En norsk kystfisker er en opprører kun i kraft av sin eksistens.
Som ett irriterende rusk i øyet på Norges mektige oljelobby har kystfiskeren motarbeidet oljeutvinning i de kystnære havområdene av nasjonen vår i flere 10-år nå.
Tro endelig ikke at denne motstandskampen har vært uten kostnader for kystfolket.
Kystfiskerstanden har, lik den norske bondestanden, fått erfare den høge prisen som er knyttet til det å utfordre mektige kapitalinteresser og politiske maktinteresser.
Etter en lavintensiv, men til gjengjeld langvarig, økonomisk krigføring er det nå svært lite tilbake av den engang så stolte norske kystfiskerflåten.
Så ser vi da også at ringen nå er sluttet, og at de politiske og økonomiske seierherrene iverksetter sin omstridte seismikkskyting i det høga nord.
Snart har Norge nok en oljesmurt pengemaskin i full drift; en maskin som vil skape enda mer penger som landet uansett ikke kan ta i bruk på grunn av handlingsregelen.
Som en sterk motstander av oljeutvinningen i nord er Kystpartiet troverdige i miljøspørsmål.
Kystpartiet har videre som det eneste parti ved Venstres side forkastet det skrekkelige datalagringsdirektivet.
For meg personlig er kampen i mot datalagringsdirektivet vurdert som så fundamental for vårt nasjonale demokrati, at jeg av denne grunnen alene aldri kan stemme på noe annet enn ett parti som raskt og klart tar fullstendig avstand i fra å gjenskape DDR i Norge anno 2008.
1 kommentar:
Sentralbanksjef Svein Gjedrem, oljefond-direktør Yngve Slyngstad og finansminister Kristin Halvorsen har sluppet altfor lett fra gigantspekulasjonen i aksjemarkedet med landets oljeformue.
Da det ble kjent at Statens Pensjonsfond Utland, oljefondet, hadde tapt 633 milliarder kroner i fjor, eller nesten like mye som et helt statsbudsjett, trøstet finansministeren folket med at vi ville få pengene tilbake når tidene ble bedre.
Det holder ikke.
Når bedrifter går konkurs, er verdien av aksjene tapt for alltid.
Bare brøkdeler av det landet tapte i fjor, kan vi vente å få tilbake.
Til tross for at det hele smaker av en gedigen skandale sitter Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, musestille.
Utenfor Stortinget er det bare Øystein Stray Spetalen som har sagt kraftig fra om den elendige jobben til forvalterne i Norges Bank.
Som stor aksjespekulant og kapitalist vet Spetalen antakelig hva han snakker om.
Terra-ordførerne ble hengt ut til spott og spe fordi de hadde spekulert bort fellesskapets midler på aksjemarkedet.
Når Norges Bank og Finansdepartementet gjør det samme med våre pensjonspenger, bortforklares det hele med at aksjemarkedet går både opp og ned.
Det har vært et faktum til alle tider.
Men saken er at samfunnet må sørge for av verken ordførere eller folk i oljefondet får lov til å spille hasard med samfunnets sparepenger.
Da Stortinget i 1998 vedtok at 40 prosent av oljefondets midler kunne plasseres i aksjer, stemte SV og SP mot at oljefondet skulle eie aksjer overhode.
Som regjeringspartier gikk SV og SP i 2007 inn for å øke andelen aksjer til 60 prosent.
Hadde SV og SP stått på sitt opprinnelig standpunkt, ville landet ha unngått å tape flere hundre milliarder på statlig aksjespekulasjon.
Kystpartiet har også advart mot aksjestrategien til Norge i over tre år nå.
Legg inn en kommentar