Mange i skvaldreklassen går fortsatt rundt og tror at alle og enhver i Norge som opplever seg sensurert i media, og så protesterer mot dette, ikke har forstått forskjellen på trykkefrihet og trykkeplikt.
Jeg tror at denne sutrekoppen heller er en medieskapt myte.
Joda: Det blåsmirnoffdrikkende, rulletobakksrøykende, rasistiske bloggetrollet, som deretter sutrer patetisk om sensur når kommentarer slettes og innlegg refuseres, ja, det finnes nok det, men populasjonen er kraftig blåst opp i media.
Og dette skjer, mest sannsynlig, for slik å få alle dem som klager over sensuren til å framstå i ett grelt lys.
Akkurat som enhver avisredaksjon er i sin fulle juridiske rett til å ta aksjonærer og annonsørers parti i mot sånne som meg, Amos Keppler og Helge Samuelsen; og gjerne underslå kritikk rettet imot opsjoner, semikorrupsjon og helseskandaler i den anledning; så er vi andre i vår fulle juridiske rett til å påpeke at en bestemt sensurpolicy følges i det eller det mediet.
Eventuelt også oppfordre til boikott, med en begrunnelse.
Bloggportaler er også fri til å sensurere politisk på samme vis; og jeg er fri til å eventuelt kritisere dem for det, uten å få meningspolitiet på døra.
Dette er heller ikke sutring; så lenge det er fakta vi presenterer.
Og staten skal selvsagt ikke pålegge aviser eller bloggportaler noen ballanse i ordskiftet.
Men disse norske aviser og portaler burde da heller ikke motta noen pressestøtte i fra den samme staten.
Jeg skulle gjerne visst hvem som egentlig ikke forstår "den lille forskjellen" her.
Hvor er dette menneskehavet av sensursutrere som ikke skjønner at Norge har stor ytringsfrihet?
Jeg har hverken hørt eller sett noe særlig til dem; bortsett fra ymse kommentatorer med dårlig syntaks og gramatikk i Dagbladets kommentarfelt.
Jeg har derimot erfart at mange saklige, sindige og skvære folk blir sensurert både her og der.
Dette har selvsagt ikke noe med ytringsfrihet å gjøre, men usmakelig er det likevel.
Og jeg vil fortsette med å henge ut maktas æreløse og usportslige lakeier.
Pressestøtten bør helt vekk.
Avisene tar likevel storkapitalens parti gang på gang.
Så da kan jo storkapitalen sjøl få fø på avisene også.
Norske skattepenger trenger ikke å gå til aviser, som alltid tar samfunnstoppenes parti.
Samfunnstoppene er jo tross alt nullskatteytere.
Det er vi andre som sponser avisene.
Via skattetrykket.
Hva med en litt ny forståelse av begepet trykkefrihet?
Skattelette til alle, i samme størrelsesorden som pressestøtten?
Den intellektuelle redeligheten er nå å finne i bloggene.
Avisene er alltid kjøpt og betalt; de er alltid partiske.
Bloggene er det bare avogtil
.
5 kommentarer:
Jeg kan bare si meg enig, og litt smigret av å bli nevnt med navn, hehe..
Ja, jeg får vel si litt mer og med litt mer substans. Et poeng er også at hvis trykkePLIKT hadde forekommet, så hadde jo denne med stor sannsynlighet blitt kontrollert av FLERTALLSMENINGER okkesom. Man kan jo ikke trykke uendelig mange saker, så da blir det utvalg. Og dette utvalget vil kunne gå ut over nettopp oss som kompromisstløst står på VÅR agenda.
Hva om Kompromissløse meninger eller NIPSR ble tvunget til å trykke strikkeoppskrifter og kakeoppskrifter. Ikke at det er noe i veien med det - men dette vil jeg selvsagt ikke ha.
Trykkeplikt vil drukne allt alternativt i volumet av det ordinære. Selvsagt. Og det er mer enn nok press på det alternative som det er.
Herr Samuelsen, Herr Keppler og Herr Hausken/Admiralen er gode eksempler, da mye sensur har blitt observert i kjølvannet av bloggingen.
Folk får lese bloggene våre sjøl, om de gidder, og eventuelt ta standpunkt til om sensuren var berettiget.
Sjøl sier jeg nei, men jeg er jo part i saken, bannlyst som jeg er :D
Og trykkeplikt vil vi absolutt ikke ha; såpass er bombesikkert.
Det skulle jammen ha tatt seg ut :D
Vel. Klassekampen, den første avisa som ville måtte stenge, er vel en avis som sjelden tar storkapitalens parti. Eller hvis du er av den sorten: Friheten - NKP's (elendige) ukesavis. Eller LMD.
Kutt i pressestøtten til Friheten, LMD og Norge Idag fordi kulturrådet har begynt å fungere som smaksdommer - se det er et reellt problem for ytringsfriheten.
Eller: Trykkefrihet, ikke trykkeplikt. Jepp. Offentligheten er ikke en mammabukse som kan utvide seg i det uendelige.
I natt drømte jeg om en lastebil.
Den var skjeivlastet altfor mye; til høyre side.
Jeg håpet at lastebilen ikke skulle velte og havne i hodet på fotgjengerne, og det gikk heldigvis bra.
Men da det kom en skarp sving, så veltet bilen utfor ett stup.
Legg inn en kommentar