i en global økonomisk superdepresjon, som dessuten er skapt ene og alene av den rikmannspolitikken som disse partiene i årevis har lovprist, ja, så gir vel egentlig konklusjonene seg sjøl hva disse partiene angår.

For veik for veik og alt det der.

Så har vi Stoltenbergalliansen; den må også felles pronto.
Fordi de fortjener det.

Stoltenbergalliansen består nok av mye mer moderate parti enn den forrige regjeringen; men regjeringspartiene holder likevel ikke mål.
Lederskap på autopilot er ikke godt nok.

Ikke i Norge 2009.

Stoltenbergalliansen har uthulet ytringsfriheten i Norge over lang tid nå, og hva som verre er: Regjeringen har ikke vist tilstrekkelig og akseptabel styrke i forholdet vårt til EU.
Datalagringsdirektivet til EU skal forkastes høglytt i svulstige og musikalske ordelag; hvilket regjeringen Stoltenberg har feilet så sørgelig i å gjøre.

Superdepresjonen må tas alvorlig.

Jeg er heller ikke begeistret for regjeringens finansiering av Hamas, og med det Hamas gjerning.
Og superdepresjonen tas heller ikke alvorlig nok av den sittende regjeringen.
Til slutt feiler regjeringen grovt i kriminalpolitikken, i miljøpolitikken, og i integreringspolitikken.

* Arbeiderpartiet

* Senterpartiet

* SV

Det vil være i strid med min kristne tro å forbanne dem alle, men å høflig oppfordre velgermassen i Norge til å heller velge seg et anstendig parti å stemme på; se det burde kunne være innenfor de kristne rammer.

Tilbake står de 10 anstendige norske partiene.
Der burde det kunne finnes noe for enhver smak.

KARL MARX & KAPITALEN

2009-01-13T13:13:00.000-08:00

Ingen bokverk har betydd mer for meg enn Kapitalen skrevet av økonomen Karl Marx.
Ikke i den forstand at jeg uten forbehold vil "anbefale" noen å lese denne serien, for Marx har ikke så veldig stor underholdningsverdi; sånn rent umiddelbart.
Men et større analytisk tallent enn Karl Marx på fagfeltet økonomi finnes ikke; og dette inkluderer geniale Adam Smith.
Interesserer man seg for økonomi, ja, så finnes der ingen anstendig vei utenom det å piske seg sjøl gjennom alle bindene i Das Kapital.
Karl Marx er en gigantisk analysator.

Språket er gammelmodig og tungvint; Marx skriver ikke poesi akkurat.
Matematikken er knappest til å holde ut; og terpet inn med tysk grundighet.
Det er traurig, jeg vil nesten si slitsomt, å lese Karl Marx; men innimellom kommer små åpenbaringer som gjør det verdt å fortsette videre.
Marx beviser nemlig sine standpunkt hele tiden; han er en typisk vitenskapsmann.
Kallemann driver ikke med føleri; han argumenterer saklig.

Karl Marx viser oss klart hvordan kapitalismen ikke er bærekraftig på lang sikt.
Og gang på gang opp gjennom historien får han rett; igjen og igjen.
Septemberkrakket 2008 er bare starten på en ny slik runde.

Dagbladet liker ikke meg, og jeg liker ikke Dagbladet.
Dette forhindrer meg dog ikke i å bruke Dagbladets reportasjer når jeg finner det opportunt.
Noen av reportasjene til Dagbladet er faktisk fremdeles gode; som verdige og vemodige skygger av gammel og fortapt storhet; nesten som Wien og London.
Astrid Meland lager for eksempel forseggjordte innspill.

Astrid Meland laget en fin oversikt over The Panic of 1873 som likner på den såkalte "finanskrisa" som skvaldreklassen har døpt Septemberkrakket 2008 om til.
Selv foreslår jeg Superdepresjonen, men whattever.
Ettersom arbeidet med 1873 er bra, har jeg ingenting å tilføre.

The Panic of 1873 )))

Alt sammen i 1873 sammenfaller eksakt med Karl Marx kalkuleringer; og sånn vil det bli også i den store depresjonen som nå er på vei.

Ved det forrige "nestensammenbruddet" i 1873 så berget de kapitalistiske nasjonene sitt system og sin overklasse med hjelp av en brutal og voldelig imperialisme; og i tiden fram til århundreskiftet, så underlegger disse imperiene seg nesten hele den vide verden med tvang og makt.
Dette er mulig på grunn av imperienes våpentekniske og industrielle overlegenhet.
Moderne våpenmakt feier effektivt vekk all motstand; gjerne i fra motstandere med en teknologi hentet i fra Napoleonskrigenes tid.

Slik er ikke situasjonen i dag; oddsene er mye jevnere på slagmarken.
Det blir ikke lett for noen nasjon å gjenta "løsningen" etter 1873 denne gangen.
Kanskje noen land vil forsøke seg, men lett får de det ikke.

Om imperialismen )))

Karl Marx hadde selvsagt ingen forutsetninger for å kunne forutse at vesten skulle vinne så lett den gangen; men hans advarsel om at kapitalismen ikke er bærekraftig var likevel helt korrekt.
Nå vinner han den idèhistoriske kampen på overtid; lik et flosshattkledd spøkelse som ler rått i sin grav, mens kapitalistene piler rundt som forskremte små mus.
Markedsfundamentalismen vil falle grundig denne gangen; det er kun et spørsmål om tid.
Det nytter ikke å tviholde på sin seteplass i et synkende skip.

Som innlegget Africa Calling så syrlig påpeker: Markedsfundamentalismen har kun fått utsatt sitt uunngåelige nederlag ved hjelp av å få industrialisert Asia, men nå er det bare Afrika som gjenstår uindustrialisert; og good luck med det prosjektet for den som vil prøve seg.
Og selv om en industrialisering av Afrika mot formodning skulle lykkes ved hjelp av stor dyktighet, så vil også dette bare føre til en relativt kortvarig utsettelse av sammenbruddet.

Fakta kan ikke diskuteres.
Fakta bare er.

LOOK TO HAUGESUND

2009-01-10T10:00:00.000-08:00

Med Hanne Krogh som et hederlig unntak, så har det kommet fint lite sexy i fra Haugesund.
Denne ørlille flekken av en vestlandsby flommer over av både narkotika og sosiale problemer.
Store deler av byen ser ut som slike slumstrøk vi nordmenn gjerne forbinder med utlandet.
Man må faktisk nesten bare se det sjøl for å tro det, så ille og så skammelig er det.
Og det brenner faktisk ofte i Haugesund.

Men hvor er media?
Og hvor er Haugesundsbloggerne?

Selv om jeg har vokst opp der sjøl, så har jeg likevel aldri riktig forstått meg på haugalendingene.
Haugesund (og forsåvidt nabokommunene med) styres av et slags merkelig skipperlue-høire.
Ytre sett preges lederskapet av folkelighet og charme; innholdet i politikken er innbarket og ramsalt ytre høyrepolitikk.

Hvor lenge vil disse typiske konkurskommunenes lederskap, som kommunestyret i Haugesund er et godt og typisk eksempel på, kunne flyte videre på vestlendingenes manglende politiske modenhet?

Jeg er svært usikker på svaret; det ytre høire sitter tilsynelatende fjellstøtt i salen fremdeles.
Enten det, eller så foregår der et ganske utstrakt valgfusk på haugalandet.
Haugaland er jo beryktet for sin utbredte semikorrupsjon.
Venner gjør tjenester; loven ser en annen vei.
Alle de "fine" folka sitter i losjen.
Og forfallet sprer seg.

Videre bor alle de rike folka i sine egne bydeler i Haugesund.
Og noen steder i denne ørlille byen, har faktisk de kriminelle elementene overtatt styringen totalt.
Haugesund er preget av ekstreme klasseskiller og stor sosial nød.
Og segregering er negativt for folkehelsen.

Fakta kan ikke diskuteres.
Fakta bare er.

Kanskje haugalendingene fortsatt klamrer seg fast til den døende markedsfundamentalismen?
Kanskje haugalendingene har blitt underkuede og apatiske?
Jeg kan virkelig ikke svare på hvorfor haugalendingene fortsetter på høirekursen.
Jeg bare registrerer fakta.

Hva jeg kan si helt sikkert, er at svært få norske kommuner trenger den politiske moderasjonen mer enn gode gamle Haugesund; og gjerne resten av haugalandet med.
Sant å si, så synes jeg vel at hele vestlandet kunne trenge sårt til litt politisk moderasjon.

Og den politiske moderasjonen i Norge er de følgende parti:

Godt valgår alle sammen; og husk at nettopp din stemme betyr mye.

La aldri noen i skvaldreklassen få innbille deg noe annet.

Som Bjørn Eidsvåg synger: En dag skal rettferdigheten seire.

Kanskje også rettferdigheten for de fattige i landet?

ISRAEL

2009-01-01T01:11:00.000-08:00

Fakta om Israel

Totalt areal: 20 770 km2

Fakta om Trøndelag fylke

Total areal: 41 263 km2

Israel er et demokratisk land, som er opprettet av FN og omgitt av hele den muslimske verden.

Israel er omringet av nasjoner som fra det øverste politiske hold uttaler at de vil føre krig mot landet til Israel er totalt utslettet, opphører med å eksistere, og fjernes i fra verdenskartet.

Jeg forstår det slik at de norske media er partiske i denne konflikten alle sammen uten noe unntak, og media er derfor slik jeg ser det totalt utroverdige pr. definisjon; for krigens første offer er alltid sannheten.

Jeg innser derfor at jeg må sette meg bedre inn i denne problemstillingen.

Men hvorfor stikker den muslimske verden fingrene sine inn i dette illsinte vepsebolet gang på gang på gang på gang på gang på gang?

Alle vet jo at vepsene stikker.

Alle vet jo at Israel bomber.

Hold fred med naboene dine, så blir det gjerne fred i heimen også.

Det enkle er ofte det beste.

Den indiske motstandsmannen og selvstendighetsaktivisten Mahatma Gandhi forsto godt at en militær seier over det britiske imperiet var en umulighet; og hans taktikk med ikke-voldelige aksjoner som rammet Storbritannia både moralsk og økonomisk, var den eneste farbare veien til et fritt og selvstyrt India.

Hvorfor forstår ikke Hamas at rakettangrepene deres kun er et skudd i egen fot?

Er Hamas imbesile?

FRANZ JOSEPH HERMANN MICHAEL MARIA VON PAPEN

2008-12-24T00:00:00.000-08:00

Han ble født 29. Oktober 1879 i en steinrik og katolsk adelsfamilie i Westfalen som sønn av en godseier, og Franz Joseph Hermann Michael Maria Von Papen var hans navn.

Etter en militær utdannelse som kavallerioffiser begynte Von Papen på en diplomatisk løpebane som tysk militærattaché ved ambassadene i Washington og Mexico.

Under den store europakrigen var han først bataljonssjef ved vestfronten, og senere var han generalstabsoffiser i Forasia, og deretter var han major i den tyrkiske armeen i Palestina.

Han tok avskjed i fra militæret som oberstløytnant i 1919, og han begynte etterpå heller med å engasjere seg i politikk og konservative herreklubber.

Fra 1920-1928 og 1930-1932 var den stolte og konservative høiremanden medlem av det preussiske parlamentet for det Katolske Sentrumspartiet; hvor dagens mann tilhørte den monarkistiske høyrevingen.

Adels-og-høiremanden var fra 30. Januar 1933 til 1. Juli 1934 visekansler i Adolf Hitlers første tyske regjering.

Som høiremænder flest tok Von Papen det som en absolutt selvfølge at overklassens dannelse og manèrer skulle ha en slags magisk og siviliserende effekt på den irrasjonelle bøllekulturen på ytre høire fløy.

Von Papen tok svært svært feil.

Franz Joseph Hermann Michael Maria Von Papen var en erkekatolsk og konservativ adels-og-høiremand.
Akkurat det bør der ikke være noen som helst tvil om.

Og han trodde som høiremænder flest at landets ytre høyre kunne styres og temmes.

Han trodde feil.

Dessverre.

Og sånn var den historien.

RØDE KHMER

2008-11-02T02:11:00.000-08:00

Organisasjonen Røde Khmer var under hele sin gjerning i klammeri med kommunistregjeringen i Vietnam.

Lederskapet i Vietnam bestod nemlig av normale mennesker, mens Røde Khmer på godt norsk var splitter pine gale.

Vietnameserne forstod dette svært godt, men USA ga faktisk stor støtte til Røde Khmer; dette utelukkende basert på prinsippet om at min fiendes fiende er min venn.

Så feil kan man altså ta.

Av en eller annen merkelig grunn har Vietnam og Rød Valgallianse blitt sittende igjen med svarteper etter Røde Khmers myrderier i Kambodia; og dette skjedde faktisk til tross for det ubestridelige fakta at det var ingen andre enn selveste det "slemme" og "røde" Vietnam som gjorde ende på Røde Khmers redselsregime.

Jeg luuurer på om media kan ha noe med det å gjøre?

Hva tror du?

Pärleporten, Totta Näslund

SOSIALISTISK VENSTREPARTI: IKKE AKKURAT DEN RØDE FARE

2008-10-10T10:10:00.000-07:00

Alle politiske parti i Norge legger seg erfaringsmessig til en praktisk politikk som befinner seg atskillig til høyre for hva partienes retorikk skulle tilsi.

Sosialistisk Venstreparti er i så måte ikke noe unntak fra regelen.

Akkurat som Arbeiderpartiet er Norges egentlige sosialliberalistiske parti, så er videre SV landets egentlige sosialdemokratiske parti; når vi da holder de uetablerte minipartiene utenfor diskusjonen vel og merke.

SV kommer etter all sannsynlighet til å bli straffet av sine egne kjernevelgere ved det neste stortingsvalget, og strengt tatt så har dette partiet fortjent straffen også.

Stoltenbergalliansens politikk smaker bittert av klassesvik.

Norges egentlige sosialistiske parti Rødt vil antageligvis overta mange tidligere SV-stemmer.

I Norge er alle seriøse politikere tilhengere av demokrati.

Kun bygdeorginaler og maktglade tullebukker vil ha diktatur i landet.

Sosialistisk Venstreparti minner meg i retorikken mye om Einar Gerhardsen og hans demokratiske styre.

SV er egentlig norske sosialdemokrater.

De også.

Statsbudsjettet 2008 er langt i fra det verste budsjettet jeg har sett.

Alle budsjettene til ex-statsminister Kjell Magne Bondevik var verre.

Alle de foregående budsjettene til Jens Stoltenberg var også verre enn budsjettet 2008.

Men sosialisme er dette ikke; kun typisk defensivt og grått sosialdemokrati.

Statsbudsjettet 2008 )))

ARBEIDERPARTIET: GOLIAT SLITER

2008-10-04T04:44:00.000-07:00

Arbeiderpartiet: Smak på navnet.

For ett vakkert og talende navn det er; og så sårt og intenst Norge kunne trengt ett politisk parti som brydde seg om det norske arbeiderfolkets interesser.

Merkelig nok har vi i Norge ikke lenger ett eneste etablert politisk parti som er merkbart opptatt av hvordan den arbeidende kvinne og mann egentlig har det i landet vårt; eller ett eneste etablert parti som på noe som helst vis er synlig opptatt av hva arbeiderfolket måtte mene om det ene eller det andre.

Vi ser at skvaldreklassen gjør sitt aller beste for å stigmatisere den norske arbeiderklassens personlige vaner og deres hverdagslige bekymringer; og der jobbes nå videre intenst og inderlig fra øvrighetens side med det å få sabotert arbeiderklassens kanskje fremste kommunikasjonskanal, som er bloggingen.

Den stadig mer marginaliserte norske arbeiderklassen reagerer nå omtrent som urbefolkninger flest i verden: med sinne og bitterhet.

Når man er bitter og sint er ikke alltid det rasjonelle den mest påfallende egenskap vi utviser i tanke og handling.

Sånn er det bare med den saken.

Arbeiderpartiet virker anno 2008 mest opptatt av utenrikspolitikk og velferden for arbeiderklassen globalt; noe som absolutt er en edel tanke men likevel en heller lite egnet strategi til å skaffe partiet nye velgere.

Alle korrupsjonsskandalene vi har erfart opp gjennom årene i U-hjelpen generelt, men kanskje aller mest den offentlige fortielsen og hemmeligholdelsen av de nevnte skandalene, har bidratt til at å kjempe politisk for økt U-hjelp ikke lenger er en vinnersak for AP nå; men heller er blitt til det stikk motsatte.

Mislykket U-hjelp og forsøk på hemmeligholdelse av mislykket U-hjelp kan faktisk ikke skyldes på Fremskrittspartiet.

Dette forstår arbeiderfolket, selv om skvaldreklassen ikke gjør det.

Knefall for terrorisme og selvforherligende verbal glansvask har heller ikke skaffet AP nye venner iblandt arbeiderklassen.

Dette er en hån mot arbeiderklassens intelligens.

Stoltenberg-alliansen har hittil gjordt fint lite i retning av å gjøre ende på den typisk norske semi-korrupsjonen og dette fakta har heller ikke gått arbeiderklassen hus forbi.

De rike er rikere nå enn under selveste Kjell Magne Bondeviks høirestyre; og undersøk gjerne selv om denne påstanden medfører riktighet.

Er dette fakta eller fiksjon? Jeg kjenner meg på sikker grunn.

Kristenmannsterging har nok heller ikke skaffet AP mange nye venner.

Det er all mulig grunn til å advare mot den stadig voksende fremmedfrykten i landet vårt; men denne ytterst irrasjonelle frykten dempes slett ikke ved å gjøre Norge om til en internasjonal fristad for alle verdens frittgående voldsmenn, allverdens krigsforbrytere og andre kriminelle.

Arbeiderpartiet har videre (tilsynelatende over lengre tid) "kjøpt" absolutt alle de "økonomiske" argumentene til finansoligarkene på billigsalg; og selv etter Septemberkrakket 2008 ser vi i AP en svært så liten (eller kanskje fraværende) ydmykhet i forhold til de åpenbare feilgrep som er gjordt.

Mener AP-eliten fortsatt at veien å gå til en sunn norsk verdiskaping er å pøse skattepengene våre ut i millionbonuser og millionopsjoner til næringslivets topplederskap?

Slik at disse "geniale" gutter kan singlehandedly raising the economy?

Den oppgitte trettheten og bitterheten vi nå erfarer iblandt Norges arbeidende befolkning, kan ved neste stortingsvalg gi seg utslag i tidenes høyrebølge; noe jeg finner det alldeles tragikomisk å se.

Arbeiderklassen vil straffe Arbeiderpartiet med å skyte seg sjøl i foten.

Bitterheten fanges godt opp av Frode Larsen i minipartiet Sosialdemokratene.

Stem heller på Sosialdemokratene enn på Fremskrittspartiet dersom målet er å straffe Arbeiderpartiet.

Da blir forkastelsen rettet i mot Bygdøeliten i AP, og ikke rettet i mot den sosialdemokratiske ideologi.

Gjett hva som ville svi mest?

SENTERPARTIET: HAR SETT BEDRE DAGER

2008-10-01T01:01:00.000-07:00

Senterpartiet lever opp til navnet sitt.

Senterpartiet er det definitive politiske sentrum innad i norsk politikk.

Hva mener egentlig Senterpartiet, og hva er dette partiet villige til å kjempe en politisk kamp for?

Jeg har store problemer med å gi noe fyldig svar på dette, og lar kommentarfeltet stå åpent for den som måtte vite bedre.

Kanskje noen tips kan innhentes på Senterpartiets hjemmesider?

Senterpartiet er opptatt av rammevilkårene for det norske landbruket, og dette partiet er videre opptatt av det å opprettholde ett fortsatt norsk Nei til EU med stor N.

Begge disse to fanesakene er to sider av den samme medaljen.

Den norske bondestanden reduseres i hurtig tempo år for år, og slik har det vært lenge i landet.

I synkron takt med bondemannens ferd til historiebøkenes verden, har også det partiet som før i tiden faktisk rett og slett kalte seg for Bondepartiet også gradvis tatt stegene i retning av å forsvinne.

Når bøndene forsvinner så dør Senterpartiet litt mer for hver dag.

Jeg makter ikke helt å bli sint på Senterpartiet, for bøndene er nå desperate; og bondestanden trenger virkelig ett parti som taler deres sak der alle de andre etablerte partier later til å ønske bondemannen både ut av øye og ut av sinn.

Senterpartiet er nok det parti i Stoltenberg-alliansen som kommer til å bli minst straffet av sine egne kjernevelgere for den sittende regjeringens mange løftebrudd.

For hvem andre skulle bøndene egentlig ha samarbeidet med?

Fremskrittspartiet og Høire?

USA TAR "SOSIALISTISKE GREP" I ØKONOMIEN - MARKEDSLIBERALISMEN ER KONKURS

2008-09-22T00:00:00.000-07:00

Politikerne i USA må nå gripe inn i finanskrisen for å hindre at 20 millioner amerikanere mister jobben.
Etter den markedsliberalistiske tankegang skulle man nå bare la konkursene rulle ut som en flodbølge, og overlate til markedene å håndtere situasjonen.
Men det kan man ikke i et moderne samfunn, så markedsliberalismen er altså en typisk godværsideologi.

USAs første liberalisme der de som ung nasjon ønsket frihet fra markedene for å bygge seg opp.
Deretter evolusjonsliberalismen (sosialdarwinismen), liberatianismen (civil liberties, min frihet til ...) og likevektsliberalismen (“hands off” markedsliberalisme)

Man kan godt være politisk liberalist (ønske å oppnå sosiale og økonomiske mål med minst mulig statlige inngrep) uten å være markedsliberalist.

Da USA var en ung nasjon ble liberalisme definert som økonomisk handlefrihet.
Frihet fra markedet ble innholdet i den politiske liberalismen.
Nasjonal industri måtte få lov til å løfte seg eter støvelhempene i en periode.
Bygge seg opp uten å utsettes for det ingternasjonale markedet.

Støvelhempetankegangen (Bootstrap) gjorde at USA stengte markedet og frihandelen ute inntil amerikansk industri var blitt konkurransedyktig.

“Frihandel er idealet, og USA vil erklære disse prinsippene når tiden er moden. Dette vil bli når USA har 100 millioner innbyggere og verdenshavene er dekket av hennes skip; når amerikansk industri har nådd sin perfeksjon, når New York er blitt verdens største handelsby og Philadelphia verdens største industriby, når ingen jordisk makt kan stå imot de amerikanske stjerner. Da vil våre barnebarn erklære frihandel over hele verden, til lands og til havs.”

Kriteriene ble oppfylt like etter 1915, da USA følte seg sterk nok til å ha nytte av den frie handel, etter en 130 års beskyttet oppbygging.

Intet land er noen gang blitt rikt uten først å ha gjort som USA: beskyttet og bygget opp økonomien.
Det er de landene som har benyttet bootstrap som en inngang til verdenshandelen som har skaffet seg stabile demokratier.
Amerikanerne innså at det å bygge opp et politisk liberalt samfunn og økonomisk handlefrihet lenge var inkompatibelt med frihandel og ideologisk markedsliberalisme.
1800-tallets politiske liberalisme var oppskriften på et system der politiske og økonomiske mål skulle oppnås med minst mulig statlige inngrep.

Opp mot liberalismen som en politisk ideologi, kan man videre sette liberalismen som en markedsliberalistisk doktrine for markedenes frie spill.
Det betyr forbud mot statlig innblanding i økonomien.
Etter denne doktrinen skal ikke et land kunne følge Bootstrap-tankegangen, slik både USA og Norge gjorde i en oppbyggingsfase.
De verktøy USA og Norge brukte for å industrialisere landene sine, er uhensiktsmessige etter den markedsiberalistiske tankegangen.
De betraktes som reguleringer og inngrep i markedet og gjør markedet dysfunksjonelt.
Markesliberalismen føres gjerne tilbake til økonomen Friedrich von Hayeks teorier fra Den kalde krigen.
I likhet med Ayn Rand hylles denne Hayek av FRPs økonomer.
Fremskrittspartiet ønsker en slik politikk i Norge.

Under markedsliberalismen vil man tillate det å la samfunnet drive dit hvor markedets vinder til enhver tid måtte bevege det.
Markedet er i dag i dag internasjonalt og kjennetegnes blant annet ved store og sterke aktører som opererer i markedet, såkalte gresshoppekapitalister.
Disse "gresshoppene" utvikler ikke samfunnet, de faktisk plyndrer samfunnet.

På 1950-tallet oppsto det en politisk versjon av liberalismen som i USA kalles libertarianisme.
Et typisk kjenneteng ved libertarianismen er at frihetsbegrepet begrenses til “friheter til” - det som i USA heter “civil liberties”.
Frihet fra er ikke inkludert i libertarianismen.
For eksempel frihet fra sult, analfabetisme og nød.

Det libertarianistiske frihetsbegrepet, satt på spissen, dyrker friheten til å røyke på seg lungekreft, friheten til å drikke på seg skrumplever, friheten til å kjøre uten sikkerhetsbelte.
En holdning som preges av at man ønsker å hevde sin rett til både det ene og det andre, uten å bry seg særlig om konsekvensene for seg selv og andre.
En egosentrert ideologi med manglende vilje til å ta inn over seg de avveiningene som oppstår når folk skal jenke seg mot hverandre.

Friheten til å bruke våpen avgrenses av friheten fra å bli skutt; og frihet til å røyke avgrenses av friheten fra å bli påført sykdom.
For libertarianismen blir et forbud mot å ta med seg kniver og økser på fly lett til “paternalistiske bestemmelser” - utslag av at byråkratene og kultureliten langt inne i Oslo eller Washington skal overprøve og underkjenne det sunne vettet til "folk flest".

Under det britiske imperiets høyde, like før 1900-tallet, hadde Storbritannia og USA en liberalistisk bevegelse sterkt inspirert av Charles Darwin.
Herbert Spencer var en viktig figur som bar frem teorien om “sosialdarwinisme” på begge sider av Atlanteren.
Disse sosialdarwinistiske evolusjonsliberalistene ga opphav til rasehygiene, rasisme og det som verre var.

Denne tankegangen var ekstremt menneskefiendtlig, og fokusert på naturlige forskjeller mellom individer og grupper.
Såpass ekstrem var denne bevegelsen, at den raskt påkalte en motbevegelse mot “jungelens lov” (som forøvrig også kolliderer med kristendommens bud om nestekjærlighet)
Det var rett og slett moralsk forkastelig å bygge samfunnet på en tankegang om de sterkes overlevelse.
Evolusjonstankegangen ser vi i dag i virksomhet i Russland.
De sterkeste familiene (”oligarkene”), de som kan utøve sin makt gjennom pengeseddelen, styrer.

Innen evolusjonsliberalismen så man på dette som helt naturlig, og kalte det ”oligarkiets jernlov”.
De fattige ville bli marginalisert og oligarkene ville bli stadig rikere, som Rockefeller.

Som en moralsk motreaksjon mot evolusjonsliberalismen, startet ledende amerikanske forretningsmenn en gigantisk filantropisk virksomhet.
De bygget skoler, universiteter, biblioteker, sykehus, kunstmuseer, parker og en mengde andre institusjoner for å demme opp for utviklingen mot de fattiges marginalisering.
Frihet for fler enn eliten. Altså den første spire til samfunnsansvar.
Kanskje giverne også prøvde å demme opp mot sosial uro?

Dagens liberalisme er basert på en helt annen type teori, en likevektstankegang på alle markeder, som varemarkeder, finansmarkeder osv.
Denne økonomiske liberalisme kalles gjerne nyklassisk økonomi.

Resultatet av markedskreftene vil (etter nyklassisk teori) ikke bli sosialdarwinisme, men tvert imot likevekt og faktorprisutjevning.
Antagelsen er at markedet vil jevne ut prisene på arbeidskraft og kapital.
I motsetning til evolusjonsliberalismen beskriver likevektsliberalismen markedet som en harmoniskapende institusjon og anbefaler “passivitet som strategi” - eller “hands off”.
Markedets usynlige hånd fikser alt for oss (tror de da)

Evolusjonsliberalistene var svært realistiske når de spådde fremveskten av styrtrike Rockefellers (oligarker) på den ene side og en marginalisert underklasse på den annen side.
De erkjente at markedet ville forsterke allerede eksisterende ulikheter, men mente at dette tross alt var det beste tilgjengelige alternativet.

Under den kalde krigen ble verden delt i “den frie markedsliberalistiske verden” på den ene side og sosialismen /kommunismen med overstyring av individet på den annen side.
Etter murens fall og den kalde krigens avslutning fikk høyre-venstre-aksen (kapitalist Vs. sosialist) mye mindre relevans.

Den nye “liberalismen” vil komme til å lide den samme skjebne som anarkismen gjorde; den vil dø.
Anarkismen var en protest mot autoritet og for individualisme langs hele høyre-venstre-spekteret over en lang periode.
Den svarte imidlertid ikke på de utfordringer samfunnet stilte, fordi anarkismen reflekterte ønsketenkning istedenfor realiteter.

Dagens liberalister vil komme til å se deres “liberalisme” også viser seg å være kun en utopi; altså en modell uten rot i en kompleks virkelighet.

*¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯| ___.___ |¯¯¯|___¯/_

*__________| |______||__________|

*OO ?- OO¯¯¯¯OO - O¯¯¯¯O - OO°O°°

Og forøvrig mener jeg at datalagringsdirektivet må ødelegges

DET GAMLE NORGE VI KJENNER BLØR OG DØR

2008-09-21T21:21:00.000-07:00

Ifølge Arbeids-og-inkluderingsdepartementet defineres ordet integrering som «likestilling gjennom like muligheter, rettigheter og plikter til deltagelse for alle, uavhengig av opprinnelse».

Motsetningen til integrering defineres som segregering; der «grupper av mennesker eller miljøer lever adskilt».

Legger vi disse definisjonene til grunn, ja, så ser vi umiddelbart at det norske samfunnet slett ikke trenger noen innvandrere i det hele tatt for å få integreringsproblemer i stadig økende hauger og lass.

Boligbygging i Stavanger

Inntil seint 1990-tall pleide min kommune Stavanger å selge ut tomter ganske rimelig til boligbyggelagene; og dette da i bytte mot at opptil 30% av de nyoppførte boligene skulle gå til såkalte vanskeligstilte boligsøkere.

Sistnevnte ble dermed selveiere, de kom seg inn i nabolag de ellers aldri ville hatt råd til å kjøpe seg inn i, og de ble dermed invitert til dugnader, foreldretreff o.l.

Med andre ord: de ble integrert.

Avskaffet av politikerne

Under Kjell Magne Bondevik ble denne typen politikk karakterisert som «konkurransevridende» og ble derfor ønsket avskaffet raskt av de folkevalgte. Kommunens tomter skulle selges til markedspris.

Sosialklientene ble så forvist til store slumaktige felt av sosialboliger; som raskt degenererte til de reneste shanti-towns.

Oppsummering:

Mennesker som før deltok i det samme nærmiljø lever nå adskilt; og gruppene har slett ikke tillit til hverandre. Offentlig sektor må pøse ut stadig mer midler til de sosiale tapere; både til boligkjøp, til reparasjoner og til rehabilitering.

Ingenting av dette nidingsverket var somaliske flyktningers verk.

Det var etnisk norske kommunepolitikere i Stavanger under Høire som sto bak segregeringen; da de sluttet å ta praktisk ansvar for integreringen av sine medborgere.

Denne kostbare ansvarsfraskrivelsen er slett ikke særegen for Stavanger.

Da Aftenposten konfronterte Oslos ordfører Fabian Stang (Høire) med at menn på Sagene i gjennomsnitt lever 12 år kortere enn menn på Vinderen, så svarte ordføreren i hovedstaden vår at «det offentlige kan ikke gå tur for folk».

Det er likevel ikke bare de fattige i Norge som segregeres ut av fellesskapet.

Da Norges rederiforbund sa at det var urettferdig å betale hele 0,6% skatt fra ett overskudd på usle fem milliarder: hvem var det de egentlig forsøkte å overbevise?

Næringsdrivende som betaler selskapsskatt, arbeidsgiveravgift m. m.? Arbeidere som skatter 26% av en lønn på 200 000?

Lever rederne så adskilt fra resten av oss nordmenn at de ikke aner hva vi andre synes er rett og rimelig?

Tørre tall viser klart at finanseliten har all grunn til å føle seg høgt hevet over den jevne nordmann.

Ifølge SSBs inntektsstatistikk tjente den tiendedelen av mennesker med de høyeste inntekter i landet vårt 29,5% av total inntekt i 2005; dette mot 18,7% i 1990.

Den økte økonomiske skjevheten skyldes i hovedsak økte kapitalinntekter, og da særlig aksjeutbytte.

At denne såkalte "finanseliten" truer den norske fellesskapsfølelsen er knappest en nyhet lenger.

Ingen norsk regjering kan tilsynelatende motvirke denne tydelige segregeringen vi erfarer i virkelighetens verden.

Statsminister Jens Stoltenberg som i duellen med Rimi-Hagen fremsto som den reneste Salvador Allende står faktisk nå i ledelsen for en pensjonsreform som ikke gavner arbeiderfolket.

For en tid siden siden ga de to danske samfunnsviterne Gert og Gunnar Svendsen ut Social kapital. En introduktion .

I boken hevder de at konvensjonell økonomisk teori bare fokuserer på landenes rikdom av arbeidskraft, realkapital, utdanning og naturressurser; men totalt overser den «sosiale kapitalen», dvs. tilliten, eller integreringen, samfunnsmedlemmene imellom.

På grunn av janteloven, enhetsskolen og de sentraliserte lønnsoppgjørene er denne sosiale kapitalen større i de nordiske landene enn i land som USA.

Dette gjør de nordiske økonomiene svært effektive, da staten slik slipper å bruke store penger på overvåking og kontroll.

AKP skjønte aldri at væpna revolusjon i Norge betyr at folk må skyte på de gamle klassekameratene sine.

Denne effekten kan vi elegant kvitte oss med ved å innføre privatskoler.

Enkelte kvasi-radikalere har for vane å dyrke franskmenns store streike-og-bråkevilje; men går vi disse franske konfliktene nærmere etter i sømmene, så ser vi at de ofte handler om velorganiserte gruppers privilegier.

Sist ut er togførerne, som kjempet for retten til å pensjonere seg ved fylte 50 år, en fransk særordning fra damplokomotivets dager.

Norgesmodellen trues av EU

Norsk LO`s strategi har vært å regulere lønningene på tvers av bransjene. Dette har gjort det vanskeligere for arbeidere i én bransje å «stikke av» eller «falle fra» i den norske lønnsutviklingen, men denne modellen trues jevnlig av EU.

EU-domstolen tvang nylig Sverige til å la latvisk tariff gjelde for latviske arbeidere i Sverige.

Regjeringen kan sette Norge i det samme klisteret hvis den ikke reserverer seg mot EUs tjenestedirektiv.

Billig middelklasse i landet

En mye omtalt følge av den egalitære (likhetsorienterte) lønnsstrukturen i landet er at lavlønnsarbeiderne blir dyre i drift.

Vel så viktig er det likevel at middelklassen blir billige: Norske ingeniører, leger og professorer tjener mindre enn sine vestlige kolleger, og når alt kommer til alt, er det bedre å konkurrere på utdanning enn på sultelønn.

Dessuten, hvis høye skatter og lønninger virkelig sender investorene skrikende og gråtende på rømmen: hvorfor er da Danmark og Sverige og Finland ifølge World Economic Forum nå i blant de seks mest konkurransedyktige landene i verden?

Kan det ha noe med integrering å gjøre?

Vi er altså nå i den interessante situasjonen at politikerne våre ønsker å bedre Norges økonomiske konkurranseevne ved å fjerne alle landets fremste konkurransefortrinn.

Stavanger kommune trodde for eksempel at et fritt tomtemarked ville gi den mest effektive fordelingen av boliger, men resultatet ble altså likevel en mer omfattende offentlig inngripen.

Jens Stoltenberg tror altså at en intens innlemming av EU-regler i Norge gjør oss mer konkurransedyktige som nasjon; selv om disse reglene beviselig gir landet en økonomi mye mer lik den franske, som for tiden vokser med under 2% der tallet for fastlandsnorge ligger på det dobbelte.

Septemberkrakket 2008 burde videre vise oss alle at status quo ikke er uten forbedringspotensiale, for å si det mildt og forsiktig.

Integrasjon og segresjon kan absolutt være så mangt som vi ser; og derfor trenger ikke "folk flest" i landet vårt alltid å tro på at hudkuløren på folk er den mest viktige forskjellen.

Skipsrederen eller næringslivssjefen er for eksempel to kvite individer som er like fjerne for den allmenne norske kulturen, som det en somalisk geitenomade eller en australsk aborginer er.

Bloggeren Amos Keppler har tidligere påvist at segresjon betyr døden for alle oss fattige, og han viser videre at dette fakta framstår som likt i alle verdens nasjoner.

Vi burde nok ikke la oss overraske lenger; i en moderne verden som behandler mennesker verre enn dyrene, og som ikke engang lenger føler skam ved dette fakta.

ET MORALSK KONKURSBO

2008-09-21T05:55:00.000-07:00

1941: JAPAN ANGRIPER DET BRITISKE IMPERIET

Det triste faktum var at flere asiater var villige til å kjempe for imperiet enn britene noen gang kunne ha forventet; eller som imperiet hadde fortjent for den del.
Indiske soldater kjempet og døde tappert i det intetsigende forsvaret av Singapore; burmesiske fjellstammer iverksatte raid mot den japanske hæren fra første stund.
Malayer og Eurasians holdt i gang byer som for eksempel Singapore, når alle spor av den britiske administrasjonen forsvant i vill flukt mot Australia.

Selv mens millioner av mennesker sultet i Bengal (Japanerne hadde kuttet vital ris-import, dette mens inkompetente eller korrupte administratorer var trege til å reagere på krisen), forble faktisk indiske offiserer og soldater, særlig muslimer, lojale til den britiske Raj.
Men når de japanske okkupantene til slutt hadde blitt utvist fra asia og krigen var over; så var ingen asiater i humør til å tilgi det lederskapet som hadde forlatt dem - og som hadde vist seg så svake og uforberedte da det gjaldt.

Likevel antok den britiske administrasjonen at imperiet uten videre ville kunne gjenoppta sin gamle herskerposisjon ved krigens slutt.
De mente også at imperiet kunne overta det uavhengige kongeriket Thailand.

Denne typen utkobling fra virkeligheten er, selvfølgelig, helt typisk for en verdensfjern og moralsk konkurs elite; og dette inkluderer absolutt finanseliten av den moderne markedsfundamentalismen i våre dager.
De historiske paralellene jeg beskriver her er nesten identiske i sitt mønster, og i sin oppbygning.

Det er slående hvordan vi ser den samme arrogante treghet og følelse av usårbarhet i forkant av katastrofen; alternerende med tungsinn og panikk når krisen først er i gang.
Dette blogginnlegget ble opprinnelig skrevet 1. August på en annen blogg (VGB) da enhver oppegående analysator kunne se at krisen var nært forestående.
(Oppegående analysator, eller bare en ukorrupt - you`ll be the judge)

Septemberkrakket 2008 vil vi alle merke ettervirkningene av, og det lenge etter at denne bloggen er glemt forever.

Som herskerne av det tidligere imperiet før dem, så har dagens markedsfundamentalister alltid antatt at "de innfødte" er takknemlige for å bli fortalt hva de skal gjøre og hva de skal tro.
Som imperialistene før dem, så vil også dagens lederskap få erfare at denne konstruerte folkelige "takknemligheten" kun er ett selvbedrag som de luller seg sjøl inn i.

Til slutt vil jeg få komme med en skarp advarsel til eliten i det politisk moderate Norge, som utrolig nok later til å mene at Fremskrittspartiet burde "få prøve seg" - basert på den samme historiske paralellen med The Empire Vs. Japan:

Kaster den sittende eliten oss til ulvene på dette ansvarsløse viset, så trenger de ikke forvente at lederstolen fortsatt står der og venter på dem eller deres parti når FRP-styret en gang senere er tilendebrakt.

Der er en stor forskjell på adelskap og på lederskap.

SELVMORD I PSYKIATRIEN

2008-09-17T17:17:00.000-07:00

Når vi er innlagt på norske psykiatriske avdelinger, så er det hverken mulig eller ønskelig at pasientene ikke skal snakke sammen.
Faktisk er det slik at når relasjoner knyttes mellom mennesker, så er dette en positiv ting.
En utilsiktet (og uunngåelig) bivirkning av den norske liberale praksisen blir da at vi utveksler erfaringer; på godt og vondt.

Etter kun kort tid vet "alle" pasientene hva behandlerne ser etter, og i detaljer hva psykologer og doktorer vil høre, og dersom en innlagt pasient virkelig vil utskrives fra den aktuelle psykiatriske avdelingen, ja, så vet alle som har ett minimum av mental selvkontroll hvordan vi kan manipulere behandlingsapparatet for å få bli skrevet ut.

Behandlingsapparatet i Norge kan derfor helst bli til hjelp for oss som er ambivalente i forhold til det å ta livet vårt.
De av oss som virkelig helt målbevisst og standhaftig rett og slett vil begå selvmord, og som ikke tar ett minimum av ansvar for seg sjøl og sin helbred gjennom det å være ærlig om sine tanker og søke hjelp, vil alltid - repetèrer alltid - oppnå det å få tatt sitt eget liv til slutt.

Dette er ett bedrøvelig fakta.
Trist men sant.

OLJEMAFIA

2008-09-15T00:00:00.000-07:00

Stortingsvalget 2009 vil mest trolig bli en stor triumf for den ytre høyre ving i Norge; helt uavhengig av om vi liker dette eller ikke.

Årsakene til det kommende politiske nederlaget blir sammensatte, men jeg tror personlig på den oppfatningen at først og fremst kriminaliteten i landet vil terge fram stemmeseddelen til Fremskrittspartiet blandt landets arbeidende folk.

Grunnen til at kriminaliteten ikke tas alvorlig av det politiske lederskapet i landet er slett ikke hippie-filosofi slik vi gjerne først skulle anta; for som bloggeren Winther sier: 68`erne finnes jo ikke.

Årsaken til at Norge er og blir ett paradis for kriminelle, er at krimmen som oftest aldri rammer de høyere samfunnsklassene.

Myndighetene prioriterer ikke krim. De prioriterer budsjettballansen.

Budsjettene skal være stramme for å demme opp for renta; for all den valuta som Norge pumper opp i fra nordsjøen har etterhvert blitt ett luksusproblem for overklassen.

Skal nemlig arbeiderklassen og middelklassen forbruke mer av oljeformuen, ja, så måtte jo overklassen selv hatt dempet sitt forbruk om renta skulle berges.

Vil overklassen i Norge frivillig gi avkall på deler av sitt luksusforbruk for slik å bidra til at allmuen skal kunne innvilges mer levestandard?

Gir ikke svaret seg selv? Slikt skulle jammen ha tatt seg ut?

Når markedsfilosofi blir ett problem for overklassen selv, så bryter de glatt sine egne lover og regler; også med vold dersom de finner dette nødvendig.

Skulle slike mennesker være opptatt av arbeiderfolkets ve og vel?

Nei her skal der pumpes og pumpes og pumpes.

Og for å berge renta skal arbeiderfolket tynes og tynes og tynes.

Vi skal lungesprenges og bli invalidisèrt til tonene fra "Ja vi elsker" alla ihop.

Slik dykkerne ble.

Og det venter oss ingen rettferdig og anstendig belønning i enden av regnbuebyen.

Slik dykkerne ble tygget og spyttet ut igjen.

Snart lever vi jo alle sammen som havegnomene i FRP-land ikke sant?

Og sånn er det bare med den saken.

KYSTPARTIET: ALTERNATIVE & MODERATE LØSNINGER

2008-09-04T04:44:00.000-07:00

En norsk kystfisker er en opprører kun i kraft av sin eksistens.

Som ett irriterende rusk i øyet på Norges mektige oljelobby har kystfiskeren motarbeidet oljeutvinning i de kystnære havområdene av nasjonen vår i flere 10-år nå.

Tro endelig ikke at denne motstandskampen har vært uten kostnader for kystfolket.

Kystfiskerstanden har, lik den norske bondestanden, fått erfare den høge prisen som er knyttet til det å utfordre mektige kapitalinteresser og politiske maktinteresser.

Etter en lavintensiv, men til gjengjeld langvarig, økonomisk krigføring er det nå svært lite tilbake av den engang så stolte norske kystfiskerflåten.

Så ser vi da også at ringen nå er sluttet, og at de politiske og økonomiske seierherrene iverksetter sin omstridte seismikkskyting i det høga nord.

Snart har Norge nok en oljesmurt pengemaskin i full drift; en maskin som vil skape enda mer penger som landet uansett ikke kan ta i bruk på grunn av handlingsregelen.

Som en sterk motstander av oljeutvinningen i nord er Kystpartiet troverdige i miljøspørsmål.

Kystpartiet har videre som det eneste parti ved Venstres side forkastet det skrekkelige datalagringsdirektivet.

For meg personlig er kampen i mot datalagringsdirektivet vurdert som så fundamental for vårt nasjonale demokrati, at jeg av denne grunnen alene aldri kan stemme på noe annet enn ett parti som raskt og klart tar fullstendig avstand i fra å gjenskape DDR i Norge anno 2008.

Desert us not.

We are between the wars.

Kystpartiets Hjemmeside

LEDERSKAP Vs. ADMINISTRASJON

2008-08-10T00:00:00.000-07:00

Vi snakker i politikken og offentligheten om både administrasjon og ledelse all time high, men forstår vi egentlig forskjellen på de disse to begrepene?

Spørsmålet i overskriften burde være legitimt å stille.

Om det rent faktisk er legitimt å stille spørsmålet, vil praksis og empiri vise.

Ledelse og administrasjon er nemlig etter min mening to helt separate enheter, og de er kun sjelden pakket i én og samme person.

Lederskap: En leder er noen som evner å forstå hva motivene er for den individuelle samarbeidspartner; og utnytte dem til felles beste.

Lederskap vil si å klargjøre veien foran medarbeiderne; og deretter tillate dem til å utføre sitt aller beste, samt å gi dem deler av ansvaret for sluttresultatene.

Administrasjon: En administrator er noen som kan forstå hva som må bli levert, og når, og hvordan, og til hvilken pris det skal leveres.

Administratorer er fokusert på Key Performance Indicators (KPI) og er svært opptatt av målinger og rapporter.

En leder må alltid være karismatisk og fleksibel, mens en administrator må heller være dogmatisk og oppgavefokusert.

Disse to kvalitetene er sjelden funnet i ett og samme individ, men nettopp det forventer vi.

Hvorfor?

Er det virkelig noe galt med å ha både en leder og en administrator i ett system?

Riktignok innebærer dette en stor lønnskostnad med alle de kunstig høge topplederlønningene innen både politikk og finans ( m.m.) som vi akkurat nå erfarer i Norge, men dette er gjerne bare peanuts i den store sammenhengen?

Et veikt lederskap eller en pastellfarget administrasjon kan jo også bli svært svært kostbart for land og folk.

Gamlemor Norge risikerer jo faktisk å ende opp med selveste Fremskrittspartiet i regjering.

Underholdningsverdien i denne hypotetiske regjeringen er ikke, ene og alene, nok til at nakkehårene mine vil legge seg.

Jeg gremmes.

ULTIMATE BLACK HOLE

2008-08-06T05:55:00.000-07:00

Hvordan skal Norge forholde seg til sine eventyrlige oljeinntekter?

Arbeiderpartiet forstår seg på de ordinære økonomiske lovene; som faktisk gjelder i logikkens virkelighet for oss alle.

Vi kan ikke som nasjon og som samfunn svi av alt sammen på en gang i ett heidundrandes haraball, uten at en slik standhaftig og vedvarende idioti gir seg utslag i den etterhvert så velkjente overopphetingen av den nasjonale økonomi.

Det er nå bare Fremskrittspartiet igjen av de norske parti, som faktisk fortsatt innbitt nekter å "tro" på disse økonomiske og matematiske lovene i fullt alvor; men Frp tror jo ikke på de globale klimaendringene heller.

Forståelsen for den vitenskapelige metode er ikke Fremskrittspartiets sterkeste kort, for å si det på en høflig og respektfull måte.

Men gråheten og fantasiløsheten er fortsatt det norske sosialdemokratiets to mest trofaste følgesvenner; hvilket da selvsagt aldri kan skyldes på politikkens ytre styrbord.

(Det skulle da jammen ha tatt seg ut)

Arbeiderpartiet og deres to våpendragere plasserer stadig mer verdier i utenlandske meglerhus, som da også er viden kjente for å spise godt av lasset på pengene de forvalter.

Jeg tror mye av den nasjonale oljeformuen kunne vært tryggere og mer lønnsomt investert i statlige gigantservere innenlands i Norge; som da kunne profittert både etisk og sikkert på Norges billige og miljømessig rene elektrisitet.

Behovet for en trygg og sikker serverkapasitet vil etter all sannsynlighet øke radikalt både nasjonalt og internasjonalt.

Her burde Norge kjenne sin besøkelsestid, og benytte seg av sine komparative fortrinn, før noen andre nasjoner med bedre næringsvett gjør det.

Forsvaret har mange trygge fjellhaller som er blitt til overs, og vannkraft har vi nordmenn mer av enn befolkningen vår forbruker.
Og staten flyter over med kapital fra oljesalget.

Serverkapasitet er noe verden alltid vil trenge; depresjonstider eller ei.

POLITISK SITUASJONSRAPPORT 2008

2008-07-30T03:00:00.000-07:00

Til neste år rundt disse tider så iverksettes sluttspurten fram til stortingsvalget i landet; hvordan ser situasjonen ut nå?

Lederne i Kristelig Folkeparti liker på ingen som helst måte Fremskrittspartiet og dette partiets generelle politikk; for til det er faktisk både de menige medlemmene og selveste lederskapet i Krf alt for veslevoksne og snerpete på det jamne.
Personlig knegger jeg svært godt for meg sjøl av Frp-kverningen vedrørende billigere sprit og billigere rulletobakk; da de her nevnte politiske hovedmålene som Frp har, avspeiler ett lett gjenkjennelig preg av arbeiderklasse og fattigmannsdrømmeri.

Høyre + Kristelig Folkeparti + Fremskrittspartiet er bundet sammen i ett skjebnefellesskap fram til stortingsvalget 2009 - selv om Kristelig Folkeparti forsøker å få sine menige medlemmer til å tro på noe helt annet.

Med rette kan disse tre parti kalles for ytre styrbord i norsk politisk sammenheng.

Venstre er jokeren. Det er Venstre som er vinglepetter.
Jeg tror at Venstre til tross for partinavnet sitt, og i god tid før stortingsvalget, finner seg vel til rette på styrbord side i politikken.

Mot denne høyre ving står en lite sammensatt gruppe av svært dårlig samarbeidende parti, som jeg velger å kalle moderasjonen i Norge.

Det kan nå se ut til at vi ved valget 2009 får Norges største høyrebølge siden 1980-tallet; en situasjon som de moderate parti ikke akkurat gjør mindre sannsynlig ved sin evinnelige politiske kiving innbyrdes.

Min magefølelse på hva det til slutt vil bli som avgjør valget i høyrepartienes favør, er den avmakten som den vanlige arbeider i landet føler i forhold til kriminaliteten.
Ettersom våre ansvarlige myndighetspersoner her i landet aldri tar arbeidsfolk på alvor i denne saken, men mye heller og til stadighet vil henvise allmuen til materiale fra statistisk sentralbyrå som gir deres justispolitikk en verbal glansvask, er jeg redd for at vår neste statsminister i Norge vil hete Siv Jensen.

Avanserte forklaringsmodeller er ikke automatisk gyldige, kun i kraft av å innhylle avsenderen i en aura av akademia og overklasse.
Det enkle er oftest det beste, og jeg føler meg trygg på at min situasjonsrapport vil stå seg godt når vi gjør opp status høsten 2009.

Hvorfor vil ikke moderasjonen svare på politiske utfordringer i klar tale?

TERMINATORBLOGGING

2008-07-01T07:00:00.000-07:00

Høyre: Fremskrittspartiet med liksminken på

ABSOLUT FOLKESTYRE

2008-06-12T00:10:00.000-07:00

Piratavstemminger

This is not Muhammed

Store Norske Sjørøvergallup

ABSOLUT HISTORIE

2008-06-07T11:46:00.000-07:00

Historisk Oppsop

1898 - 1918

1918 - 1920

ABSOLUT KULTUR

2008-06-03T09:15:00.000-07:00

ABSOLUT SAMFUNN

2008-06-02T16:18:00.000-07:00

Filosofie`s Verden
More tales from the white trash
Even more tales from the white trash
Gule Sider
Cirkus

ALLE SAMLEPLATERS STORE FAR

2008-05-30T10:40:00.000-07:00

Tolv år
Anarki på Tou
Nordlands Trompet
Cirkus Zardo
Apocalypso
Nisselue
To be continued?

JEG ER NEGER!

2007-12-12T11:13:00.000-08:00

YO!

ZEEROVER

2007-12-04T15:00:00.000-08:00

Min mening om sjørøveri er av minimal betydning.

Men for spesielt interesserte kan min mening oppspores...

...her...

Det handler om prinsipper, og ikke røveri.

ABSOLUT HØVDING

2007-12-03T09:30:00.000-08:00

ALZHEIMEN

2007-12-01T10:18:00.000-08:00

Sandnes Mooning

Prioriteringer

Klaging

IMPERIALISMEN KAPITTEL II

2007-12-01T09:21:00.000-08:00

HER PÅ GULLARS-BLOGGEN KOMMER ANDRE KAPITTEL OM SLUTTEN PÅ IMPERIALISMEN
1917: Begynnelsen på slutten

Det 4. krigsåret av The Great War ble avgjørende for sluttresultatet, selv om drepingen skulle pågå helt til 1918.
Som tidligere nevnt var Tyskland etterhvert, under krigens gang, blitt mer og mer styrt av ett lederskap hvis militære dyktighet bare ble overgått av krigsherrenes politiske imbesilitet.

Januar: Død og fordervelse.

Februar: Enda mer død og fordervelse.

Mars: Tyskland forsøker, mellom all død og fordervelse, å få Mexico til å angripe USA. Russlands folk gjør opprør mot sin Tsar, og imperiets militære gjør heller felles sak med folket enn å tjene eliten. Tsar Nikolai II blir avsatt, og den moderate sosialisten Alexander Kerenski blir ny statsleder i Russland. Kerenski hadde alltid vært krigsmotstander, men ønsket ikke å kapitulere for Tyskland.

April: USA har fått nok av Tyskland, og erklærer krig mot Tyskland og alle dets allierte. Ellers død og fordervelse å melde.

Mai: Frankrikes soldater begynner å nekte å utføre storming av Tyskerne. En slags streik i forhold til det å gjøre noe offensivt blir iverksatt. Tyskerne oppdager ikke dette, for der er likevel plenty død og fordervelse i skyttergravene.

Juni: Russlands lederskap har ennå ikke innsett at angrep er oppskriften på nederlag i denne krigen. Man iverksetter Kerenski-offensiven, og lider nederlag både militært og politisk som en følge av dette.

Juli: Mye død og fordervelse. Offensiven ved Ypres startes av Storbritannia, etter 15 dagers bombardement. Britene har satt stridsvogner inn i kampene før, men nå settes 136 vogner inn. Tyskland rystes, men overlever igjen. Tysklands suverene dybdeforsvar redder dem gang på gang.

August: Intet nytt fra hverken øst-eller-vestfronten, hvilket medfører død og fordervelse.

September: Mye (surprise surprise) død og fordervelse.

Oktober: Alexander Kerenski fremviser en fatal mangel på realpolitisk gangsyn. Han gjennomfører en rekke arrestasjoner rettet mot mennesker som man nå, i etterpåklokskapens lys, lett kan se at var hans egne støttespillere. Kerenski gjør seg selv politisk isolert. Og krigens død og fordervelse går sin gang.

November: Det blir en rød November. Mye, selvsagt, på grunn av krigens innebyggede død og fordervelse. Men også på grunn av Lenin, og hans suksessfulle Coup d`etat rettet mot den upopulære Kerenski og hans regjering. Nesten ingen i Russland gjør noe for å hindre maktovertagelsen. Ukraina erklærer seg som selvstendig republikk like etterpå. Storbritannia angriper ved Cambrai, med over 300 stridsvogner som infanteristøtte. Nok en gang rir Tyskland stormen av.

Desember: Russland inngår våpenhvile med Tyskland. Finland erklærer sin selvstendighet. Storbritannia erobrer Jerusalem fra Tyrkia.

Du kan trygt hevde at 1917 var ett begivenhetsrikt år, uten at du blir irettesatt av noen for overdrivelser og unødig drama.

ABSOLUT JAMMER

2007-11-05T06:30:00.000-08:00

Vreeswijkipedia

Killerinstinktet

Tankespinn

Hesteløp

SOUTH OF THE BORDER

2007-11-03T07:52:00.000-07:00

Flukten til Paraguay

Era de Trujillo

Surinam

ABSOLUT NAZI

2007-11-02T10:00:00.000-07:00

Overklassen slutter aldri med å overraske meg med sitt manglende gangsyn.

Det er som om åndseliten lever i en boble av verdensfjernhet.

Vi ville gjordt dem en tjeneste dersom vi sprakk den bobla.

Knut Hamsun fortjener ingen hyllest eller sokkel.

Les gjerne hans bøker, men hedre ham ikke.

For dum var han ikke, og visste hva han sa.

Han var Adolf Hitlers trofaste skribent.

All the way, til Auswich.

Si nei til nazismen.

Atter en gang.

ABSOLUT NISSELUE

2007-11-01T02:54:00.000-07:00

Her er en presentasjon av Norges suverent beste blogger, som interessant nok ikke finnes. Nisselue har aldri utgitt seg for å være noe annet enn en fiktiv karaktèr.

Akkurat som Jo Nesbø ikke er Harry Hole, hører nicket hjemme i den skriftlige verden, i fantasiens rike.

Nisselue har det ikke så greit alltid, og lider stundom av depresjoner, stundom av storhetstanker. Mye offentlig forargelse har Nisselue pådratt seg, fordi han minner de velykkede og veltilpassede om at det finnes en annen verden der ute. En verden der motgang finnes, og det er lite hjelp å få.

Nisselue omtaler seg selv konsekvent i 3.person.

Dette har blitt temmelig tungt å svelge for überalvorlige mennesker.

At en person som kan formulère seg godt skriftlig ikke skal være sur og pompøs samtidig, er en uvanlig kombinasjon.

Nisselues humor er galgenhumor av svarteste svarte fabrikat.

Just enjoy.

Skopussing

Situasjonsrapport

Sosialistisk forebygging

Sosialistisk galgenhumor

Super-optimisme

Sjokolade

Strategi