JIMI HENDRIX

Johnny Allen "Jimi" Hendrix kom til verden 27 november 1942 i Seattle, Washington, USA.

Hans mor Lucille Jeter Hendrix var kun 17 år gammel, og faren, James "Al" Hendrix var 23; de ble skilt i 1958.

Da var Hendrix ni år.

Kallenavnet "Buster" fikk han etter at ei tante mente han lignet mye på tegneseriefiguren Buster Brown.

Som 14-åring fikk Hendrix sin første gitar, med bare en streng på.

På denne spilte han mye, og om nettene sov han faktisk sammen med gitaren.

16 år gammel mistet Jimi moren, som døde, og han flyttet inn hos til sin bestemor Clarice Jeter i Vancouver, Washington.

Omtrent på denne tiden fikk han også sin første elektriske gitar, en hvit Supro Ozark 1560S som faren hans kjøpte til ham.

Hendrix vokste opp der, i et område som besto av en stor blanding av mennesker med ulik etnisk bakgrunn; noe som på denne tiden var svært uvanlig i USA.

I dette området ble på mange måter den unike musikeren Jimi Hendrix skapt, og han kan med rette kalles for en sann multikulturell kunstner.

Raleigh "Butch" Snipes inspirete Jimi mye med sin gitarbaserte bluesmusikk, inkludert dette med å spille med tennene, noe som senere ble et kjennetegn for artisten Jimi Hendrix.

Både begrepet artist og musiker passer like godt på Hendrix, han mestret begge greiene.

Av andre store musikere på denne tiden ble Hendrix inspirert av Elvis Presley, Muddy Waters og B.B. King, med flere; mange flere.

Jimi Hendrix aller første band, The Velvetones, spilte jevnlig på Yesler Terrace Neighborhood House (uten betaling) der Hendrix ble kjent som en venstrehendt gitarist, med en særegen spillestil.

Etter ei stund ble gitaren hans stjålet, og hans far kjøpte da en ny gitar: en Hvit Silverstone Danelectro, som Hendrix senere farget rød.

Ellers fikk Jimi Hendrix problemer med politiet for å ha kjørt rundt i en stjålet bil.

Han fikk da valget mellom to år i fengsel, eller å bli sendt til militæret.

I militæret (han valgte tross alt det) fikk han gode referanser, og han fikk forlate militæret etter ett år; på dette tidspunkt hadde ikke Hendrix spesielle problemer med rus.

I militæret ble han også kjent med bassisten Billy Cox, som også hadde havnet der på liknende vis, og de to dannet bandet The King Kasuals.

Etter ei stund reiste Hendrix videre til New York, der han i 1964 ble innleid som gitarist i Isley Brothers`s Band og deltok på turnè med dem.

Han deltok her på sin aller første studioinnspilling, og da med The Isley Brothers, på singlen "Testify" som ble spilt inn i Nashville.

I 1965 ble Jimi innleid av selveste Little Richard til hans nye USA turnè sammen med hans band "The Royal Company".

Under turnèen i Los Angeles spilte Jimi også for Rosa Lee Brooks, på hennes nye single "My Diary", og der ble også hans første kontakt med Arthur Lee og bandet "Love" etablert.

Hendrix spilte iblandt for Ike & Tina Turner; han var blitt en respektert gitarist.

I 1965 blir Jimi fast medlem av bandet "Curtis Knight And The Squires" før så ei rekke av hendelser forandrer musikkhistorien.

Tidlig i 1966 blir Jimi Hendrix kjent med Linda Keith (som var kjæreste til Keith Richards) som da igjen anbefalte Jimi til Rolling Stones manager Andrew Loog Oldham og produsent Seymour Stein, og de anbefalte ham videre til Chas Chandler, som igjen var betatt av låta "Hey Joe" - og resten er velkjent musikkhistorie.

Mektig imponert over Hendrix drivende versjon av låta, brakte han unge Jimi til London, ordnet ham raskt en platekontrakt, og hjalp til med å etablere bandet "The Jimi Hendrix Experience"

Bandet besto av Jimi Hendrix, Noel Redding på bass, og trommeslager Mitch Mitchell.

Bandet reiste på Europaturnè tidlig i 1967.

31. mars ble bandet booket som åpningsnummer under Walker Brothers Farewell Tour, og Jimi satte da fyr på gitaren sin, som et PR-stunt; og PR det fikk han.

Senere reiste bandet over til USA for å turnere videre.

Under et opphold i New York møter han Frank Zappa og hans band Mothers Of Invention, som spilte på Garrick Theater.

Zappa hadde nettopp lansert den såkalte wah-wah pedalen; Hendrix ble svært begeistrert for denne og anskaffer seg en selv.

Det internasjonale gjennombruddet for Jimi Hendrix kom etter bandets opptreden under Monterey Pop Festival, i Monterey California, USA i 16 - 18 juni 1967.

Denne sees på av mange som den aller første rockefestivalen, med over 200 000 deltakere.

Senere hadde han enda større live-suksess, med sin opptreden under den historiske Woodstock festivalen, som ble gjennomført 15 - 17 august i 1969 ved Bethel, New York.

Denne festivalen er vel gjerne like godt kjent for sin ansamling av rusede hippier som for musikken, der "flowerpower" preget festivalen; samt det at publikumsbesøket overgikk alle forventninger med cirka 500 000 besøkende.

Artistene som deltok på Woodstock ble dermed også en del av rockehistorien.

På festivalen deltok, foruten Jimi Hendrix, artister som John Sebastian, Joan Baez, Santana, Canned Heat, Janis Joplin, Sly & The Family Stone, Grateful Dead, Creedence Clearwater Revival, The Who, Jefferson Airplane, Joe Cocker, Ten Years After, The Band, Blood Sweet & Tears, Johnny Winter og broren Edgar Winter og Crosby, Stills, Nash & Young.

Tidlig om morgenen 18. September 1970 ble Jimi Hendrix funnet død i kjellerleiligheten på Samarkand Hotel ved 22 Lansdowne Crescent i London; og mesteparten er fortsatt uklart vedrørende hans død.

Kjæresten Monika Dannemans forklaring stemmer ikke overens med ambulansejournalen, og kvinnen opptrer i tiden etter hans død på en måte som i etterpåklokskapens lys kan gi oss klare indikasjoner på at hun den gangen ble truet til å oppgi uriktig informasjon.
Danneman skulle forøvrig komme med nye opplysninger vedrørende Jimi Hendrix død, i et avtalt intervju i 1995, da hun tilsynelatende forulykket og døde av CO2-forgifting.

Det er pr. i dag mer sannsynlig at Jimi Hendrix ble myrdet, enn det er at han døde av ei ulykke.
Vår mann hadde absolutt sine rusproblemer, men musikerens rusproblemer er blitt kraftig overdrevet av rockens mytemakeri.
Og de ni tablettene med Vesparex som han skulle ha tatt (de manglet i medisinboksen) ville uansett ikke kunnet ha tatt livet av Hendrix om han tok dem; det var dosen altfor svak til.
Han hadde også en moderat promille.

Blodprøvene viste ingen tegn til heroin, men ga utslag på amfetamin; det siste er oppkvikkende, ikke sløvende.
Og det stemmer ikke at Hendrix hadde oppkast i lungene; han hadde vin i lungene; en vanlig drapsmetode innen mafiaen på denne tiden.
Alt dette er indisier, ikke bevis på noe, men sannsynligheten taler sitt eget tydelige språk.

Vi vet at Hendrix svindelmistenkte manager Michael Jeffrey antakeligvis ville fått store problemer, dersom Jimi Hendrix ikke hadde avgått med døden rett før rettsaken mellom de to skulle opp.
Vi vet at Jeffrey hadde mafiakontakter; og vi vet at mafiaen fortsatt var så kulturellt innesluttet på 1970-tallet, at de neppe ville visst om på forhånd hvor stor oppmerksomhet et slikt dødsfall ville gi.
Michael Jeffrey selv døde i ei flyulykke i 1973.

Vi vil neppe få vite helt sikkert hva som skjedde, da Jimi Hendrix døde.

Hva vi kan vite helt sikkert, er at Jimi Hendrix hadde mye mer igjen å utrette som kunstner og musiker før han døde; og livet hans kan dessverre aldri gjøres om igjen.



...