NORGES OVEROPPHETEDE ØKONOMI: HVOR BLE DEN AV I ALT MYLDERET?

Våre selverklærte økonomiske "eksperter" de skvaldret så veldig nylig i vei om en overopphetet norsk økonomi; der det var livsviktig for land og folk å få tynt ut den såkalte restarbeidsevnen i fra alle sjuke nordmenn.

Her skulle jo sjuke folk ut av heimen og rullestolen, og vekk fra krykkene; ut å plukke søppel, ut å plukke blåbær; whattever som Pølse-Hansen trengte dem til.

Nå er superdepresjonen her, og det uten at "ekspertene" våre på noe tidspunkt så den komme; og mange arbeidsvante og friske nordmenn står nå i arbeidsledighetskø og tvinner tommeltottene.

Betyr dette at sjuke folk igjen kan få lov til å være i fred i Norge?

Eller skal Stoltenbergalliansen fortsatt få plage de sjuke i landet?

Bare av prinsipp?

STOLTENBERGALLIANSEN MÅ SENKES

(Det har aldri vært hverken lett eller populært å være den moderate)

Først har vi alle de norske høyrepartiene (fri og bevare) som må totalforkastes som irrasjonelle og bakstreverske; da gårsdagens løsninger har vist seg i praksis å slett ikke være bærekraftige på en lengre sikt.

* Det ytterste ytre styrbord

* Fremskrittspartiet

* Kristelig Folkeparti

* Høyre

Når vi nå går inn i en global økonomisk superdepresjon, som dessuten er skapt ene og alene av den rikmannspolitikken som disse partiene i årevis har lovprist, ja, så gir vel egentlig konklusjonene seg sjøl hva disse partiene angår.

For veik for veik og alt det der.

Så har vi Stoltenbergalliansen; den må også felles pronto.
Fordi de fortjener det.

Stoltenbergalliansen består nok av mye mer moderate parti enn den forrige regjeringen; men regjeringspartiene holder likevel ikke mål.
Lederskap på autopilot er ikke godt nok.

Ikke i Norge 2009.

Stoltenbergalliansen har uthulet ytringsfriheten i Norge over lang tid nå, og hva som verre er: Regjeringen har ikke vist tilstrekkelig og akseptabel styrke i forholdet vårt til EU.
Datalagringsdirektivet til EU skal forkastes høglytt i svulstige og musikalske ordelag; hvilket regjeringen Stoltenberg har feilet så sørgelig i å gjøre.

Superdepresjonen må tas alvorlig.

Jeg er heller ikke begeistret for regjeringens finansiering av Hamas, og med det Hamas gjerning.
Og superdepresjonen tas heller ikke alvorlig nok av den sittende regjeringen.
Til slutt feiler regjeringen grovt i kriminalpolitikken, i miljøpolitikken, og i integreringspolitikken.

* Arbeiderpartiet

* Senterpartiet

* SV

Det vil være i strid med min kristne tro å forbanne dem alle, men å høflig oppfordre velgermassen i Norge til å heller velge seg et anstendig parti å stemme på; se det burde kunne være innenfor de kristne rammer.

Tilbake står de 10 anstendige norske partiene.
Der burde det kunne finnes noe for enhver smak.

• Det Demokratiske Kjærlighetspartiet
• Norges Kommunistiske Parti
• Miljøpartiet De Grønne
• Rettferdighetspartiet
• Sosialdemokratene
• Pensjonistpartiet
• Familiepartiet
• Kystpartiet
• Venstre
  
• Rødt

FRANZ JOSEPH HERMANN MICHAEL MARIA VON PAPEN

Han ble født 29. Oktober 1879 i en steinrik og katolsk adelsfamilie i Westfalen som sønn av en godseier, og Franz Joseph Hermann Michael Maria Von Papen var hans navn.

Etter en militær utdannelse som kavallerioffiser begynte Von Papen på en diplomatisk løpebane som tysk militærattaché ved ambassadene i Washington og Mexico.

Under den store europakrigen var han først bataljonssjef ved vestfronten, og senere var han generalstabsoffiser i Forasia, og deretter var han major i den tyrkiske armeen i Palestina.

Han tok avskjed i fra militæret som oberstløytnant i 1919, og han begynte etterpå heller med å engasjere seg i politikk og konservative herreklubber.

Fra 1920-1928 og 1930-1932 var den stolte og konservative høiremanden medlem av det preussiske parlamentet for det Katolske Sentrumspartiet; hvor dagens mann tilhørte den monarkistiske høyrevingen.

Adels-og-høiremanden var fra 30. Januar 1933 til 1. Juli 1934 visekansler i Adolf Hitlers første tyske regjering.

Som høiremænder flest tok Von Papen det som en absolutt selvfølge at overklassens dannelse og manèrer skulle ha en slags magisk og siviliserende effekt på den irrasjonelle bøllekulturen på ytre høire fløy.

Von Papen tok svært svært feil.

Franz Joseph Hermann Michael Maria Von Papen var en erkekatolsk og konservativ adels-og-høiremand.
Akkurat det bør der ikke være noen som helst tvil om.

Og han trodde som høiremænder flest at landets ytre høyre kunne styres og temmes.

Han trodde feil.

Dessverre.

Og sånn var den historien.

ET MORALSK KONKURSBO

1941: JAPAN ANGRIPER DET BRITISKE IMPERIET

Det triste faktum var at flere asiater var villige til å kjempe for imperiet enn britene noen gang kunne ha forventet; eller som imperiet hadde fortjent for den del.
Indiske soldater kjempet og døde tappert i det intetsigende forsvaret av Singapore; burmesiske fjellstammer iverksatte raid mot den japanske hæren fra første stund.
Malayer og Eurasians holdt i gang byer som for eksempel Singapore, når alle spor av den britiske administrasjonen forsvant i vill flukt mot Australia.

Selv mens millioner av mennesker sultet i Bengal (Japanerne hadde kuttet vital ris-import, dette mens inkompetente eller korrupte administratorer var trege til å reagere på krisen), forble faktisk indiske offiserer og soldater, særlig muslimer, lojale til den britiske Raj.
Men når de japanske okkupantene til slutt hadde blitt utvist fra asia og krigen var over; så var ingen asiater i humør til å tilgi det lederskapet som hadde forlatt dem - og som hadde vist seg så svake og uforberedte da det gjaldt.

Likevel antok den britiske administrasjonen at imperiet uten videre ville kunne gjenoppta sin gamle herskerposisjon ved krigens slutt.
De mente også at imperiet kunne overta det uavhengige kongeriket Thailand.

Denne typen utkobling fra virkeligheten er, selvfølgelig, helt typisk for en verdensfjern og moralsk konkurs elite; og dette inkluderer absolutt finanseliten av den moderne markedsfundamentalismen i våre dager.
De historiske paralellene jeg beskriver her er nesten identiske i sitt mønster, og i sin oppbygning.

Det er slående hvordan vi ser den samme arrogante treghet og følelse av usårbarhet i forkant av katastrofen; alternerende med tungsinn og panikk når krisen først er i gang.
Dette blogginnlegget ble opprinnelig skrevet 1. August på en annen blogg (VGB) da enhver oppegående analysator kunne se at krisen var nært forestående.
(Oppegående analysator, eller bare en ukorrupt - you`ll be the judge)

Septemberkrakket 2008 vil vi alle merke ettervirkningene av, og det lenge etter at denne bloggen er glemt forever.

Som herskerne av det tidligere imperiet før dem, så har dagens markedsfundamentalister alltid antatt at "de innfødte" er takknemlige for å bli fortalt hva de skal gjøre og hva de skal tro.
Som imperialistene før dem, så vil også dagens lederskap få erfare at denne konstruerte folkelige "takknemligheten" kun er ett selvbedrag som de luller seg sjøl inn i.

Til slutt vil jeg få komme med en skarp advarsel til eliten i det politisk moderate Norge, som utrolig nok later til å mene at Fremskrittspartiet burde "få prøve seg" - basert på den samme historiske paralellen med The Empire Vs. Japan:

Kaster den sittende eliten oss til ulvene på dette ansvarsløse viset, så trenger de ikke forvente at lederstolen fortsatt står der og venter på dem eller deres parti når FRP-styret en gang senere er tilendebrakt.

Der er en stor forskjell på adelskap og på lederskap.

OLJEMAFIA

Stortingsvalget 2009 vil mest trolig bli en stor triumf for den ytre høyre ving i Norge; helt uavhengig av om vi liker dette eller ikke.

Årsakene til det kommende politiske nederlaget blir sammensatte, men jeg tror personlig på den oppfatningen at først og fremst kriminaliteten i landet vil terge fram stemmeseddelen til Fremskrittspartiet blandt landets arbeidende folk.

Grunnen til at kriminaliteten ikke tas alvorlig av det politiske lederskapet i landet er slett ikke hippie-filosofi slik vi gjerne først skulle anta; for som bloggeren Winther sier: 68`erne finnes jo ikke.

Årsaken til at Norge er og blir ett paradis for kriminelle, er at krimmen som oftest aldri rammer de høyere samfunnsklassene.

Myndighetene prioriterer ikke krim. De prioriterer budsjettballansen.

Budsjettene skal være stramme for å demme opp for renta; for all den valuta som Norge pumper opp i fra nordsjøen har etterhvert blitt ett luksusproblem for overklassen.

Skal nemlig arbeiderklassen og middelklassen forbruke mer av oljeformuen, ja, så måtte jo overklassen selv hatt dempet sitt forbruk om renta skulle berges.

Vil overklassen i Norge frivillig gi avkall på deler av sitt luksusforbruk for slik å bidra til at allmuen skal kunne innvilges mer levestandard?

Gir ikke svaret seg selv? Slikt skulle jammen ha tatt seg ut?

Når markedsfilosofi blir ett problem for overklassen selv, så bryter de glatt sine egne lover og regler; også med vold dersom de finner dette nødvendig.

Skulle slike mennesker være opptatt av arbeiderfolkets ve og vel?

Nei her skal der pumpes og pumpes og pumpes.

Og for å berge renta skal arbeiderfolket tynes og tynes og tynes.

Vi skal lungesprenges og bli invalidisèrt til tonene fra "Ja vi elsker" alla ihop.

Slik dykkerne ble.

Og det venter oss ingen rettferdig og anstendig belønning i enden av regnbuebyen.

Slik dykkerne ble tygget og spyttet ut igjen.

Snart lever vi jo alle sammen som havegnomene i FRP-land ikke sant?

Og sånn er det bare med den saken.

LEDERSKAP Vs. ADMINISTRASJON

Vi snakker i politikken og offentligheten om både administrasjon og ledelse all time high, men forstår vi egentlig forskjellen på de disse to begrepene?

Spørsmålet i overskriften burde være legitimt å stille.

Om det rent faktisk er legitimt å stille spørsmålet, vil praksis og empiri vise.

Ledelse og administrasjon er nemlig etter min mening to helt separate enheter, og de er kun sjelden pakket i én og samme person.

Lederskap: En leder er noen som evner å forstå hva motivene er for den individuelle samarbeidspartner; og utnytte dem til felles beste.

Lederskap vil si å klargjøre veien foran medarbeiderne; og deretter tillate dem til å utføre sitt aller beste, samt å gi dem deler av ansvaret for sluttresultatene.

Administrasjon: En administrator er noen som kan forstå hva som må bli levert, og når, og hvordan, og til hvilken pris det skal leveres.

Administratorer er fokusert på Key Performance Indicators (KPI) og er svært opptatt av målinger og rapporter.

En leder må alltid være karismatisk og fleksibel, mens en administrator må heller være dogmatisk og oppgavefokusert.

Disse to kvalitetene er sjelden funnet i ett og samme individ, men nettopp det forventer vi.

Hvorfor?

Er det virkelig noe galt med å ha både en leder og en administrator i ett system?

Riktignok innebærer dette en stor lønnskostnad med alle de kunstig høge topplederlønningene innen både politikk og finans ( m.m.) som vi akkurat nå erfarer i Norge, men dette er gjerne bare peanuts i den store sammenhengen?

Et veikt lederskap eller en pastellfarget administrasjon kan jo også bli svært svært kostbart for land og folk.

Gamlemor Norge risikerer jo faktisk å ende opp med selveste Fremskrittspartiet i regjering.

Underholdningsverdien i denne hypotetiske regjeringen er ikke, ene og alene, nok til at nakkehårene mine vil legge seg.

Jeg gremmes.

ULTIMATE BLACK HOLE

Hvordan skal Norge forholde seg til sine eventyrlige oljeinntekter?

Arbeiderpartiet forstår seg på de ordinære økonomiske lovene; som faktisk gjelder i logikkens virkelighet for oss alle.

Vi kan ikke som nasjon og som samfunn svi av alt sammen på en gang i ett heidundrandes haraball, uten at en slik standhaftig og vedvarende idioti gir seg utslag i den etterhvert så velkjente overopphetingen av den nasjonale økonomi.

Det er nå bare Fremskrittspartiet igjen av de norske parti, som faktisk fortsatt innbitt nekter å "tro" på disse økonomiske og matematiske lovene i fullt alvor; men Frp tror jo ikke på de globale klimaendringene heller.

Forståelsen for den vitenskapelige metode er ikke Fremskrittspartiets sterkeste kort, for å si det på en høflig og respektfull måte.

Men gråheten og fantasiløsheten er fortsatt det norske sosialdemokratiets to mest trofaste følgesvenner; hvilket da selvsagt aldri kan skyldes på politikkens ytre styrbord.

(Det skulle da jammen ha tatt seg ut)

Arbeiderpartiet og deres to våpendragere plasserer stadig mer verdier i utenlandske meglerhus, som da også er viden kjente for å spise godt av lasset på pengene de forvalter.

Jeg tror mye av den nasjonale oljeformuen kunne vært tryggere og mer lønnsomt investert i statlige gigantservere innenlands i Norge; som da kunne profittert både etisk og sikkert på Norges billige og miljømessig rene elektrisitet.

Behovet for en trygg og sikker serverkapasitet vil etter all sannsynlighet øke radikalt både nasjonalt og internasjonalt.

Her burde Norge kjenne sin besøkelsestid, og benytte seg av sine komparative fortrinn, før noen andre nasjoner med bedre næringsvett gjør det.

Forsvaret har mange trygge fjellhaller som er blitt til overs, og vannkraft har vi nordmenn mer av enn befolkningen vår forbruker.
Og staten flyter over med kapital fra oljesalget.

Serverkapasitet er noe verden alltid vil trenge; depresjonstider eller ei.

POLITISK SITUASJONSRAPPORT 2008

Til neste år rundt disse tider så iverksettes sluttspurten fram til stortingsvalget i landet; hvordan ser situasjonen ut nå?

Lederne i Kristelig Folkeparti liker på ingen som helst måte Fremskrittspartiet og dette partiets generelle politikk; for til det er faktisk både de menige medlemmene og selveste lederskapet i Krf alt for veslevoksne og snerpete på det jamne.
Personlig knegger jeg svært godt for meg sjøl av Frp-kverningen vedrørende billigere sprit og billigere rulletobakk; da de her nevnte politiske hovedmålene som Frp har, avspeiler ett lett gjenkjennelig preg av arbeiderklasse og fattigmannsdrømmeri.

Høyre + Kristelig Folkeparti + Fremskrittspartiet er bundet sammen i ett skjebnefellesskap fram til stortingsvalget 2009 - selv om Kristelig Folkeparti forsøker å få sine menige medlemmer til å tro på noe helt annet.

Med rette kan disse tre parti kalles for ytre styrbord i norsk politisk sammenheng.

Venstre er jokeren. Det er Venstre som er vinglepetter.
Jeg tror at Venstre til tross for partinavnet sitt, og i god tid før stortingsvalget, finner seg vel til rette på styrbord side i politikken.

Mot denne høyre ving står en lite sammensatt gruppe av svært dårlig samarbeidende parti, som jeg velger å kalle moderasjonen i Norge.

Det kan nå se ut til at vi ved valget 2009 får Norges største høyrebølge siden 1980-tallet; en situasjon som de moderate parti ikke akkurat gjør mindre sannsynlig ved sin evinnelige politiske kiving innbyrdes.

Min magefølelse på hva det til slutt vil bli som avgjør valget i høyrepartienes favør, er den avmakten som den vanlige arbeider i landet føler i forhold til kriminaliteten.
Ettersom våre ansvarlige myndighetspersoner her i landet aldri tar arbeidsfolk på alvor i denne saken, men mye heller og til stadighet vil henvise allmuen til materiale fra statistisk sentralbyrå som gir deres justispolitikk en verbal glansvask, er jeg redd for at vår neste statsminister i Norge vil hete Siv Jensen.

Avanserte forklaringsmodeller er ikke automatisk gyldige, kun i kraft av å innhylle avsenderen i en aura av akademia og overklasse.
Det enkle er oftest det beste, og jeg føler meg trygg på at min situasjonsrapport vil stå seg godt når vi gjør opp status høsten 2009.

Hvorfor vil ikke moderasjonen svare på politiske utfordringer i klar tale?

TERMINATORBLOGGING

• Høyre: Fremskrittspartiet med liksminken på


• Venstre: Sosialliberalsimen eksisterer nå kun i navnet
• Kristelig Folkeparti: Min sympati går til Vårherre

ABSOLUT NAZI

Overklassen slutter aldri med å overraske meg med sitt manglende gangsyn.

Det er som om åndseliten lever i en boble av verdensfjernhet.

Vi ville gjordt dem en tjeneste dersom vi sprakk den bobla.

Knut Hamsun fortjener ingen hyllest eller sokkel.

Les gjerne hans bøker, men hedre ham ikke.

For dum var han ikke, og visste hva han sa.

Han var Adolf Hitlers trofaste skribent.

All the way, til Auswich.

Si nei til nazismen.

Atter en gang.