NYTALE

Den moderate sosialisten George Orwell (sånne som Stalin hengte) var, som seg hør og bør for ekte mannfolk i hans samtid, i Spania og skjøt på fascistene til Franco på vegne av den legitime regjeringen.
Der fikk den kommende mesterforfatteren følingen med ett nytt fenomèn, som han senere døpte om til nytale; eller newspeak på hans eget morsmål engelsk.

Nytale som språkvåpen overdrives kraftig i hans storverk 1984 - slik at poenget skal hamres inn med storslegge; og poenget gikk faktisk inn i almennheten.
Begrepene 1984 og Big Brother har nå blitt synonyme med overvåking og diktatur.
Boka 1984 kan ikke anbefales sterkt nok.
1984 er en sterk advarsel eller ei god oppskrift på plutokratisk makt; alt etter ditt eget ståsted.

Nytalen er fascismens pustende blader; er det som gir ugrasset liv og vekst.
Alle skal lære seg å dra kjensel på samfunnsfiender ved at disse ikke bruker godkjent språkkode i det de måtte ha å melde.
Nytale brukes selvsagt av mange som ikke er fascister også; da som ett middel til å gjenkjenne de uinnvidde i det lukkede selskap.
Men når du hører nytalen brukt i kombinasjon med en sterk fascinasjon for en tapt gullalder, og vektlegging av ens egen offerrolle; se da bør iallefall varsellampa lyse klart.
Fascisme bør selvsagt ikke brukes som ett vanlig skjellsord på alt man personlig misliker, men litt vaktsomhet er absolutt på sin plass.

Ett godt eksempel på en moderne nytale er etter min mening det norske nyordet beriker.
En beriker er selvsagt en innvandrer, og ordet brukes konsekvent bare i bestemte miljø.
En beriker driver alltid med beriking; og er ment som en ironisk og fiendtlig kommentar til at innvandrere er en berikelse for landet vårt.
Ofte vil de samme miljøene legge til at de håper kvinnelige politikere på venstresiden sjøl blir beriket i den nermeste framtid.
Ordet landssviker brukes konsekvent av de samme miljøene, da for å benevne mennesker som befinner seg til venstre for Demokratene og Kvit Valgallianse.

Fascismens blomster er aller lettest å kjenne igjen.
Blomstene er krig, rasehat og død.
Hver gang.


Jens Stoltenberg fyller år i dag.
Min gave til ham er å tilby min veiledning.
Jeg er en god veileder.

Bjellesauen spør ikke flertallet om veien.
Flertallet følger etter bjellesauen, dersom de vet sitt eget beste.

FASCISMENS DYPE RØTTER

Benito Mussolini har fått den tvilsomme æren av å ha skapt fascismen.
Dette er nok å overvurdere den operetteaktige bavianen svært mye.
Mussolinis fremste bidrag til fascismen var å komme opp med selve navnet; alt det andre var på plass i fra gammelt av.

Ur-fascismen oppstod cirka 300 år før Kristi fødsel i romerriket; og da som en lokal og primitiv tradisjonskultus i sterk opposisjon til den greske rasjonalismen.
Grekerne ga romerne hodepine med all sin respektløse omgang med "de evige sannheter" og grekerne skapte også ubehagelige følelser (som tvil og forvirring) hos romerne, med all den plagsomme filosofien og matematikken sin.
Romerne vurderte selvstendig tenking som noe nølende og svakt; og ikke som en syssel verdig ett tappert krigerfolk som dem.
Romerne mente derfor at ytringsfrihet, demokrati, og nytenking var både provoserende og unødvendig.

Selve ordet fascisme kommer av det latinske fascis som betyr "bunt" - noe sammenbuntet.
Ordet ble brukt fra før-romersk tid som betegnelse på ei kølle laget av flere sammenflettede barkestrimler i fra bjerk.
Disse våpnene var mye mer pålitelige enn ei vanlig treklubbe, som gjerne brakk i kamp.
Romerne fant ut at fascene ble enda mer effektive når de ble utstyrt med økseblad, og romerne valgte ut fascen som sitt symbol på statsmakten.
I fredstid uten øks; da slo romerne opposisjonen ned.
I krigstid med øks; da slo romerne folk skvett ihjel.
Selv det norske politiet har fascen som symbol.

Mussolini erklærte sjøl at fascismen var reaksjonær.
For ham var ikke reaksjonær et skjellsord.
Fascismen var umoderne allerede for 2300 år siden da den ble født.

Il Duce ledet en bakstreversk reaksjon på liberalisme, sosialisme, demokrati og individualisme.
Som Benito sjøl sa det: "Den fascistiske stat er altomfattende; utenfor denne kan hverken menneskelige eller åndelige verdier eksistere; langt mindre ha noen verdi."

Under en sånn inspirasjon og overbevisning blir sensur helt logisk.
Snart brennes bøkene på bålet; og folk bør ikke føle seg altfor trygge de heller.
Fascismen hater alltid annerledesheten.
Både før og nå.

Fascismen er den enfoldige manns hevn mot "de smarte" som alltid vinner alle diskusjonene.
Fascisten taper kanskje diskusjonene; men du verden så flink han er til å slå folk i hodet med øks.

En nyere variant )))

KARL MARX & KAPITALEN

Ingen bokverk har betydd mer for meg enn Kapitalen skrevet av økonomen Karl Marx.
Ikke i den forstand at jeg uten forbehold vil "anbefale" noen å lese denne serien, for Marx har ikke så veldig stor underholdningsverdi; sånn rent umiddelbart.
Men et større analytisk tallent enn Karl Marx på fagfeltet økonomi finnes ikke; og dette inkluderer geniale Adam Smith.
Interesserer man seg for økonomi, ja, så finnes der ingen anstendig vei utenom det å piske seg sjøl gjennom alle bindene i Das Kapital.
Karl Marx er en gigantisk analysator.

Språket er gammelmodig og tungvint; Marx skriver ikke poesi akkurat.
Matematikken er knappest til å holde ut; og terpet inn med tysk grundighet.
Det er traurig, jeg vil nesten si slitsomt, å lese Karl Marx; men innimellom kommer små åpenbaringer som gjør det verdt å fortsette videre.
Marx beviser nemlig sine standpunkt hele tiden; han er en typisk vitenskapsmann.
Kallemann driver ikke med føleri; han argumenterer saklig.

Karl Marx viser oss klart hvordan kapitalismen ikke er bærekraftig på lang sikt.
Og gang på gang opp gjennom historien får han rett; igjen og igjen.
Septemberkrakket 2008 er bare starten på en ny slik runde.

Dagbladet liker ikke meg, og jeg liker ikke Dagbladet.
Dette forhindrer meg dog ikke i å bruke Dagbladets reportasjer når jeg finner det opportunt.
Noen av reportasjene til Dagbladet er faktisk fremdeles gode; som verdige og vemodige skygger av gammel og fortapt storhet; nesten som Wien og London.
Astrid Meland lager for eksempel forseggjordte innspill.

Astrid Meland laget en fin oversikt over The Panic of 1873 som likner på den såkalte "finanskrisa" som skvaldreklassen har døpt Septemberkrakket 2008 om til.
Selv foreslår jeg Superdepresjonen, men whattever.
Ettersom arbeidet med 1873 er bra, har jeg ingenting å tilføre.

The Panic of 1873 )))

Alt sammen i 1873 sammenfaller eksakt med Karl Marx kalkuleringer; og sånn vil det bli også i den store depresjonen som nå er på vei.

Ved det forrige "nestensammenbruddet" i 1873 så berget de kapitalistiske nasjonene sitt system og sin overklasse med hjelp av en brutal og voldelig imperialisme; og i tiden fram til århundreskiftet, så underlegger disse imperiene seg nesten hele den vide verden med tvang og makt.
Dette er mulig på grunn av imperienes våpentekniske og industrielle overlegenhet.
Moderne våpenmakt feier effektivt vekk all motstand; gjerne i fra motstandere med en teknologi hentet i fra Napoleonskrigenes tid.

Slik er ikke situasjonen i dag; oddsene er mye jevnere på slagmarken.
Det blir ikke lett for noen nasjon å gjenta "løsningen" etter 1873 denne gangen.
Kanskje noen land vil forsøke seg, men lett får de det ikke.

Om imperialismen )))

Karl Marx hadde selvsagt ingen forutsetninger for å kunne forutse at vesten skulle vinne så lett den gangen; men hans advarsel om at kapitalismen ikke er bærekraftig var likevel helt korrekt.
Nå vinner han den idèhistoriske kampen på overtid; lik et flosshattkledd spøkelse som ler rått i sin grav, mens kapitalistene piler rundt som forskremte små mus.
Markedsfundamentalismen vil falle grundig denne gangen; det er kun et spørsmål om tid.
Det nytter ikke å tviholde på sin seteplass i et synkende skip.

Som innlegget Africa Calling så syrlig påpeker: Markedsfundamentalismen har kun fått utsatt sitt uunngåelige nederlag ved hjelp av å få industrialisert Asia, men nå er det bare Afrika som gjenstår uindustrialisert; og good luck med det prosjektet for den som vil prøve seg.
Og selv om en industrialisering av Afrika mot formodning skulle lykkes ved hjelp av stor dyktighet, så vil også dette bare føre til en relativt kortvarig utsettelse av sammenbruddet.

Fakta kan ikke diskuteres.
Fakta bare er.

ISRAEL

Fakta om Israel

Totalt areal: 20 770 km2

Fakta om Trøndelag fylke

Total areal: 41 263 km2


Israel er et demokratisk land, som er opprettet av FN og omgitt av hele den muslimske verden.

Israel er omringet av nasjoner som fra det øverste politiske hold uttaler at de vil føre krig mot landet til Israel er totalt utslettet, opphører med å eksistere, og fjernes i fra verdenskartet.

Jeg forstår det slik at de norske media er partiske i denne konflikten alle sammen uten noe unntak, og media er derfor slik jeg ser det totalt utroverdige pr. definisjon; for krigens første offer er alltid sannheten.

Jeg innser derfor at jeg må sette meg bedre inn i denne problemstillingen.

Men hvorfor stikker den muslimske verden fingrene sine inn i dette illsinte vepsebolet gang på gang på gang på gang på gang på gang?

Alle vet jo at vepsene stikker.

Alle vet jo at Israel bomber.


Hold fred med naboene dine, så blir det gjerne fred i heimen også.

Det enkle er ofte det beste.

Den indiske motstandsmannen og selvstendighetsaktivisten Mahatma Gandhi forsto godt at en militær seier over det britiske imperiet var en umulighet; og hans taktikk med ikke-voldelige aksjoner som rammet Storbritannia både moralsk og økonomisk, var den eneste farbare veien til et fritt og selvstyrt India.

Hvorfor forstår ikke Hamas at rakettangrepene deres kun er et skudd i egen fot?

Er Hamas imbesile?

FRANZ JOSEPH HERMANN MICHAEL MARIA VON PAPEN

Han ble født 29. Oktober 1879 i en steinrik og katolsk adelsfamilie i Westfalen som sønn av en godseier, og Franz Joseph Hermann Michael Maria Von Papen var hans navn.

Etter en militær utdannelse som kavallerioffiser begynte Von Papen på en diplomatisk løpebane som tysk militærattaché ved ambassadene i Washington og Mexico.

Under den store europakrigen var han først bataljonssjef ved vestfronten, og senere var han generalstabsoffiser i Forasia, og deretter var han major i den tyrkiske armeen i Palestina.

Han tok avskjed i fra militæret som oberstløytnant i 1919, og han begynte etterpå heller med å engasjere seg i politikk og konservative herreklubber.

Fra 1920-1928 og 1930-1932 var den stolte og konservative høiremanden medlem av det preussiske parlamentet for det Katolske Sentrumspartiet; hvor dagens mann tilhørte den monarkistiske høyrevingen.

Adels-og-høiremanden var fra 30. Januar 1933 til 1. Juli 1934 visekansler i Adolf Hitlers første tyske regjering.

Som høiremænder flest tok Von Papen det som en absolutt selvfølge at overklassens dannelse og manèrer skulle ha en slags magisk og siviliserende effekt på den irrasjonelle bøllekulturen på ytre høire fløy.

Von Papen tok svært svært feil.

Franz Joseph Hermann Michael Maria Von Papen var en erkekatolsk og konservativ adels-og-høiremand.
Akkurat det bør der ikke være noen som helst tvil om.

Og han trodde som høiremænder flest at landets ytre høyre kunne styres og temmes.

Han trodde feil.

Dessverre.

Og sånn var den historien.

RØDE KHMER

Organisasjonen Røde Khmer var under hele sin gjerning i klammeri med kommunistregjeringen i Vietnam.

Lederskapet i Vietnam bestod nemlig av normale mennesker, mens Røde Khmer på godt norsk var splitter pine gale.

Vietnameserne forstod dette svært godt, men USA ga faktisk stor støtte til Røde Khmer; dette utelukkende basert på prinsippet om at min fiendes fiende er min venn.

Så feil kan man altså ta.

Av en eller annen merkelig grunn har Vietnam og Rød Valgallianse blitt sittende igjen med svarteper etter Røde Khmers myrderier i Kambodia; og dette skjedde faktisk til tross for det ubestridelige fakta at det var ingen andre enn selveste det "slemme" og "røde" Vietnam som gjorde ende på Røde Khmers redselsregime.

Jeg luuurer på om media kan ha noe med det å gjøre?

Hva tror du?

Pärleporten, Totta Näslund

ET MORALSK KONKURSBO

1941: JAPAN ANGRIPER DET BRITISKE IMPERIET

Det triste faktum var at flere asiater var villige til å kjempe for imperiet enn britene noen gang kunne ha forventet; eller som imperiet hadde fortjent for den del.
Indiske soldater kjempet og døde tappert i det intetsigende forsvaret av Singapore; burmesiske fjellstammer iverksatte raid mot den japanske hæren fra første stund.
Malayer og Eurasians holdt i gang byer som for eksempel Singapore, når alle spor av den britiske administrasjonen forsvant i vill flukt mot Australia.

Selv mens millioner av mennesker sultet i Bengal (Japanerne hadde kuttet vital ris-import, dette mens inkompetente eller korrupte administratorer var trege til å reagere på krisen), forble faktisk indiske offiserer og soldater, særlig muslimer, lojale til den britiske Raj.
Men når de japanske okkupantene til slutt hadde blitt utvist fra asia og krigen var over; så var ingen asiater i humør til å tilgi det lederskapet som hadde forlatt dem - og som hadde vist seg så svake og uforberedte da det gjaldt.

Likevel antok den britiske administrasjonen at imperiet uten videre ville kunne gjenoppta sin gamle herskerposisjon ved krigens slutt.
De mente også at imperiet kunne overta det uavhengige kongeriket Thailand.

Denne typen utkobling fra virkeligheten er, selvfølgelig, helt typisk for en verdensfjern og moralsk konkurs elite; og dette inkluderer absolutt finanseliten av den moderne markedsfundamentalismen i våre dager.
De historiske paralellene jeg beskriver her er nesten identiske i sitt mønster, og i sin oppbygning.

Det er slående hvordan vi ser den samme arrogante treghet og følelse av usårbarhet i forkant av katastrofen; alternerende med tungsinn og panikk når krisen først er i gang.
Dette blogginnlegget ble opprinnelig skrevet 1. August på en annen blogg (VGB) da enhver oppegående analysator kunne se at krisen var nært forestående.
(Oppegående analysator, eller bare en ukorrupt - you`ll be the judge)

Septemberkrakket 2008 vil vi alle merke ettervirkningene av, og det lenge etter at denne bloggen er glemt forever.

Som herskerne av det tidligere imperiet før dem, så har dagens markedsfundamentalister alltid antatt at "de innfødte" er takknemlige for å bli fortalt hva de skal gjøre og hva de skal tro.
Som imperialistene før dem, så vil også dagens lederskap få erfare at denne konstruerte folkelige "takknemligheten" kun er ett selvbedrag som de luller seg sjøl inn i.

Til slutt vil jeg få komme med en skarp advarsel til eliten i det politisk moderate Norge, som utrolig nok later til å mene at Fremskrittspartiet burde "få prøve seg" - basert på den samme historiske paralellen med The Empire Vs. Japan:

Kaster den sittende eliten oss til ulvene på dette ansvarsløse viset, så trenger de ikke forvente at lederstolen fortsatt står der og venter på dem eller deres parti når FRP-styret en gang senere er tilendebrakt.

Der er en stor forskjell på adelskap og på lederskap.

IMPERIALISMEN KAPITTEL II

HER PÅ GULLARS-BLOGGEN KOMMER ANDRE KAPITTEL OM SLUTTEN PÅ IMPERIALISMEN
1917: Begynnelsen på slutten

Det 4. krigsåret av The Great War ble avgjørende for sluttresultatet, selv om drepingen skulle pågå helt til 1918.
Som tidligere nevnt var Tyskland etterhvert, under krigens gang, blitt mer og mer styrt av ett lederskap hvis militære dyktighet bare ble overgått av krigsherrenes politiske imbesilitet.

Januar: Død og fordervelse.

Februar: Enda mer død og fordervelse.

Mars: Tyskland forsøker, mellom all død og fordervelse, å få Mexico til å angripe USA. Russlands folk gjør opprør mot sin Tsar, og imperiets militære gjør heller felles sak med folket enn å tjene eliten. Tsar Nikolai II blir avsatt, og den moderate sosialisten Alexander Kerenski blir ny statsleder i Russland. Kerenski hadde alltid vært krigsmotstander, men ønsket ikke å kapitulere for Tyskland.

April: USA har fått nok av Tyskland, og erklærer krig mot Tyskland og alle dets allierte. Ellers død og fordervelse å melde.

Mai: Frankrikes soldater begynner å nekte å utføre storming av Tyskerne. En slags streik i forhold til det å gjøre noe offensivt blir iverksatt. Tyskerne oppdager ikke dette, for der er likevel plenty død og fordervelse i skyttergravene.

Juni: Russlands lederskap har ennå ikke innsett at angrep er oppskriften på nederlag i denne krigen. Man iverksetter Kerenski-offensiven, og lider nederlag både militært og politisk som en følge av dette.

Juli: Mye død og fordervelse. Offensiven ved Ypres startes av Storbritannia, etter 15 dagers bombardement. Britene har satt stridsvogner inn i kampene før, men nå settes 136 vogner inn. Tyskland rystes, men overlever igjen. Tysklands suverene dybdeforsvar redder dem gang på gang.

August: Intet nytt fra hverken øst-eller-vestfronten, hvilket medfører død og fordervelse.

September: Mye (surprise surprise) død og fordervelse.

Oktober: Alexander Kerenski fremviser en fatal mangel på realpolitisk gangsyn. Han gjennomfører en rekke arrestasjoner rettet mot mennesker som man nå, i etterpåklokskapens lys, lett kan se at var hans egne støttespillere. Kerenski gjør seg selv politisk isolert. Og krigens død og fordervelse går sin gang.

November: Det blir en rød November. Mye, selvsagt, på grunn av krigens innebyggede død og fordervelse. Men også på grunn av Lenin, og hans suksessfulle Coup d`etat rettet mot den upopulære Kerenski og hans regjering. Nesten ingen i Russland gjør noe for å hindre maktovertagelsen. Ukraina erklærer seg som selvstendig republikk like etterpå. Storbritannia angriper ved Cambrai, med over 300 stridsvogner som infanteristøtte. Nok en gang rir Tyskland stormen av.

Desember: Russland inngår våpenhvile med Tyskland. Finland erklærer sin selvstendighet. Storbritannia erobrer Jerusalem fra Tyrkia.

Du kan trygt hevde at 1917 var ett begivenhetsrikt år, uten at du blir irettesatt av noen for overdrivelser og unødig drama.

SOUTH OF THE BORDER

Flukten til Paraguay

Era de Trujillo

Surinam

ABSOLUT NAZI

Overklassen slutter aldri med å overraske meg med sitt manglende gangsyn.

Det er som om åndseliten lever i en boble av verdensfjernhet.

Vi ville gjordt dem en tjeneste dersom vi sprakk den bobla.

Knut Hamsun fortjener ingen hyllest eller sokkel.

Les gjerne hans bøker, men hedre ham ikke.

For dum var han ikke, og visste hva han sa.

Han var Adolf Hitlers trofaste skribent.

All the way, til Auswich.

Si nei til nazismen.

Atter en gang.

HISTORIEN OM SLUTTEN PÅ IMPERIALISMEN

Santiago de Cuba
Tushima
Pre-WWI
The Great War
Dogger Bank
Den Totale Krigen

Krigens Effekter

Evig Krig