SERENITY (Joss Whedon 2005)

Det kan virke slik for meg som om hvert tiår bare klarer å komme opp med en skikkelig god science fiction film.

1980-tallet hadde sin Blade Runner.

1990-tallet hadde sin 5.Element.

Og double-0-behave-årene har sin Serenity.

Filmen ble, som Blade Runner, labert mottat i sin samtid.

Den kjølige mottakelsen skjedde nok sikkert på grunn av at budskapet i filmen kolliderte helt fundamentalt med tidsånden i samfunnet på det tidspunktet filmen kom ut.
Filmen kom ut midt i "The War on terror" i USA.

Som i fremtidsfilmer flest, har menneskene også i denne kunstnerskapte verdenen allerede kolonisert verdensrommet, og menneskeheten bebor mange planeter. Dette mektige imperiet blir styrt av Alliansen, eller Alliance på engelsk, som har tatt makten med tvang; og slett ikke uten sterk motstand fra mer liberale og frihetsglade krefter.

Alliansen er ikke som slike imperier flest er på film: ondsinnede og nermest besatte.
Alliansen fremstår mer som en slags intergalaktiske amerikanske republikanere: paternalistiske, pietistiske, dypt etiske, og fryktelig umyndiggjørende.
Se for dere Dagfinn Høybråten i kombinasjon med Georg Walker Bush og Margareth Thatcher, så tar dere snart tegningen.

Alliansen vil så veldig gjerne ha en verden helt uten synd og aggresjon, så derfor begynner de med eksperimentering på mennesker og natur på den isolerte planeten Miranda. Her slipper man et dop løs på folket, som skal gjøre arbeiderne mer ydmyke, mindre aggresive, og mer flittige som tjenere. Prosjektet til lederskapet ender så med at hele planeten dør av manglende livsgnist, utenom 0.1% av folket der. De overlevende blir ekstremt aggressive og hevngjerrige: The Reavers, sadistiske kannibaler og massemordere.

Lederskapet reagerer som ledere flest alltid har gjordt: De gir slett ikke opp selve den dårlige idèen, men tenker at neste gang får vi det bedre til. Og, selvsagt, må sporene etter fadesen skjermes, og de som vet noe om saken må "fjernes" fra offentligheten.

Jobben med å fjerne spor gis til "The Operative" - tidenes mest skremmende filmskurk.
The Operative er ingen lallende gal splattermorder, men han er en vennlig og empatisk massemorder; som effektivt dreper deg med den største selvrettferdighet og moralisme.

Jenta River har mistet all sin hukommelse, også om hvorfor hun behersker avansert kampteknikk.
Hun og broren hennes er på flukt, og siden hun muligens kan huske noe fra katastrofen på planeten Miranda, er Alliansen svært interessert i å få fanget eller drept henne.

Under flukten slår hun og broren følge med Kaptein Mal og hans rompirater.
Broren hennes er nemlig lege, og en gjeng røvere kan alltids ha bruk for en medic.
Og snart er The Operative hakk i hæl på piratene.

Som sagt: Filmen kolliderte frontalt med tidsånden da den ble utgitt.
Jeg har likevel stor tro på at denne filmen vil bli en klassiker etterhvert.

Se den. Filmen anbefales.

Og den er aktuell som aldri før.