tirsdag 1. desember 2009

HELSEIMPERIALISME



Helseimperialisme er et ord jeg ikke liker, fordi selve ordet er misvisende i forhold til det problemstillingen går ut på.
Imperialismen innebar militær undertrykking og økonomisk utnytting, med en tydelig rasistisk kontonasjon.
Vi snakker da sjølsagt om ekte rasisme, og ikke det utvidete begrepet uten lukt og smak, som venstresiden og Amos Keppler gjerne opererer med.

Imperialismen bar også bud om den sterke som presser seg på den svake, lik en voldtekt, mens helsevesenet gjør akkurat motsatt: man vil helst vri seg unna mer interaksjon.
Så joda: Helseimperialisme er, som ordet dødshjelp, et dårlig og misvisende ord.
Men ordet er likevel ment å beskrive rèelle problemstillinger.

Politikere er veldig glade i ordet helseimperialisme, for da kan de kjempe mot imperialismen i form av å skjære ned i helsebudsjettene; lik ridderen på den kvite hesten.
Og i sin infantilitet fortsetter akkurat de samme politikerne med å utrope stadig nye ansvarsområder for helsevesenet.
To pluss to er slett ikke fire lenger; det var før det.

Politikerne våre er mesterlige i nettopp det å være politikere, så derfor vil oftest deres vilje fremkomme subtilt, slik at de gjerne slipper å stilles til ansvar i valg.
Både kirke, helsevesen og politietat er blitt såpass politisèrt gjennom ei årrekke, at vi stadig oftere snakker om realpolitikere kamuflert som "uavhengige" fagfolk.
Det ble ofte gjordt et poeng av at Kjell Magne Bondevik egentlig var en prest, men dette skjedde åpent og tydelig, og jeg så aldri akkurat dèt problemet med Bondevik.
Jeg ser mye heller et problem med politikeren i bispekappen, for å si det sånn.

Æres den som æres bør, og vanæres den som vanæres bør.
Dersom det er et problem for deg at politikere i valgmodus lover for mye på helsevesenets vegne, så ta den som sa de bevingede ord og løfter på ordet, og still denne personen til veggs.

Helsevesenet har ingenting med imperialisme å gjøre.
Og toleransen for rasisme er ikke-eksisterende, hva systemet sjøl angår.


.

4 kommentarer:

Nemo sa...

Helsevesenet er i dyp krise. Eksempel fra virkeligheten: fastlegebesøk pga smerte, henvisning til ultralyd. Intet funnet. Nytt legebesøk. Intet kan gjøres, fordi intet kan finnes. Person sykmeldt i ett år. Pasient tar selv initiativ til ny undersøkelse. Intet funnet på ultralyd. Pasient tar initiativ til undersøkelse på privat klinikk, objektivt funn av skade funnet. Fastlege forlegen når dette resultatet fremlegges. Tar initiativ til ny ultralyd. Intet finnes. Fastlege innser at ultralyd er feil strategi. Fremlegger resultat fra privat klinikk for sykehus. Sykehus innkaller til ny undersøkelse et halvt år senere. Undersøkelsen består i å kjenne med hendene på pasienten. Intet funnet. Pasient sint, viser til resultater fra tidligere undersøkelse. Sykehuslege mener han følger regelverket. Ny undersøkelse halvt år senere på sykehuset, denne gang med skann. Objektivt resultat foreligger. Ny undersøkelse. Ny "håndspåleggelse". Operasjon utsatt pga at skade ikke er objektivt påvist. Pasient enda sintere fordi skade vitterlig er påvist objektivt to ganger tidligere. Får beskjed om å kontakte fastlege.

Fastlege sint. Fastlege henviser til privat klinikk for operasjon og skal prøve å få dette dekket av helsevesenet. Neste år - fordi da er ny pott penger kommet inn. Pasient har gått to år i sterke smerter. Håper på en fredelig jul.

Slik står denne saken nå. Mye arbeid for legene, lite produksjon. Pasienter behandlet som kveg.

Og dette er 100% sant. Dette skjedde med en bekjent. Saken er som sagt ennå ikke avsluttet.

Admiral_Gullars sa...

Helsevesenet er i dyp krise.
Særlig eldreomsorgen.

Men alt er dokumentert og advart mot allerede, som med klimakrisen, så det er lite mer for sånne bloggere som meg å gjøre med det ;)

Nemo sa...

Jaja, jeg planlegger alderdommen i Portugal når den tid kommer. Hvis jeg ikke blir kildeskattet ihel først.

Kald mat på Tau er ikke noe å se frem til :)

Admiral_Gullars sa...

Det mest motbydelige er alle de "inflydelsesrike" som skal posère som "sjokkerte" om tingenes tilstand.

Som om de ikke visste allerede.
Alt sammen er velkjent info.

Ingenting vedrørende det norske helsevesen generelt, og eldreomsorgen spesielt, er nytt siden 2006 egentlig.

Men politikere og mediefolk "sjokkeres" for harde livet any day fortsatt.