Norsk Internasjonalt Piratskipsregister: NIP

Viser innlegg med etiketten NIP. Vis alle innlegg

torsdag 11. november 2010

Bloggportaler 2010

Norge er et lite land med få innbyggere, bloggere og lesere.

Å overleve som bloggportal er en kunst.

Ikke få legger inn årene.

Some survive.

De fire store?

De fire eksisterende iallefall.

søndag 10. januar 2010

Du har sikkert på et eller annet tidspunkt i livet kommet ut for ei "god" gammeldags bølle.
We all know the drill: På et tidspunkt er der faktisk ikke mer å si; da er tiden inne for handling.
Der er, in the end, ikke mer å snakke om.
Og kampen må komme.

Noen fornekter dette.
Det er derfor jeg misliker pasifisme; den korrelèrer svært dårlig med virkeligheten.
Pasifismen er ikke militarismens antagonist, den er ondskapens dumsnille bror og kamerat.
Men nok om det.; jeg er lei av å delta i debatter om militærnekting, og vi har jo nesten ikke verneplikt i gammeldags forstand av begrepet lenger uansett, her i Norge 2010.
Vi surrer heller rundt i Afghanistan, av alle steder.

Jeg er fascinert av den fiktive figuren Kaptein Nemo; iallefall der han framstilles på rett måte, slik forfatteren/skaperen av figuren hadde tenkt seg ham.
Nemo er en reflektert mann, og vet godt at han er en mister nobody som aldri kan vinne, men han velger å kjempe likevel.
Ikke ut i fra stormannsgalskap, men av pliktfølelse; og noe hevngjerrighet.

Det er kanskje bare valgdepresjonen som påvirker tankegangen min, utradert som vi ble, vi i det moderate sentrum.
Men stadig oftere får jeg en feeling av at bølleoppgjøret nermer seg.
Feelingen av at nå er snart løpet kjørt for hva der er å si.

Eldreomsorg, kriminalpolitikk, sosialpolitikk, FN-politikk, U-hjelp m.m.

Er ikke det som må sies egentlig allerede sagt?

Ikke i detaljer, men sånn i grove trekk?

Denne bloggen tar seg et dypdykk.

Vi får se om jeg har mer å si.

Senere kanskje.

...

lørdag 9. januar 2010

YO!

Yo vil sikkert bli den nye hockeysveisen; sanna mine ord.
Symbolet på hedonistisk jalla og liksom-gangsta.
Skamtøffe greier i samtiden; drittflaut i etterkant.

De fleste som levde på 1960-tallet var ikke på Woodstock.
Og de fleste nå i dag var ikke i København for å redde naturen.
Men det vil de nok skryte på seg, tenker jeg.

Jeg er glad for at så mange unge fant veien til Køben, og ga folkeprotesten en stemme.
Sjøl var jeg ikke der; altfor mye metamfetamin i omløp i Stavanger til det.
Jeg tror jeg utgjorde en litt bedre samfunnsnytte akkurat på den posten jeg var.

Men jeg var med naturens ridderskap i tankene; all the way.

.

Yo )))

.

fredag 1. januar 2010

BLOGGER.COM

Den bloggplattformen som jeg bruker her er Blogger.

Blogger benytter etiketter for systematikk.

Dette innlegget har for eksempel etiketten NIP.

Etiketter gjør det lett å finne fram blandt bloggens ymse tema.

Film, politikk, whatever.

Slik kan du klikke på etikettene, og få fram alle andre innlegg med den samme etiketten.

Veldig praktisk.

Aye.

Blogger er dessuten en grei plattform å både blogge og kommentere fra.

Spesielt siden så mange andre bruker blogger.

Mange bloggere mener at wordpress er en mer avansert plattform, og det er den jo, men dersom du ikke har noe større behov for å laste ned ting og tang, og plugge dette inn i bloggen din, så er blogger definitivt både enklest og best.

De fleste bloggere som fokuserer mest på bloggens skriftlige innhold, på bekostning av bloggens fancy duppeditter, de foretrekker blogger.

Forøvrig har alle bloggplattformer sine styrker og svakheter.

(Jeg bruker dem alle sammen under ymse nick til ymse bruk)

.

lørdag 12. desember 2009

GOD JUL

Her er et innlegg du burde ha lest )))

***

fredag 16. oktober 2009

IF I`M GOING DOWN...

Og ellers har jo de norske bloggportalene en gjennomsnittlig levetid som får selv eksotiske akvariefisk til å fremstå som både hardføre og tilpasningsdyktige; akk ja sann.

På tide med en ny oversikt tenker jeg.

Jeg fristes til å si "Doffen har dævva" eller noe sånt.

Det tynnes ut i rekkene...

***

lørdag 2. mai 2009

HAVETS RØVERE

Mens raidene utenfor Somaliakysten får plenty av internasjonal oppmerksomhet på grunn av sin spektakulære og militære natur, så foregår en annen slags røvervirksomhet til havs i det stille.
Lite glamour og hoiing, lite skyting og halloi; men likevel fryktelig farlig.
Farlig for såvel naturen som økonomien; vårt felles anliggende.

Vi snakker da om dumping av avfall og gift, i sterkt varierende dødelighet.
Vi snakker dessuten også om piratfiske; og overfiske i utryddende fart.

Dessverre er altfor mange norske internasjonale "businessmenn" svært aktive i denne krigføringen, som er rettet i mot vårt felles skattkammer, havet.
Havet er vår evige venn, men havet er slett ikke udødelig.

Loretta Napoleoni har nettopp kommet ut med ei ny bok, der de skrekkelige tallene legges ut i all sin gru, og dette er slett ikke lystelig lesning for alle naturvenner.
Men fortrenging er og blir en infantil egenskap, så vi voksne folk må jo bare fortsette med å forholde oss til vitenskapen og de observerbare fakta.
Vi må rett og slett bare forholde oss til virkeligheten.
Virkeligheten forsvinner nemlig ikke, selv om vi lukker øynene aldri så mye.

Ironisk nok er fiskefeltene utenfor kysten til Somalia akkurat nå det stedet på jorda som er aller mest ødelagt av den internasjonale havmafia, og disse nypiratenes overfiske og giftdumping.
Dersom krigsskipene i fra USA og EU som nå ankommer Somalia gjør en god innsats der nede, bare for at det nevnte gulltørste røverskapet skal få lov til å gjenoppta sine tidligere bandittaktiviteter, så kunne de like godt latt det være.

På mange måter er giftpiratene og fiskeripiratene mye mer skadelige for naturen og det internasjonale samfunnet, enn det de somaliske kjeltringene i speedbåter noensinne kan bli.

.

torsdag 9. april 2009

FREMSKRITTSPARTIETS UNGDOM DISKUTERER KLIMAENDRINGENE

Fremskrittspartiets Ungdom deltar aktivt i partiets diskusjonsmøte om klimaendringene i Strømstad.
Mange interessante observasjoner er tilkjennegitt der.

"Vi er stolte av dere alle sammen" sier Siv Jensen.
Jensen er leder i Fremskrittspartiet.

Livet er en fest, og fuglene kvitrer.

Og gjøken den sier ko-ko.

Jeg har talt )))

tirsdag 7. april 2009

VI GNIKKER MED ISOPOREN

onsdag 28. januar 2009

SUPERDEPRESJONEN

Etter septemberkrakket i 2008 ble det stadig verre og verre for markedsfundamentalismens ridderskap (i både politikken og i media) å fortrenge virkelighetens fakta.

Ingen findress og snerpemunn, ingen fremmedord og kongelige selvtildelte ordener og medaljer kan lenger skjule at det vi her snakker om er et infantilt nasjonalt lederskap; forkledt som voksne.

Sånn går det når land og folk opphøyer grådighet og svindel til den nye religion; og vi velger oss selveste hantikka som det nye nasjonaldyret til å pynte opp Stortinget med.

fredag 10. oktober 2008

SOSIALISTISK VENSTREPARTI: IKKE AKKURAT DEN RØDE FARE

Alle politiske parti i Norge legger seg erfaringsmessig til en praktisk politikk som befinner seg atskillig til høyre for hva partienes retorikk skulle tilsi.

Sosialistisk Venstreparti er i så måte ikke noe unntak fra regelen.

Akkurat som Arbeiderpartiet er Norges egentlige sosialliberalistiske parti, så er videre SV landets egentlige sosialdemokratiske parti; når vi da holder de uetablerte minipartiene utenfor diskusjonen vel og merke.

SV kommer etter all sannsynlighet til å bli straffet av sine egne kjernevelgere ved det neste stortingsvalget, og strengt tatt så har dette partiet fortjent straffen også.

Stoltenbergalliansens politikk smaker bittert av klassesvik.

Norges egentlige sosialistiske parti Rødt vil antageligvis overta mange tidligere SV-stemmer.

I Norge er alle seriøse politikere tilhengere av demokrati.

Kun bygdeorginaler og maktglade tullebukker vil ha diktatur i landet.

Sosialistisk Venstreparti minner meg i retorikken mye om Einar Gerhardsen og hans demokratiske styre.

SV er egentlig norske sosialdemokrater.

De også.

Statsbudsjettet 2008 er langt i fra det verste budsjettet jeg har sett.

Alle budsjettene til ex-statsminister Kjell Magne Bondevik var verre.

Alle de foregående budsjettene til Jens Stoltenberg var også verre enn budsjettet 2008.

Men sosialisme er dette ikke; kun typisk defensivt og grått sosialdemokrati.

Statsbudsjettet 2008 )))

lørdag 4. oktober 2008

ARBEIDERPARTIET: GOLIAT SLITER

Arbeiderpartiet: Smak på navnet.

For ett vakkert og talende navn det er; og så sårt og intenst Norge kunne trengt ett politisk parti som brydde seg om det norske arbeiderfolkets interesser.

Merkelig nok har vi i Norge ikke lenger ett eneste etablert politisk parti som er merkbart opptatt av hvordan den arbeidende kvinne og mann egentlig har det i landet vårt; eller ett eneste etablert parti som på noe som helst vis er synlig opptatt av hva arbeiderfolket måtte mene om det ene eller det andre.

Vi ser at skvaldreklassen gjør sitt aller beste for å stigmatisere den norske arbeiderklassens personlige vaner og deres hverdagslige bekymringer; og der jobbes nå videre intenst og inderlig fra øvrighetens side med det å få sabotert arbeiderklassens kanskje fremste kommunikasjonskanal, som er bloggingen.

Den stadig mer marginaliserte norske arbeiderklassen reagerer nå omtrent som urbefolkninger flest i verden: med sinne og bitterhet.

Når man er bitter og sint er ikke alltid det rasjonelle den mest påfallende egenskap vi utviser i tanke og handling.

Sånn er det bare med den saken.

Arbeiderpartiet virker anno 2008 mest opptatt av utenrikspolitikk og velferden for arbeiderklassen globalt; noe som absolutt er en edel tanke men likevel en heller lite egnet strategi til å skaffe partiet nye velgere.

Alle korrupsjonsskandalene vi har erfart opp gjennom årene i U-hjelpen generelt, men kanskje aller mest den offentlige fortielsen og hemmeligholdelsen av de nevnte skandalene, har bidratt til at å kjempe politisk for økt U-hjelp ikke lenger er en vinnersak for AP nå; men heller er blitt til det stikk motsatte.

Mislykket U-hjelp og forsøk på hemmeligholdelse av mislykket U-hjelp kan faktisk ikke skyldes på Fremskrittspartiet.

Dette forstår arbeiderfolket, selv om skvaldreklassen ikke gjør det.

Knefall for terrorisme og selvforherligende verbal glansvask har heller ikke skaffet AP nye venner iblandt arbeiderklassen.

Dette er en hån mot arbeiderklassens intelligens.

Stoltenberg-alliansen har hittil gjordt fint lite i retning av å gjøre ende på den typisk norske semi-korrupsjonen og dette fakta har heller ikke gått arbeiderklassen hus forbi.

De rike er rikere nå enn under selveste Kjell Magne Bondeviks høirestyre; og undersøk gjerne selv om denne påstanden medfører riktighet.

Er dette fakta eller fiksjon? Jeg kjenner meg på sikker grunn.

Kristenmannsterging har nok heller ikke skaffet AP mange nye venner.

Det er all mulig grunn til å advare mot den stadig voksende fremmedfrykten i landet vårt; men denne ytterst irrasjonelle frykten dempes slett ikke ved å gjøre Norge om til en internasjonal fristad for alle verdens frittgående voldsmenn, allverdens krigsforbrytere og andre kriminelle.

Arbeiderpartiet har videre (tilsynelatende over lengre tid) "kjøpt" absolutt alle de "økonomiske" argumentene til finansoligarkene på billigsalg; og selv etter Septemberkrakket 2008 ser vi i AP en svært så liten (eller kanskje fraværende) ydmykhet i forhold til de åpenbare feilgrep som er gjordt.

Mener AP-eliten fortsatt at veien å gå til en sunn norsk verdiskaping er å pøse skattepengene våre ut i millionbonuser og millionopsjoner til næringslivets topplederskap?

Slik at disse "geniale" gutter kan singlehandedly raising the economy?

Den oppgitte trettheten og bitterheten vi nå erfarer iblandt Norges arbeidende befolkning, kan ved neste stortingsvalg gi seg utslag i tidenes høyrebølge; noe jeg finner det alldeles tragikomisk å se.

Arbeiderklassen vil straffe Arbeiderpartiet med å skyte seg sjøl i foten.

Bitterheten fanges godt opp av Frode Larsen i minipartiet Sosialdemokratene.

Stem heller på Sosialdemokratene enn på Fremskrittspartiet dersom målet er å straffe Arbeiderpartiet.

Da blir forkastelsen rettet i mot Bygdøeliten i AP, og ikke rettet i mot den sosialdemokratiske ideologi.

Gjett hva som ville svi mest?

onsdag 1. oktober 2008

SENTERPARTIET: HAR SETT BEDRE DAGER

Senterpartiet lever opp til navnet sitt.

Senterpartiet er det definitive politiske sentrum innad i norsk politikk.

Hva mener egentlig Senterpartiet, og hva er dette partiet villige til å kjempe en politisk kamp for?

Jeg har store problemer med å gi noe fyldig svar på dette, og lar kommentarfeltet stå åpent for den som måtte vite bedre.

Kanskje noen tips kan innhentes på Senterpartiets hjemmesider?

Senterpartiet er opptatt av rammevilkårene for det norske landbruket, og dette partiet er videre opptatt av det å opprettholde ett fortsatt norsk Nei til EU med stor N.

Begge disse to fanesakene er to sider av den samme medaljen.

Den norske bondestanden reduseres i hurtig tempo år for år, og slik har det vært lenge i landet.

I synkron takt med bondemannens ferd til historiebøkenes verden, har også det partiet som før i tiden faktisk rett og slett kalte seg for Bondepartiet også gradvis tatt stegene i retning av å forsvinne.

Når bøndene forsvinner så dør Senterpartiet litt mer for hver dag.

Jeg makter ikke helt å bli sint på Senterpartiet, for bøndene er nå desperate; og bondestanden trenger virkelig ett parti som taler deres sak der alle de andre etablerte partier later til å ønske bondemannen både ut av øye og ut av sinn.

Senterpartiet er nok det parti i Stoltenberg-alliansen som kommer til å bli minst straffet av sine egne kjernevelgere for den sittende regjeringens mange løftebrudd.

For hvem andre skulle bøndene egentlig ha samarbeidet med?

Fremskrittspartiet og Høire?

mandag 15. september 2008

OLJEMAFIA

Stortingsvalget 2009 vil mest trolig bli en stor triumf for den ytre høyre ving i Norge; helt uavhengig av om vi liker dette eller ikke.

Årsakene til det kommende politiske nederlaget blir sammensatte, men jeg tror personlig på den oppfatningen at først og fremst kriminaliteten i landet vil terge fram stemmeseddelen til Fremskrittspartiet blandt landets arbeidende folk.

Grunnen til at kriminaliteten ikke tas alvorlig av det politiske lederskapet i landet er slett ikke hippie-filosofi slik vi gjerne først skulle anta; for som bloggeren Winther sier: 68`erne finnes jo ikke.

Årsaken til at Norge er og blir ett paradis for kriminelle, er at krimmen som oftest aldri rammer de høyere samfunnsklassene.

Myndighetene prioriterer ikke krim. De prioriterer budsjettballansen.

Budsjettene skal være stramme for å demme opp for renta; for all den valuta som Norge pumper opp i fra nordsjøen har etterhvert blitt ett luksusproblem for overklassen.

Skal nemlig arbeiderklassen og middelklassen forbruke mer av oljeformuen, ja, så måtte jo overklassen selv hatt dempet sitt forbruk om renta skulle berges.

Vil overklassen i Norge frivillig gi avkall på deler av sitt luksusforbruk for slik å bidra til at allmuen skal kunne innvilges mer levestandard?

Gir ikke svaret seg selv? Slikt skulle jammen ha tatt seg ut?

Når markedsfilosofi blir ett problem for overklassen selv, så bryter de glatt sine egne lover og regler; også med vold dersom de finner dette nødvendig.

Skulle slike mennesker være opptatt av arbeiderfolkets ve og vel?

Nei her skal der pumpes og pumpes og pumpes.

Og for å berge renta skal arbeiderfolket tynes og tynes og tynes.

Vi skal lungesprenges og bli invalidisèrt til tonene fra "Ja vi elsker" alla ihop.

Slik dykkerne ble.

Og det venter oss ingen rettferdig og anstendig belønning i enden av regnbuebyen.

Slik dykkerne ble tygget og spyttet ut igjen.

Snart lever vi jo alle sammen som havegnomene i FRP-land ikke sant?

Og sånn er det bare med den saken.