IMPERIALISMEN KAPITTEL II

HER PÅ GULLARS-BLOGGEN KOMMER ANDRE KAPITTEL OM SLUTTEN PÅ IMPERIALISMEN
1917: Begynnelsen på slutten

Det 4. krigsåret av The Great War ble avgjørende for sluttresultatet, selv om drepingen skulle pågå helt til 1918.
Som tidligere nevnt var Tyskland etterhvert, under krigens gang, blitt mer og mer styrt av ett lederskap hvis militære dyktighet bare ble overgått av krigsherrenes politiske imbesilitet.

Januar: Død og fordervelse.

Februar: Enda mer død og fordervelse.

Mars: Tyskland forsøker, mellom all død og fordervelse, å få Mexico til å angripe USA. Russlands folk gjør opprør mot sin Tsar, og imperiets militære gjør heller felles sak med folket enn å tjene eliten. Tsar Nikolai II blir avsatt, og den moderate sosialisten Alexander Kerenski blir ny statsleder i Russland. Kerenski hadde alltid vært krigsmotstander, men ønsket ikke å kapitulere for Tyskland.

April: USA har fått nok av Tyskland, og erklærer krig mot Tyskland og alle dets allierte. Ellers død og fordervelse å melde.

Mai: Frankrikes soldater begynner å nekte å utføre storming av Tyskerne. En slags streik i forhold til det å gjøre noe offensivt blir iverksatt. Tyskerne oppdager ikke dette, for der er likevel plenty død og fordervelse i skyttergravene.

Juni: Russlands lederskap har ennå ikke innsett at angrep er oppskriften på nederlag i denne krigen. Man iverksetter Kerenski-offensiven, og lider nederlag både militært og politisk som en følge av dette.

Juli: Mye død og fordervelse. Offensiven ved Ypres startes av Storbritannia, etter 15 dagers bombardement. Britene har satt stridsvogner inn i kampene før, men nå settes 136 vogner inn. Tyskland rystes, men overlever igjen. Tysklands suverene dybdeforsvar redder dem gang på gang.

August: Intet nytt fra hverken øst-eller-vestfronten, hvilket medfører død og fordervelse.

September: Mye (surprise surprise) død og fordervelse.

Oktober: Alexander Kerenski fremviser en fatal mangel på realpolitisk gangsyn. Han gjennomfører en rekke arrestasjoner rettet mot mennesker som man nå, i etterpåklokskapens lys, lett kan se at var hans egne støttespillere. Kerenski gjør seg selv politisk isolert. Og krigens død og fordervelse går sin gang.

November: Det blir en rød November. Mye, selvsagt, på grunn av krigens innebyggede død og fordervelse. Men også på grunn av Lenin, og hans suksessfulle Coup d`etat rettet mot den upopulære Kerenski og hans regjering. Nesten ingen i Russland gjør noe for å hindre maktovertagelsen. Ukraina erklærer seg som selvstendig republikk like etterpå. Storbritannia angriper ved Cambrai, med over 300 stridsvogner som infanteristøtte. Nok en gang rir Tyskland stormen av.

Desember: Russland inngår våpenhvile med Tyskland. Finland erklærer sin selvstendighet. Storbritannia erobrer Jerusalem fra Tyrkia.

Du kan trygt hevde at 1917 var ett begivenhetsrikt år, uten at du blir irettesatt av noen for overdrivelser og unødig drama.