Til neste år rundt disse tider så iverksettes sluttspurten fram til stortingsvalget i landet; hvordan ser situasjonen ut nå?
Lederne i Kristelig Folkeparti liker på ingen som helst måte Fremskrittspartiet og dette partiets generelle politikk; for til det er faktisk både de menige medlemmene og selveste lederskapet i Krf alt for veslevoksne og snerpete på det jamne.
Personlig knegger jeg svært godt for meg sjøl av Frp-kverningen vedrørende billigere sprit og billigere rulletobakk; da de her nevnte politiske hovedmålene som Frp har, avspeiler ett lett gjenkjennelig preg av arbeiderklasse og fattigmannsdrømmeri.
Høyre + Kristelig Folkeparti + Fremskrittspartiet er bundet sammen i ett skjebnefellesskap fram til stortingsvalget 2009 - selv om Kristelig Folkeparti forsøker å få sine menige medlemmer til å tro på noe helt annet.
Med rette kan disse tre parti kalles for ytre styrbord i norsk politisk sammenheng.
Venstre er jokeren. Det er Venstre som er vinglepetter.
Jeg tror at Venstre til tross for partinavnet sitt, og i god tid før stortingsvalget, finner seg vel til rette på styrbord side i politikken.
Mot denne høyre ving står en lite sammensatt gruppe av svært dårlig samarbeidende parti, som jeg velger å kalle moderasjonen i Norge.
Det kan nå se ut til at vi ved valget 2009 får Norges største høyrebølge siden 1980-tallet; en situasjon som de moderate parti ikke akkurat gjør mindre sannsynlig ved sin evinnelige politiske kiving innbyrdes.
Min magefølelse på hva det til slutt vil bli som avgjør valget i høyrepartienes favør, er den avmakten som den vanlige arbeider i landet føler i forhold til kriminaliteten.
Ettersom våre ansvarlige myndighetspersoner her i landet aldri tar arbeidsfolk på alvor i denne saken, men mye heller og til stadighet vil henvise allmuen til materiale fra statistisk sentralbyrå som gir deres justispolitikk en verbal glansvask, er jeg redd for at vår neste statsminister i Norge vil hete Siv Jensen.
Avanserte forklaringsmodeller er ikke automatisk gyldige, kun i kraft av å innhylle avsenderen i en aura av akademia og overklasse.
Det enkle er oftest det beste, og jeg føler meg trygg på at min situasjonsrapport vil stå seg godt når vi gjør opp status høsten 2009.
Hvorfor vil ikke moderasjonen svare på politiske utfordringer i klar tale?
Lederne i Kristelig Folkeparti liker på ingen som helst måte Fremskrittspartiet og dette partiets generelle politikk; for til det er faktisk både de menige medlemmene og selveste lederskapet i Krf alt for veslevoksne og snerpete på det jamne.
Personlig knegger jeg svært godt for meg sjøl av Frp-kverningen vedrørende billigere sprit og billigere rulletobakk; da de her nevnte politiske hovedmålene som Frp har, avspeiler ett lett gjenkjennelig preg av arbeiderklasse og fattigmannsdrømmeri.
Høyre + Kristelig Folkeparti + Fremskrittspartiet er bundet sammen i ett skjebnefellesskap fram til stortingsvalget 2009 - selv om Kristelig Folkeparti forsøker å få sine menige medlemmer til å tro på noe helt annet.
Med rette kan disse tre parti kalles for ytre styrbord i norsk politisk sammenheng.
Venstre er jokeren. Det er Venstre som er vinglepetter.
Jeg tror at Venstre til tross for partinavnet sitt, og i god tid før stortingsvalget, finner seg vel til rette på styrbord side i politikken.
Mot denne høyre ving står en lite sammensatt gruppe av svært dårlig samarbeidende parti, som jeg velger å kalle moderasjonen i Norge.
Det kan nå se ut til at vi ved valget 2009 får Norges største høyrebølge siden 1980-tallet; en situasjon som de moderate parti ikke akkurat gjør mindre sannsynlig ved sin evinnelige politiske kiving innbyrdes.
Min magefølelse på hva det til slutt vil bli som avgjør valget i høyrepartienes favør, er den avmakten som den vanlige arbeider i landet føler i forhold til kriminaliteten.
Ettersom våre ansvarlige myndighetspersoner her i landet aldri tar arbeidsfolk på alvor i denne saken, men mye heller og til stadighet vil henvise allmuen til materiale fra statistisk sentralbyrå som gir deres justispolitikk en verbal glansvask, er jeg redd for at vår neste statsminister i Norge vil hete Siv Jensen.
Avanserte forklaringsmodeller er ikke automatisk gyldige, kun i kraft av å innhylle avsenderen i en aura av akademia og overklasse.
Det enkle er oftest det beste, og jeg føler meg trygg på at min situasjonsrapport vil stå seg godt når vi gjør opp status høsten 2009.
Hvorfor vil ikke moderasjonen svare på politiske utfordringer i klar tale?
3 kommentarer:
Jeg tror også denne analysen står seg bra. I tillegg til kriminalpolitikken vil jeg også nevne - all annen politikk.
Arbeidere og FOLK FLEST eier ikke lenger demokratiet.
Aye Helge.
Det er lenge siden lederskapet fryktet arbeiderklassens vrede og straff for sine gjerninger i mot land og folk.
Vi tutes ørene fulle av en slags oppfordring til "tilgivelse" som skal gå nedenfra og opp i samfunnet; også uten at noen unnskyldninger først er gitt nedover.
Dette vi nå ser er en slags patetisk og nymotens sekulær hippie-tilgivelse, som går helt på tvers med den "gamle" og kristne varianten; og der var jo dyp anger og ekte løfter om forbedring helt sentrale elementer.
Politikkens hovedbudskap i Norge later til å være: Hold kjeft.
Jeg håper på en politisk uroaksjon ved stortingsvalget 2009.
Å miste sine taburetter og privilegier er noe som virkelig skremmer disse påfuglene.
Og lite annet :D
Stoltenbergalliansen *ber* jo om å bli avsatt til høsten.
YO
Legg inn en kommentar