Politikerne i USA må nå gripe inn i finanskrisen for å hindre at 20 millioner amerikanere mister jobben.
Etter den markedsliberalistiske tankegang skulle man nå bare la konkursene rulle ut som en flodbølge, og overlate til markedene å håndtere situasjonen.
Men det kan man ikke i et moderne samfunn, så markedsliberalismen er altså en typisk godværsideologi.
USAs første liberalisme der de som ung nasjon ønsket frihet fra markedene for å bygge seg opp.
Deretter evolusjonsliberalismen (sosialdarwinismen), liberatianismen (civil liberties, min frihet til ...) og likevektsliberalismen (“hands off” markedsliberalisme)
Man kan godt være politisk liberalist (ønske å oppnå sosiale og økonomiske mål med minst mulig statlige inngrep) uten å være markedsliberalist.
Da USA var en ung nasjon ble liberalisme definert som økonomisk handlefrihet.
Frihet fra markedet ble innholdet i den politiske liberalismen.
Nasjonal industri måtte få lov til å løfte seg eter støvelhempene i en periode.
Bygge seg opp uten å utsettes for det ingternasjonale markedet.
Støvelhempetankegangen (Bootstrap) gjorde at USA stengte markedet og frihandelen ute inntil amerikansk industri var blitt konkurransedyktig.
“Frihandel er idealet, og USA vil erklære disse prinsippene når tiden er moden. Dette vil bli når USA har 100 millioner innbyggere og verdenshavene er dekket av hennes skip; når amerikansk industri har nådd sin perfeksjon, når New York er blitt verdens største handelsby og Philadelphia verdens største industriby, når ingen jordisk makt kan stå imot de amerikanske stjerner. Da vil våre barnebarn erklære frihandel over hele verden, til lands og til havs.” | Kriteriene ble oppfylt like etter 1915, da USA følte seg sterk nok til å ha nytte av den frie handel, etter en 130 års beskyttet oppbygging. |
Intet land er
noen gang blitt rikt uten først å ha gjort som USA: beskyttet og bygget opp økonomien.
Det er de landene som har benyttet
bootstrap som en inngang til verdenshandelen som har skaffet seg stabile demokratier.
Amerikanerne innså at det å bygge opp et politisk liberalt samfunn og økonomisk handlefrihet lenge var inkompatibelt med frihandel og ideologisk markedsliberalisme.
1800-tallets politiske liberalisme var oppskriften på et system der politiske og økonomiske mål skulle oppnås med minst mulig statlige inngrep.
Opp mot liberalismen som en
politisk ideologi, kan man videre sette liberalismen som en markedsliberalistisk
doktrine for markedenes frie spill.
Det betyr
forbud mot statlig innblanding i økonomien.
Etter denne doktrinen skal ikke et land kunne følge Bootstrap-tankegangen, slik både USA og Norge gjorde i en oppbyggingsfase.
De verktøy USA og Norge brukte for å industrialisere landene sine, er uhensiktsmessige etter den markedsiberalistiske tankegangen.
De betraktes som reguleringer og inngrep i markedet og gjør markedet dysfunksjonelt.
Markesliberalismen føres gjerne tilbake til økonomen Friedrich von Hayeks teorier fra Den kalde krigen.
I likhet med Ayn Rand hylles denne Hayek av FRPs økonomer.
Fremskrittspartiet ønsker en
slik politikk i Norge.
Under markedsliberalismen vil man tillate det å la samfunnet drive dit hvor markedets vinder til enhver tid måtte bevege det.
Markedet er i dag i dag internasjonalt og kjennetegnes blant annet ved store og sterke aktører som opererer i markedet, såkalte gresshoppekapitalister.
Disse "gresshoppene" utvikler ikke samfunnet, de faktisk plyndrer samfunnet.
På 1950-tallet oppsto det en politisk versjon av liberalismen som i USA kalles libertarianisme.
Et typisk kjenneteng ved libertarianismen er at frihetsbegrepet begrenses til “friheter til” - det som i USA heter “civil liberties”.
Frihet
fra er ikke inkludert i libertarianismen.
For eksempel
frihet fra sult, analfabetisme og nød.
Det libertarianistiske frihetsbegrepet, satt på spissen, dyrker friheten til å røyke på seg lungekreft, friheten til å drikke på seg skrumplever, friheten til å kjøre uten sikkerhetsbelte.
En holdning som preges av at man ønsker å hevde sin rett til både det ene og det andre, uten å bry seg særlig om konsekvensene for seg selv og andre.
En egosentrert ideologi med manglende vilje til å ta inn over seg de avveiningene som oppstår når folk skal jenke seg mot hverandre.
Friheten til å bruke våpen avgrenses av friheten fra å bli skutt; og frihet til å røyke avgrenses av friheten fra å bli påført sykdom.
For libertarianismen blir et forbud mot å ta med seg kniver og økser på fly lett til “paternalistiske bestemmelser” - utslag av at byråkratene og kultureliten langt inne i Oslo eller Washington skal overprøve og underkjenne det sunne vettet til "folk flest".
Under det britiske imperiets høyde, like før 1900-tallet, hadde Storbritannia og USA en liberalistisk bevegelse sterkt inspirert av Charles Darwin.
Herbert Spencer var en viktig figur som bar frem teorien om “sosialdarwinisme” på begge sider av Atlanteren.
Disse sosialdarwinistiske evolusjonsliberalistene ga opphav til rasehygiene, rasisme og det som verre var.
Denne tankegangen var ekstremt menneskefiendtlig, og fokusert på naturlige forskjeller mellom individer og grupper.
Såpass ekstrem var denne bevegelsen, at den raskt påkalte en motbevegelse mot “jungelens lov” (som forøvrig også kolliderer med kristendommens bud om nestekjærlighet)
Det var rett og slett
moralsk forkastelig å bygge samfunnet på en tankegang om de sterkes overlevelse.
Evolusjonstankegangen ser vi i dag i virksomhet i Russland.
De sterkeste familiene (”oligarkene”), de som kan utøve sin makt gjennom pengeseddelen, styrer.
Innen evolusjonsliberalismen så man på dette som helt naturlig, og kalte det ”oligarkiets jernlov”.
De fattige ville bli marginalisert og oligarkene ville bli stadig rikere, som Rockefeller.
Som en moralsk motreaksjon mot evolusjonsliberalismen, startet ledende amerikanske forretningsmenn en gigantisk filantropisk virksomhet.
De bygget skoler, universiteter, biblioteker, sykehus, kunstmuseer, parker og en mengde andre institusjoner for å demme opp for utviklingen mot de fattiges marginalisering.
Frihet for fler enn eliten. Altså den første spire til samfunnsansvar.
Kanskje giverne også prøvde å demme opp mot sosial uro?
Dagens liberalisme er basert på en helt annen type teori, en likevektstankegang på alle markeder, som varemarkeder, finansmarkeder osv.
Denne økonomiske liberalisme kalles gjerne nyklassisk økonomi.
Resultatet av markedskreftene vil (etter nyklassisk teori) ikke bli sosialdarwinisme, men tvert imot likevekt og faktorprisutjevning.
Antagelsen er at markedet vil jevne ut prisene på arbeidskraft og kapital.
I motsetning til evolusjonsliberalismen beskriver likevektsliberalismen markedet som en harmoniskapende institusjon og anbefaler “passivitet som strategi” - eller “hands off”.
Markedets usynlige hånd fikser alt for oss (tror de da)
Evolusjonsliberalistene var svært realistiske når de spådde fremveskten av styrtrike Rockefellers (oligarker) på den ene side og en marginalisert underklasse på den annen side.
De erkjente at markedet ville forsterke allerede eksisterende ulikheter, men mente at dette tross alt var det beste tilgjengelige alternativet.
Under den kalde krigen ble verden delt i “den frie markedsliberalistiske verden” på den ene side og sosialismen /kommunismen med overstyring av individet på den annen side.
Etter murens fall og den kalde krigens avslutning fikk høyre-venstre-aksen (kapitalist Vs. sosialist) mye mindre relevans.
Den nye
“liberalismen” vil komme til å lide den samme skjebne som anarkismen gjorde; den vil dø.
Anarkismen var en protest mot autoritet og for individualisme langs hele høyre-venstre-spekteret over en lang periode.
Den svarte imidlertid ikke på de utfordringer samfunnet stilte, fordi anarkismen reflekterte ønsketenkning istedenfor realiteter.
Dagens liberalister vil komme til å se deres “liberalisme”
også viser seg å være kun en utopi; altså en modell uten rot i en kompleks virkelighet.
*¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯| ___.___ |¯¯¯|___¯/_*__________| |______||__________|*OO ?- OO¯¯¯¯OO - O¯¯¯¯O - OO°O°°Og forøvrig mener jeg at datalagringsdirektivet må ødelegges
