Med Hanne Krogh som et hederlig unntak, så har det kommet fint lite sexy i fra Haugesund.
Denne ørlille flekken av en vestlandsby flommer over av både narkotika og sosiale problemer.
Store deler av byen ser ut som slike slumstrøk vi nordmenn gjerne forbinder med utlandet.
Man må faktisk nesten bare se det sjøl for å tro det, så ille og så skammelig er det.
Og det brenner faktisk ofte i Haugesund.
Men hvor er media?
Og hvor er Haugesundsbloggerne?
Selv om jeg har vokst opp der sjøl, så har jeg likevel aldri riktig forstått meg på haugalendingene.
Haugesund (og forsåvidt nabokommunene med) styres av et slags merkelig skipperlue-høire.
Ytre sett preges lederskapet av folkelighet og charme; innholdet i politikken er innbarket og ramsalt ytre høyrepolitikk.
Hvor lenge vil disse typiske konkurskommunenes lederskap, som kommunestyret i Haugesund er et godt og typisk eksempel på, kunne flyte videre på vestlendingenes manglende politiske modenhet?
Jeg er svært usikker på svaret; det ytre høire sitter tilsynelatende fjellstøtt i salen fremdeles.
Enten det, eller så foregår der et ganske utstrakt valgfusk på haugalandet.
Haugaland er jo beryktet for sin utbredte semikorrupsjon.
Venner gjør tjenester; loven ser en annen vei.
Alle de "fine" folka sitter i losjen.
Og forfallet sprer seg.
Videre bor alle de rike folka i sine egne bydeler i Haugesund.
Og noen steder i denne ørlille byen, har faktisk de kriminelle elementene overtatt styringen totalt.
Haugesund er preget av ekstreme klasseskiller og stor sosial nød.
Og segregering er negativt for folkehelsen.
Fakta kan ikke diskuteres.
Fakta bare er.
Kanskje haugalendingene fortsatt klamrer seg fast til den døende markedsfundamentalismen?
Kanskje haugalendingene har blitt underkuede og apatiske?
Jeg kan virkelig ikke svare på hvorfor haugalendingene fortsetter på høirekursen.
Jeg bare registrerer fakta.
Hva jeg kan si helt sikkert, er at svært få norske kommuner trenger den politiske moderasjonen mer enn gode gamle Haugesund; og gjerne resten av haugalandet med.
Sant å si, så synes jeg vel at hele vestlandet kunne trenge sårt til litt politisk moderasjon.
Og den politiske moderasjonen i Norge er de følgende parti:
Godt valgår alle sammen; og husk at nettopp din stemme betyr mye.
La aldri noen i skvaldreklassen få innbille deg noe annet.
Som Bjørn Eidsvåg synger: En dag skal rettferdigheten seire.
Kanskje også rettferdigheten for de fattige i landet?
