Viser innlegg med etiketten debatt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten debatt. Vis alle innlegg

mandag 16. mars 2009

NYTALE



Den moderate sosialisten George Orwell (sånne som Stalin hengte) var, som seg hør og bør for ekte mannfolk i hans samtid, i Spania og skjøt på fascistene til Franco på vegne av den legitime regjeringen.
Der fikk den kommende mesterforfatteren følingen med ett nytt fenomèn, som han senere døpte om til nytale; eller newspeak på hans eget morsmål engelsk.

Nytale som språkvåpen overdrives kraftig i hans storverk 1984 - slik at poenget skal hamres inn med storslegge; og poenget gikk faktisk inn i almennheten.
Begrepene 1984 og Big Brother har nå blitt synonyme med overvåking og diktatur.
Boka 1984 kan ikke anbefales sterkt nok.
1984 er en sterk advarsel eller ei god oppskrift på plutokratisk makt; alt etter ditt eget ståsted.

Nytalen er fascismens pustende blader; er det som gir ugrasset liv og vekst.
Alle skal lære seg å dra kjensel på samfunnsfiender ved at disse ikke bruker godkjent språkkode i det de måtte ha å melde.
Nytale brukes selvsagt av mange som ikke er fascister også; da som ett middel til å gjenkjenne de uinnvidde i det lukkede selskap.
Men når du hører nytalen brukt i kombinasjon med en sterk fascinasjon for en tapt gullalder, og vektlegging av ens egen offerrolle; se da bør iallefall varsellampa lyse klart.
Fascisme bør selvsagt ikke brukes som ett vanlig skjellsord på alt man personlig misliker, men litt vaktsomhet er absolutt på sin plass.

Ett godt eksempel på en moderne nytale er etter min mening det norske nyordet beriker.
En beriker er selvsagt en innvandrer, og ordet brukes konsekvent bare i bestemte miljø.
En beriker driver alltid med beriking; og er ment som en ironisk og fiendtlig kommentar til at innvandrere er en berikelse for landet vårt.
Ofte vil de samme miljøene legge til at de håper kvinnelige politikere på venstresiden sjøl blir beriket i den nermeste framtid.
Ordet landssviker brukes konsekvent av de samme miljøene, da for å benevne mennesker som befinner seg til venstre for Demokratene og Kvit Valgallianse.

Fascismens blomster er aller lettest å kjenne igjen.
Blomstene er krig, rasehat og død.
Hver gang.


Jens Stoltenberg fyller år i dag.
Min gave til ham er å tilby min veiledning.
Jeg er en god veileder.

Bjellesauen spør ikke flertallet om veien.
Flertallet følger etter bjellesauen, dersom de vet sitt eget beste.











tirsdag 3. mars 2009

NORGES OVEROPPHETEDE ØKONOMI: HVOR BLE DEN AV I ALT MYLDERET?


Våre selverklærte økonomiske "eksperter" de skvaldret så veldig nylig i vei om en overopphetet norsk økonomi; der det var livsviktig for land og folk å få tynt ut den såkalte restarbeidsevnen i fra alle sjuke nordmenn.

Her skulle jo sjuke folk ut av heimen og rullestolen, og vekk fra krykkene; ut å plukke søppel, ut å plukke blåbær; whattever som Pølse-Hansen trengte dem til.

Nå er superdepresjonen her, og det uten at "ekspertene" våre på noe tidspunkt så den komme; og mange arbeidsvante og friske nordmenn står nå i arbeidsledighetskø og tvinner tommeltottene.

Betyr dette at sjuke folk igjen kan få lov til å være i fred i Norge?

Eller skal Stoltenbergalliansen fortsatt få plage de sjuke i landet?

Bare av prinsipp?




søndag 22. februar 2009

FREMSKRITTSPARTIET ERKLÆRER HELLIG KRIG MOT MODERASJONEN I NORGE



Fremskrittspartiets formann Siv Jensen advarer nå i mot det hun sjøl kaller for den pågående snikislamiseringen av Norge.

— Det må vi sette en stopper for. Hvis FRP får fornye Norge, er det norsk lov og norsk styresett som skal gjelde. Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper, slo hun fast i sin tale til landsstyret i dag.

Hun tegnet et dystert bilde av hva som vil skje dersom man tillater særbehandling i landet.
Hun viste til Malmö der svensk lov, ifølge Jensen that is, er erstattet av Sharia-lovgiving i deler av byen; og hvor svensk politi visstnok knapt våger seg inn i enkelte bydeler.

— Dette er ikke skremselspropaganda. Dette er en hverdag som ikke får komme til Oslo, sa Jensen.

Bakgrunnen for partiformannens utspill er den mye omtalte hijabsaken, og krav fra islamske grupper om sin egen islamske undervisning og om sin egen islamske mat i norske fengsler.
Hun tok også for seg regjeringens forsøk på å begrense mulighetene til religionskritikk.
Jensen sa videre at hijab som en del av politiuniformen, ikke har noe med religionsfrihet å gjøre.

(Hva skulle det ellers ha med å gjøre?)

— Det uniformerte Norge må ikke legge forholdene til rette for den enkeltes tro, konstaterte hun.

Siv Jensen benyttet også anledningen til å beskylde regjeringen for å ha fjernet seg fra folks hverdag.
Hun lover andre boller dersom FRP kommer til makten.

— Hver eneste dag fram til September skal vi minne Jens om alle løftene hans som regjering har brutt. Regjeringen har distansert seg fra hverdagen til folk flest, sa hun.

— Frp skal sette ord på hverdagen og fornye Norge. Vi er villig til å gjøre andre ting enn det regjering etter regjering har gjort tidligere og hvor det er vanskelig å få øye på noen forskjell. Målet er å komme i regjering og gjøre hverdagen enklere for folk flest, avsluttet partiformannen.

Hun tok så opp eldreomsorgen, helsevesenet, rusomsorgen og veiutbyggingen, og andre områder der hun mener at regjeringen har sviktet.
Det alvorligste angrepet ble likevel rettet mot det Siv Jensen kaller for «SVs moderne skole».

Hun sa at SV-skolen fører til en rotløs skolehverdag, der elevene ikke vet hvor de skal være fra den ene timen til den andre.

— Vi må legge bort den eksperimentelle skolegreia SV har drevet med i over tre år. Det er bare pugging som gjelder, sa Jensen.

Frp-formannen vil innføre en skole som går tilbake til trygge rammer og klasserom, og en skole der lærerne har autoritet.
Verstingene vil hun rett og slett bare fjerne fra klasserommene.

(Kilde: NTB & NRK)

Vi kan med andre ord nå snakke om en ren krigserklæring fra Fremskrittspartiet, rettet i mot hele det moderate Norge; dette fra ei dame som tar mål av seg til å bli den nye sheriffen i byen.

Ble det kanskje litt for mye ildvann på Sheriff Harry i Durango?




mandag 2. februar 2009

FASCISMENS DYPE RØTTER


Benito Mussolini har fått den tvilsomme æren av å ha skapt fascismen.
Dette er nok å overvurdere den operetteaktige bavianen svært mye.
Mussolinis fremste bidrag til fascismen var å komme opp med selve navnet; alt det andre var på plass i fra gammelt av.

Ur-fascismen oppstod cirka 300 år før Kristi fødsel i romerriket; og da som en lokal og primitiv tradisjonskultus i sterk opposisjon til den greske rasjonalismen.
Grekerne ga romerne hodepine med all sin respektløse omgang med "de evige sannheter" og grekerne skapte også ubehagelige følelser (som tvil og forvirring) hos romerne, med all den plagsomme filosofien og matematikken sin.
Romerne vurderte selvstendig tenking som noe nølende og svakt; og ikke som en syssel verdig ett tappert krigerfolk som dem.
Romerne mente derfor at ytringsfrihet, demokrati, og nytenking var både provoserende og unødvendig.

Selve ordet fascisme kommer av det latinske fascis som betyr "bunt" - noe sammenbuntet.
Ordet ble brukt fra før-romersk tid som betegnelse på ei kølle laget av flere sammenflettede barkestrimler i fra bjerk.
Disse våpnene var mye mer pålitelige enn ei vanlig treklubbe, som gjerne brakk i kamp.
Romerne fant ut at fascene ble enda mer effektive når de ble utstyrt med økseblad, og romerne valgte ut fascen som sitt symbol på statsmakten.
I fredstid uten øks; da slo romerne opposisjonen ned.
I krigstid med øks; da slo romerne folk skvett ihjel.
Selv det norske politiet har fascen som symbol.

Mussolini erklærte sjøl at fascismen var reaksjonær.
For ham var ikke reaksjonær et skjellsord.
Fascismen var umoderne allerede for 2300 år siden da den ble født.

Il Duce ledet en bakstreversk reaksjon på liberalisme, sosialisme, demokrati og individualisme.
Som Benito sjøl sa det: "Den fascistiske stat er altomfattende; utenfor denne kan hverken menneskelige eller åndelige verdier eksistere; langt mindre ha noen verdi."

Under en sånn inspirasjon og overbevisning blir sensur helt logisk.
Snart brennes bøkene på bålet; og folk bør ikke føle seg altfor trygge de heller.
Fascismen hater alltid annerledesheten.
Både før og nå.

Fascismen er den enfoldige manns hevn mot "de smarte" som alltid vinner alle diskusjonene.
Fascisten taper kanskje diskusjonene; men du verden så flink han er til å slå folk i hodet med øks.

En nyere variant )))


tirsdag 13. januar 2009

KARL MARX & KAPITALEN


Ingen bokverk har betydd mer for meg enn Kapitalen skrevet av økonomen Karl Marx.
Ikke i den forstand at jeg uten forbehold vil "anbefale" noen å lese denne serien, for Marx har ikke så veldig stor underholdningsverdi; sånn rent umiddelbart.
Men et større analytisk tallent enn Karl Marx på fagfeltet økonomi finnes ikke; og dette inkluderer geniale Adam Smith.
Interesserer man seg for økonomi, ja, så finnes der ingen anstendig vei utenom det å piske seg sjøl gjennom alle bindene i Das Kapital.
Karl Marx er en gigantisk analysator.

Språket er gammelmodig og tungvint; Marx skriver ikke poesi akkurat.
Matematikken er knappest til å holde ut; og terpet inn med tysk grundighet.
Det er traurig, jeg vil nesten si slitsomt, å lese Karl Marx; men innimellom kommer små åpenbaringer som gjør det verdt å fortsette videre.
Marx beviser nemlig sine standpunkt hele tiden; han er en typisk vitenskapsmann.
Kallemann driver ikke med føleri; han argumenterer saklig.

Karl Marx viser oss klart hvordan kapitalismen ikke er bærekraftig på lang sikt.
Og gang på gang opp gjennom historien får han rett; igjen og igjen.
Septemberkrakket 2008 er bare starten på en ny slik runde.

Dagbladet liker ikke meg, og jeg liker ikke Dagbladet.
Dette forhindrer meg dog ikke i å bruke Dagbladets reportasjer når jeg finner det opportunt.
Noen av reportasjene til Dagbladet er faktisk fremdeles gode; som verdige og vemodige skygger av gammel og fortapt storhet; nesten som Wien og London.
Astrid Meland lager for eksempel forseggjordte innspill.

Astrid Meland laget en fin oversikt over The Panic of 1873 som likner på den såkalte "finanskrisa" som skvaldreklassen har døpt Septemberkrakket 2008 om til.
Selv foreslår jeg Superdepresjonen, men whattever.
Ettersom arbeidet med 1873 er bra, har jeg ingenting å tilføre.

The Panic of 1873 )))

Alt sammen i 1873 sammenfaller eksakt med Karl Marx kalkuleringer; og sånn vil det bli også i den store depresjonen som nå er på vei.

Ved det forrige "nestensammenbruddet" i 1873 så berget de kapitalistiske nasjonene sitt system og sin overklasse med hjelp av en brutal og voldelig imperialisme; og i tiden fram til århundreskiftet, så underlegger disse imperiene seg nesten hele den vide verden med tvang og makt.
Dette er mulig på grunn av imperienes våpentekniske og industrielle overlegenhet.
Moderne våpenmakt feier effektivt vekk all motstand; gjerne i fra motstandere med en teknologi hentet i fra Napoleonskrigenes tid.

Slik er ikke situasjonen i dag; oddsene er mye jevnere på slagmarken.
Det blir ikke lett for noen nasjon å gjenta "løsningen" etter 1873 denne gangen.
Kanskje noen land vil forsøke seg, men lett får de det ikke.

Om imperialismen )))

Karl Marx hadde selvsagt ingen forutsetninger for å kunne forutse at vesten skulle vinne så lett den gangen; men hans advarsel om at kapitalismen ikke er bærekraftig var likevel helt korrekt.
Nå vinner han den idèhistoriske kampen på overtid; lik et flosshattkledd spøkelse som ler rått i sin grav, mens kapitalistene piler rundt som forskremte små mus.
Markedsfundamentalismen vil falle grundig denne gangen; det er kun et spørsmål om tid.
Det nytter ikke å tviholde på sin seteplass i et synkende skip.

Som innlegget Africa Calling så syrlig påpeker: Markedsfundamentalismen har kun fått utsatt sitt uunngåelige nederlag ved hjelp av å få industrialisert Asia, men nå er det bare Afrika som gjenstår uindustrialisert; og good luck med det prosjektet for den som vil prøve seg.
Og selv om en industrialisering av Afrika mot formodning skulle lykkes ved hjelp av stor dyktighet, så vil også dette bare føre til en relativt kortvarig utsettelse av sammenbruddet.

Fakta kan ikke diskuteres.
Fakta bare er.


torsdag 1. januar 2009

ISRAEL



Fakta om Israel

Totalt areal: 20 770 km2

Fakta om Trøndelag fylke

Total areal: 41 263 km2


Israel er et demokratisk land, som er opprettet av FN og omgitt av hele den muslimske verden.

Israel er omringet av nasjoner som fra det øverste politiske hold uttaler at de vil føre krig mot landet til Israel er totalt utslettet, opphører med å eksistere, og fjernes i fra verdenskartet.

Jeg forstår det slik at de norske media er partiske i denne konflikten alle sammen uten noe unntak, og media er derfor slik jeg ser det totalt utroverdige pr. definisjon; for krigens første offer er alltid sannheten.

Jeg innser derfor at jeg må sette meg bedre inn i denne problemstillingen.

Men hvorfor stikker den muslimske verden fingrene sine inn i dette illsinte vepsebolet gang på gang på gang på gang på gang på gang?

Alle vet jo at vepsene stikker.

Alle vet jo at Israel bomber.


Hold fred med naboene dine, så blir det gjerne fred i heimen også.

Det enkle er ofte det beste.

Den indiske motstandsmannen og selvstendighetsaktivisten Mahatma Gandhi forsto godt at en militær seier over det britiske imperiet var en umulighet; og hans taktikk med ikke-voldelige aksjoner som rammet Storbritannia både moralsk og økonomisk, var den eneste farbare veien til et fritt og selvstyrt India.

Hvorfor forstår ikke Hamas at rakettangrepene deres kun er et skudd i egen fot?

Er Hamas imbesile?






onsdag 24. desember 2008

FRANZ JOSEPH HERMANN MICHAEL MARIA VON PAPEN


Han ble født 29. Oktober 1879 i en steinrik og katolsk adelsfamilie i Westfalen som sønn av en godseier, og Franz Joseph Hermann Michael Maria Von Papen var hans navn.

Etter en militær utdannelse som kavallerioffiser begynte Von Papen på en diplomatisk løpebane som tysk militærattaché ved ambassadene i Washington og Mexico.


Under den store europakrigen var han først bataljonssjef ved vestfronten, og senere var han generalstabsoffiser i Forasia, og deretter var han major i den tyrkiske armeen i Palestina.


Han tok avskjed i fra militæret som oberstløytnant i 1919, og han begynte etterpå heller med å engasjere seg i politikk og konservative herreklubber.


Fra 1920-1928 og 1930-1932 var den stolte og konservative høiremanden medlem av det preussiske parlamentet for det Katolske Sentrumspartiet; hvor dagens mann tilhørte den monarkistiske høyrevingen.


Adels-og-høiremanden var fra 30. Januar 1933 til 1. Juli 1934 visekansler i Adolf Hitlers første tyske regjering.


Som høiremænder flest tok Von Papen det som en absolutt selvfølge at overklassens dannelse og manèrer skulle ha en slags magisk og siviliserende effekt på den irrasjonelle bøllekulturen på ytre høire fløy.


Von Papen tok svært svært feil.


Franz Joseph Hermann Michael Maria Von Papen var en erkekatolsk og konservativ adels-og-høiremand.

Akkurat
det bør der ikke være noen som helst tvil om.
Og han trodde som høiremænder flest at landets ytre høyre kunne styres og temmes.

Han trodde feil.


Dessverre.


Og sånn var den historien.




søndag 21. september 2008

DET GAMLE NORGE VI KJENNER BLØR OG DØR


Ifølge Arbeids-og-inkluderingsdepartementet defineres ordet integrering som «likestilling gjennom like muligheter, rettigheter og plikter til deltagelse for alle, uavhengig av opprinnelse».

Motsetningen til integrering defineres som segregering; der «grupper av mennesker eller miljøer lever adskilt».

Legger vi disse definisjonene til grunn, ja, så ser vi umiddelbart at det norske samfunnet slett ikke trenger noen innvandrere i det hele tatt for å få integreringsproblemer i stadig økende hauger og lass.

Boligbygging i Stavanger

Inntil seint 1990-tall pleide min kommune Stavanger å selge ut tomter ganske rimelig til boligbyggelagene; og dette da i bytte mot at opptil 30% av de nyoppførte boligene skulle gå til såkalte vanskeligstilte boligsøkere.

Sistnevnte ble dermed selveiere, de kom seg inn i nabolag de ellers aldri ville hatt råd til å kjøpe seg inn i, og de ble dermed invitert til dugnader, foreldretreff o.l.

Med andre ord: de ble integrert.

Avskaffet av politikerne

Under Kjell Magne Bondevik ble denne typen politikk karakterisert som «konkurransevridende» og ble derfor ønsket avskaffet raskt av de folkevalgte. Kommunens tomter skulle selges til markedspris.

Sosialklientene ble så forvist til store slumaktige felt av sosialboliger; som raskt degenererte til de reneste shanti-towns.

Oppsummering:

Mennesker som før deltok i det samme nærmiljø lever nå adskilt; og gruppene har slett ikke tillit til hverandre. Offentlig sektor må pøse ut stadig mer midler til de sosiale tapere; både til boligkjøp, til reparasjoner og til rehabilitering.

Ingenting av dette nidingsverket var somaliske flyktningers verk.

Det var etnisk norske kommunepolitikere i Stavanger under Høire som sto bak segregeringen; da de sluttet å ta praktisk ansvar for integreringen av sine medborgere.

Denne kostbare ansvarsfraskrivelsen er slett ikke særegen for Stavanger.

Da Aftenposten konfronterte Oslos ordfører Fabian Stang (Høire) med at menn på Sagene i gjennomsnitt lever 12 år kortere enn menn på Vinderen, så svarte ordføreren i hovedstaden vår at «det offentlige kan ikke gå tur for folk».

Det er likevel ikke bare de fattige i Norge som segregeres ut av fellesskapet.

Da Norges rederiforbund sa at det var urettferdig å betale hele 0,6% skatt fra ett overskudd på usle fem milliarder: hvem var det de egentlig forsøkte å overbevise?

Næringsdrivende som betaler selskapsskatt, arbeidsgiveravgift m. m.? Arbeidere som skatter 26% av en lønn på 200 000?

Lever rederne så adskilt fra resten av oss nordmenn at de ikke aner hva vi andre synes er rett og rimelig?

Tørre tall viser klart at finanseliten har all grunn til å føle seg høgt hevet over den jevne nordmann.

Ifølge SSBs inntektsstatistikk tjente den tiendedelen av mennesker med de høyeste inntekter i landet vårt 29,5% av total inntekt i 2005; dette mot 18,7% i 1990.

Den økte økonomiske skjevheten skyldes i hovedsak økte kapitalinntekter, og da særlig aksjeutbytte.

At denne såkalte "finanseliten" truer den norske fellesskapsfølelsen er knappest en nyhet lenger.

Ingen norsk regjering kan tilsynelatende motvirke denne tydelige segregeringen vi erfarer i virkelighetens verden.

Statsminister Jens Stoltenberg som i duellen med Rimi-Hagen fremsto som den reneste Salvador Allende står faktisk nå i ledelsen for en pensjonsreform som ikke gavner arbeiderfolket.

For en tid siden siden ga de to danske samfunnsviterne Gert og Gunnar Svendsen ut Social kapital. En introduktion .

I boken hevder de at konvensjonell økonomisk teori bare fokuserer på landenes rikdom av arbeidskraft, realkapital, utdanning og naturressurser; men totalt overser den «sosiale kapitalen», dvs. tilliten, eller integreringen, samfunnsmedlemmene imellom.

På grunn av janteloven, enhetsskolen og de sentraliserte lønnsoppgjørene er denne sosiale kapitalen større i de nordiske landene enn i land som USA.

Dette gjør de nordiske økonomiene svært effektive, da staten slik slipper å bruke store penger på overvåking og kontroll.

AKP skjønte aldri at væpna revolusjon i Norge betyr at folk må skyte på de gamle klassekameratene sine.

Denne effekten kan vi elegant kvitte oss med ved å innføre privatskoler.

Enkelte kvasi-radikalere har for vane å dyrke franskmenns store streike-og-bråkevilje; men går vi disse franske konfliktene nærmere etter i sømmene, så ser vi at de ofte handler om velorganiserte gruppers privilegier.

Sist ut er togførerne, som kjempet for retten til å pensjonere seg ved fylte 50 år, en fransk særordning fra damplokomotivets dager.

Norgesmodellen trues av EU

Norsk LO`s strategi har vært å regulere lønningene på tvers av bransjene. Dette har gjort det vanskeligere for arbeidere i én bransje å «stikke av» eller «falle fra» i den norske lønnsutviklingen, men denne modellen trues jevnlig av EU.

EU-domstolen tvang nylig Sverige til å la latvisk tariff gjelde for latviske arbeidere i Sverige.

Regjeringen kan sette Norge i det samme klisteret hvis den ikke reserverer seg mot EUs tjenestedirektiv.

Billig middelklasse i landet

En mye omtalt følge av den egalitære (likhetsorienterte) lønnsstrukturen i landet er at lavlønnsarbeiderne blir dyre i drift.

Vel så viktig er det likevel at middelklassen blir billige: Norske ingeniører, leger og professorer tjener mindre enn sine vestlige kolleger, og når alt kommer til alt, er det bedre å konkurrere på utdanning enn på sultelønn.

Dessuten, hvis høye skatter og lønninger virkelig sender investorene skrikende og gråtende på rømmen: hvorfor er da Danmark og Sverige og Finland ifølge World Economic Forum nå i blant de seks mest konkurransedyktige landene i verden?

Kan det ha noe med integrering å gjøre?

Vi er altså nå i den interessante situasjonen at politikerne våre ønsker å bedre Norges økonomiske konkurranseevne ved å fjerne alle landets fremste konkurransefortrinn.

Stavanger kommune trodde for eksempel at et fritt tomtemarked ville gi den mest effektive fordelingen av boliger, men resultatet ble altså likevel en mer omfattende offentlig inngripen.

Jens Stoltenberg tror altså at en intens innlemming av EU-regler i Norge gjør oss mer konkurransedyktige som nasjon; selv om disse reglene beviselig gir landet en økonomi mye mer lik den franske, som for tiden vokser med under 2% der tallet for fastlandsnorge ligger på det dobbelte.

Septemberkrakket 2008 burde videre vise oss alle at status quo ikke er uten forbedringspotensiale, for å si det mildt og forsiktig.

Integrasjon og segresjon kan absolutt være så mangt som vi ser; og derfor trenger ikke "folk flest" i landet vårt alltid å tro på at hudkuløren på folk er den mest viktige forskjellen.

Skipsrederen eller næringslivssjefen er for eksempel to kvite individer som er like fjerne for den allmenne norske kulturen, som det en somalisk geitenomade eller en australsk aborginer er.

Bloggeren Amos Keppler har tidligere påvist at segresjon betyr døden for alle oss fattige, og han viser videre at dette fakta framstår som likt i alle verdens nasjoner.

Vi burde nok ikke la oss overraske lenger; i en moderne verden som behandler mennesker verre enn dyrene, og som ikke engang lenger føler skam ved dette fakta.


onsdag 17. september 2008

SELVMORD I PSYKIATRIEN


Når vi er innlagt på norske psykiatriske avdelinger, så er det hverken mulig eller ønskelig at pasientene ikke skal snakke sammen.
Faktisk er det slik at når relasjoner knyttes mellom mennesker, så er dette en positiv ting.
En utilsiktet (og uunngåelig) bivirkning av den norske liberale praksisen blir da at vi utveksler erfaringer; på godt og vondt.

Etter kun kort tid vet "alle" pasientene hva behandlerne ser etter, og i detaljer hva psykologer og doktorer vil høre, og dersom en innlagt pasient virkelig vil utskrives fra den aktuelle psykiatriske avdelingen, ja, så vet alle som har ett minimum av mental selvkontroll hvordan vi kan manipulere behandlingsapparatet for å få bli skrevet ut.

Behandlingsapparatet i Norge kan derfor helst bli til hjelp for oss som er ambivalente i forhold til det å ta livet vårt.
De av oss som virkelig helt målbevisst og standhaftig rett og slett vil begå selvmord, og som ikke tar ett minimum av ansvar for seg sjøl og sin helbred gjennom det å være ærlig om sine tanker og søke hjelp, vil alltid - repetèrer alltid - oppnå det å få tatt sitt eget liv til slutt.

Dette er ett bedrøvelig fakta.
Trist men sant.


søndag 10. august 2008

LEDERSKAP Vs. ADMINISTRASJON


Vi snakker i politikken og offentligheten om både administrasjon og ledelse all time high, men forstår vi egentlig forskjellen på de disse to begrepene?

Spørsmålet i overskriften burde være legitimt å stille.
Om det rent faktisk er legitimt å stille spørsmålet, vil praksis og empiri vise.
Ledelse og administrasjon er nemlig etter min mening to helt separate enheter, og de er kun sjelden pakket i én og samme person.

Lederskap: En leder er noen som evner å forstå hva motivene er for den individuelle samarbeidspartner; og utnytte dem til felles beste.
Lederskap vil si å klargjøre veien foran medarbeiderne; og deretter tillate dem til å utføre sitt aller beste, samt å gi dem deler av ansvaret for sluttresultatene.

Administrasjon: En administrator er noen som kan forstå hva som må bli levert, og når, og hvordan, og til hvilken pris det skal leveres.
Administratorer er fokusert på Key Performance Indicators (KPI) og er svært opptatt av målinger og rapporter.

En leder må alltid være karismatisk og fleksibel, mens en administrator må heller være dogmatisk og oppgavefokusert.
Disse to kvalitetene er sjelden funnet i ett og samme individ, men nettopp det forventer vi.
Hvorfor?

Er det virkelig noe galt med å ha både en leder og en administrator i ett system?
Riktignok innebærer dette en stor lønnskostnad med alle de kunstig høge topplederlønningene innen både politikk og finans ( m.m.) som vi akkurat nå erfarer i Norge, men dette er gjerne bare peanuts i den store sammenhengen?

Et veikt lederskap eller en pastellfarget administrasjon kan jo også bli svært svært kostbart for land og folk.
Gamlemor Norge risikerer jo faktisk å ende opp med selveste Fremskrittspartiet i regjering.

Underholdningsverdien i denne hypotetiske regjeringen er ikke, ene og alene, nok til at nakkehårene mine vil legge seg.

Jeg gremmes.


onsdag 6. august 2008

ULTIMATE BLACK HOLE



Hvordan skal Norge forholde seg til sine eventyrlige oljeinntekter?

Arbeiderpartiet forstår seg på de ordinære økonomiske lovene; som faktisk gjelder i logikkens virkelighet for oss alle.
Vi kan ikke som nasjon og som samfunn svi av alt sammen på en gang i ett heidundrandes haraball, uten at en slik standhaftig og vedvarende idioti gir seg utslag i den etterhvert så velkjente overopphetingen av den nasjonale økonomi.

Det er nå bare Fremskrittspartiet igjen av de norske parti, som faktisk fortsatt innbitt nekter å "tro" på disse økonomiske og matematiske lovene i fullt alvor; men Frp tror jo ikke på de globale klimaendringene heller.
Forståelsen for den vitenskapelige metode er ikke Fremskrittspartiets sterkeste kort, for å si det på en høflig og respektfull måte.

Men gråheten og fantasiløsheten er fortsatt det norske sosialdemokratiets to mest trofaste følgesvenner; hvilket da selvsagt aldri kan skyldes på politikkens ytre styrbord.
(Det skulle da jammen ha tatt seg ut)

Arbeiderpartiet og deres to våpendragere plasserer stadig mer verdier i utenlandske meglerhus, som da også er viden kjente for å spise godt av lasset på pengene de forvalter.

Jeg tror mye av den nasjonale oljeformuen kunne vært tryggere og mer lønnsomt investert i statlige gigantservere innenlands i Norge; som da kunne profittert både etisk og sikkert på Norges billige og miljømessig rene elektrisitet.
Behovet for en trygg og sikker serverkapasitet vil etter all sannsynlighet øke radikalt både nasjonalt og internasjonalt.

Her burde Norge kjenne sin besøkelsestid, og benytte seg av sine komparative fortrinn, før noen andre nasjoner med bedre næringsvett gjør det.

Forsvaret har mange trygge fjellhaller som er blitt til overs, og vannkraft har vi nordmenn mer av enn befolkningen vår forbruker.
Og staten flyter over med kapital fra oljesalget.

Serverkapasitet er noe verden alltid vil trenge; depresjonstider eller ei.







tirsdag 4. desember 2007

ZEEROVER


Min mening om sjørøveri er av minimal betydning.

Men for spesielt interesserte kan min mening oppspores...


fredag 2. november 2007

ABSOLUT NAZI



Overklassen slutter aldri med å overraske meg med sitt manglende gangsyn.
Det er som om åndseliten lever i en boble av verdensfjernhet.
Vi ville gjordt dem en tjeneste dersom vi sprakk den bobla.
Knut Hamsun fortjener ingen hyllest eller sokkel.
Les gjerne hans bøker, men hedre ham ikke.
For dum var han ikke, og visste hva han sa.
Han var Adolf Hitlers trofaste skribent.
All the way, til Auswich.
Atter en gang.