NYTALE

Den moderate sosialisten George Orwell (sånne som Stalin hengte) var, som seg hør og bør for ekte mannfolk i hans samtid, i Spania og skjøt på fascistene til Franco på vegne av den legitime regjeringen.
Der fikk den kommende mesterforfatteren følingen med ett nytt fenomèn, som han senere døpte om til nytale; eller newspeak på hans eget morsmål engelsk.

Nytale som språkvåpen overdrives kraftig i hans storverk 1984 - slik at poenget skal hamres inn med storslegge; og poenget gikk faktisk inn i almennheten.
Begrepene 1984 og Big Brother har nå blitt synonyme med overvåking og diktatur.
Boka 1984 kan ikke anbefales sterkt nok.
1984 er en sterk advarsel eller ei god oppskrift på plutokratisk makt; alt etter ditt eget ståsted.

Nytalen er fascismens pustende blader; er det som gir ugrasset liv og vekst.
Alle skal lære seg å dra kjensel på samfunnsfiender ved at disse ikke bruker godkjent språkkode i det de måtte ha å melde.
Nytale brukes selvsagt av mange som ikke er fascister også; da som ett middel til å gjenkjenne de uinnvidde i det lukkede selskap.
Men når du hører nytalen brukt i kombinasjon med en sterk fascinasjon for en tapt gullalder, og vektlegging av ens egen offerrolle; se da bør iallefall varsellampa lyse klart.
Fascisme bør selvsagt ikke brukes som ett vanlig skjellsord på alt man personlig misliker, men litt vaktsomhet er absolutt på sin plass.

Ett godt eksempel på en moderne nytale er etter min mening det norske nyordet beriker.
En beriker er selvsagt en innvandrer, og ordet brukes konsekvent bare i bestemte miljø.
En beriker driver alltid med beriking; og er ment som en ironisk og fiendtlig kommentar til at innvandrere er en berikelse for landet vårt.
Ofte vil de samme miljøene legge til at de håper kvinnelige politikere på venstresiden sjøl blir beriket i den nermeste framtid.
Ordet landssviker brukes konsekvent av de samme miljøene, da for å benevne mennesker som befinner seg til venstre for Demokratene og Kvit Valgallianse.

Fascismens blomster er aller lettest å kjenne igjen.
Blomstene er krig, rasehat og død.
Hver gang.


Jens Stoltenberg fyller år i dag.
Min gave til ham er å tilby min veiledning.
Jeg er en god veileder.

Bjellesauen spør ikke flertallet om veien.
Flertallet følger etter bjellesauen, dersom de vet sitt eget beste.

NORGES OVEROPPHETEDE ØKONOMI: HVOR BLE DEN AV I ALT MYLDERET?

Våre selverklærte økonomiske "eksperter" de skvaldret så veldig nylig i vei om en overopphetet norsk økonomi; der det var livsviktig for land og folk å få tynt ut den såkalte restarbeidsevnen i fra alle sjuke nordmenn.

Her skulle jo sjuke folk ut av heimen og rullestolen, og vekk fra krykkene; ut å plukke søppel, ut å plukke blåbær; whattever som Pølse-Hansen trengte dem til.

Nå er superdepresjonen her, og det uten at "ekspertene" våre på noe tidspunkt så den komme; og mange arbeidsvante og friske nordmenn står nå i arbeidsledighetskø og tvinner tommeltottene.

Betyr dette at sjuke folk igjen kan få lov til å være i fred i Norge?

Eller skal Stoltenbergalliansen fortsatt få plage de sjuke i landet?

Bare av prinsipp?

FREMSKRITTSPARTIET ERKLÆRER HELLIG KRIG MOT MODERASJONEN I NORGE

Fremskrittspartiets formann Siv Jensen advarer nå i mot det hun sjøl kaller for den pågående snikislamiseringen av Norge.

— Det må vi sette en stopper for. Hvis FRP får fornye Norge, er det norsk lov og norsk styresett som skal gjelde. Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper, slo hun fast i sin tale til landsstyret i dag.

Hun tegnet et dystert bilde av hva som vil skje dersom man tillater særbehandling i landet.
Hun viste til Malmö der svensk lov, ifølge Jensen that is, er erstattet av Sharia-lovgiving i deler av byen; og hvor svensk politi visstnok knapt våger seg inn i enkelte bydeler.

— Dette er ikke skremselspropaganda. Dette er en hverdag som ikke får komme til Oslo, sa Jensen.

Bakgrunnen for partiformannens utspill er den mye omtalte hijabsaken, og krav fra islamske grupper om sin egen islamske undervisning og om sin egen islamske mat i norske fengsler.
Hun tok også for seg regjeringens forsøk på å begrense mulighetene til religionskritikk.
Jensen sa videre at hijab som en del av politiuniformen, ikke har noe med religionsfrihet å gjøre.

(Hva skulle det ellers ha med å gjøre?)

— Det uniformerte Norge må ikke legge forholdene til rette for den enkeltes tro, konstaterte hun.

Siv Jensen benyttet også anledningen til å beskylde regjeringen for å ha fjernet seg fra folks hverdag.
Hun lover andre boller dersom FRP kommer til makten.

— Hver eneste dag fram til September skal vi minne Jens om alle løftene hans som regjering har brutt. Regjeringen har distansert seg fra hverdagen til folk flest, sa hun.

— Frp skal sette ord på hverdagen og fornye Norge. Vi er villig til å gjøre andre ting enn det regjering etter regjering har gjort tidligere og hvor det er vanskelig å få øye på noen forskjell. Målet er å komme i regjering og gjøre hverdagen enklere for folk flest, avsluttet partiformannen.

Hun tok så opp eldreomsorgen, helsevesenet, rusomsorgen og veiutbyggingen, og andre områder der hun mener at regjeringen har sviktet.

Det alvorligste angrepet ble likevel rettet mot det Siv Jensen kaller for «SVs moderne skole».

Hun sa at SV-skolen fører til en rotløs skolehverdag, der elevene ikke vet hvor de skal være fra den ene timen til den andre.

— Vi må legge bort den eksperimentelle skolegreia SV har drevet med i over tre år. Det er bare pugging som gjelder, sa Jensen.

Frp-formannen vil innføre en skole som går tilbake til trygge rammer og klasserom, og en skole der lærerne har autoritet.
Verstingene vil hun rett og slett bare fjerne fra klasserommene.

(Kilde: NTB & NRK)

Vi kan med andre ord nå snakke om en ren krigserklæring fra Fremskrittspartiet, rettet i mot hele det moderate Norge; dette fra ei dame som tar mål av seg til å bli den nye sheriffen i byen.

Ble det kanskje litt for mye ildvann på Sheriff Harry i Durango?

FASCISMENS DYPE RØTTER

Benito Mussolini har fått den tvilsomme æren av å ha skapt fascismen.
Dette er nok å overvurdere den operetteaktige bavianen svært mye.
Mussolinis fremste bidrag til fascismen var å komme opp med selve navnet; alt det andre var på plass i fra gammelt av.

Ur-fascismen oppstod cirka 300 år før Kristi fødsel i romerriket; og da som en lokal og primitiv tradisjonskultus i sterk opposisjon til den greske rasjonalismen.
Grekerne ga romerne hodepine med all sin respektløse omgang med "de evige sannheter" og grekerne skapte også ubehagelige følelser (som tvil og forvirring) hos romerne, med all den plagsomme filosofien og matematikken sin.
Romerne vurderte selvstendig tenking som noe nølende og svakt; og ikke som en syssel verdig ett tappert krigerfolk som dem.
Romerne mente derfor at ytringsfrihet, demokrati, og nytenking var både provoserende og unødvendig.

Selve ordet fascisme kommer av det latinske fascis som betyr "bunt" - noe sammenbuntet.
Ordet ble brukt fra før-romersk tid som betegnelse på ei kølle laget av flere sammenflettede barkestrimler i fra bjerk.
Disse våpnene var mye mer pålitelige enn ei vanlig treklubbe, som gjerne brakk i kamp.
Romerne fant ut at fascene ble enda mer effektive når de ble utstyrt med økseblad, og romerne valgte ut fascen som sitt symbol på statsmakten.
I fredstid uten øks; da slo romerne opposisjonen ned.
I krigstid med øks; da slo romerne folk skvett ihjel.
Selv det norske politiet har fascen som symbol.

Mussolini erklærte sjøl at fascismen var reaksjonær.
For ham var ikke reaksjonær et skjellsord.
Fascismen var umoderne allerede for 2300 år siden da den ble født.

Il Duce ledet en bakstreversk reaksjon på liberalisme, sosialisme, demokrati og individualisme.
Som Benito sjøl sa det: "Den fascistiske stat er altomfattende; utenfor denne kan hverken menneskelige eller åndelige verdier eksistere; langt mindre ha noen verdi."

Under en sånn inspirasjon og overbevisning blir sensur helt logisk.
Snart brennes bøkene på bålet; og folk bør ikke føle seg altfor trygge de heller.
Fascismen hater alltid annerledesheten.
Både før og nå.

Fascismen er den enfoldige manns hevn mot "de smarte" som alltid vinner alle diskusjonene.
Fascisten taper kanskje diskusjonene; men du verden så flink han er til å slå folk i hodet med øks.

En nyere variant )))

SUPERDEPRESJONEN

Etter septemberkrakket i 2008 ble det stadig verre og verre for markedsfundamentalismens ridderskap (i både politikken og i media) å fortrenge virkelighetens fakta.

Ingen findress og snerpemunn, ingen fremmedord og kongelige selvtildelte ordener og medaljer kan lenger skjule at det vi her snakker om er et infantilt nasjonalt lederskap; forkledt som voksne.

Sånn går det når land og folk opphøyer grådighet og svindel til den nye religion; og vi velger oss selveste hantikka som det nye nasjonaldyret til å pynte opp Stortinget med.

• Kontunkturbarometeret 4. kvartal 2008
• Januarpakken 2009
• Februarpakken 2009
  
• To be continued?

STOLTENBERGALLIANSEN MÅ SENKES

(Det har aldri vært hverken lett eller populært å være den moderate)

Først har vi alle de norske høyrepartiene (fri og bevare) som må totalforkastes som irrasjonelle og bakstreverske; da gårsdagens løsninger har vist seg i praksis å slett ikke være bærekraftige på en lengre sikt.

* Det ytterste ytre styrbord

* Fremskrittspartiet

* Kristelig Folkeparti

* Høyre

Når vi nå går inn i en global økonomisk superdepresjon, som dessuten er skapt ene og alene av den rikmannspolitikken som disse partiene i årevis har lovprist, ja, så gir vel egentlig konklusjonene seg sjøl hva disse partiene angår.

For veik for veik og alt det der.

Så har vi Stoltenbergalliansen; den må også felles pronto.
Fordi de fortjener det.

Stoltenbergalliansen består nok av mye mer moderate parti enn den forrige regjeringen; men regjeringspartiene holder likevel ikke mål.
Lederskap på autopilot er ikke godt nok.

Ikke i Norge 2009.

Stoltenbergalliansen har uthulet ytringsfriheten i Norge over lang tid nå, og hva som verre er: Regjeringen har ikke vist tilstrekkelig og akseptabel styrke i forholdet vårt til EU.
Datalagringsdirektivet til EU skal forkastes høglytt i svulstige og musikalske ordelag; hvilket regjeringen Stoltenberg har feilet så sørgelig i å gjøre.

Superdepresjonen må tas alvorlig.

Jeg er heller ikke begeistret for regjeringens finansiering av Hamas, og med det Hamas gjerning.
Og superdepresjonen tas heller ikke alvorlig nok av den sittende regjeringen.
Til slutt feiler regjeringen grovt i kriminalpolitikken, i miljøpolitikken, og i integreringspolitikken.

* Arbeiderpartiet

* Senterpartiet

* SV

Det vil være i strid med min kristne tro å forbanne dem alle, men å høflig oppfordre velgermassen i Norge til å heller velge seg et anstendig parti å stemme på; se det burde kunne være innenfor de kristne rammer.

Tilbake står de 10 anstendige norske partiene.
Der burde det kunne finnes noe for enhver smak.

• Det Demokratiske Kjærlighetspartiet
• Norges Kommunistiske Parti
• Miljøpartiet De Grønne
• Rettferdighetspartiet
• Sosialdemokratene
• Pensjonistpartiet
• Familiepartiet
• Kystpartiet
• Venstre
  
• Rødt

KARL MARX & KAPITALEN

Ingen bokverk har betydd mer for meg enn Kapitalen skrevet av økonomen Karl Marx.
Ikke i den forstand at jeg uten forbehold vil "anbefale" noen å lese denne serien, for Marx har ikke så veldig stor underholdningsverdi; sånn rent umiddelbart.
Men et større analytisk tallent enn Karl Marx på fagfeltet økonomi finnes ikke; og dette inkluderer geniale Adam Smith.
Interesserer man seg for økonomi, ja, så finnes der ingen anstendig vei utenom det å piske seg sjøl gjennom alle bindene i Das Kapital.
Karl Marx er en gigantisk analysator.

Språket er gammelmodig og tungvint; Marx skriver ikke poesi akkurat.
Matematikken er knappest til å holde ut; og terpet inn med tysk grundighet.
Det er traurig, jeg vil nesten si slitsomt, å lese Karl Marx; men innimellom kommer små åpenbaringer som gjør det verdt å fortsette videre.
Marx beviser nemlig sine standpunkt hele tiden; han er en typisk vitenskapsmann.
Kallemann driver ikke med føleri; han argumenterer saklig.

Karl Marx viser oss klart hvordan kapitalismen ikke er bærekraftig på lang sikt.
Og gang på gang opp gjennom historien får han rett; igjen og igjen.
Septemberkrakket 2008 er bare starten på en ny slik runde.

Dagbladet liker ikke meg, og jeg liker ikke Dagbladet.
Dette forhindrer meg dog ikke i å bruke Dagbladets reportasjer når jeg finner det opportunt.
Noen av reportasjene til Dagbladet er faktisk fremdeles gode; som verdige og vemodige skygger av gammel og fortapt storhet; nesten som Wien og London.
Astrid Meland lager for eksempel forseggjordte innspill.

Astrid Meland laget en fin oversikt over The Panic of 1873 som likner på den såkalte "finanskrisa" som skvaldreklassen har døpt Septemberkrakket 2008 om til.
Selv foreslår jeg Superdepresjonen, men whattever.
Ettersom arbeidet med 1873 er bra, har jeg ingenting å tilføre.

The Panic of 1873 )))

Alt sammen i 1873 sammenfaller eksakt med Karl Marx kalkuleringer; og sånn vil det bli også i den store depresjonen som nå er på vei.

Ved det forrige "nestensammenbruddet" i 1873 så berget de kapitalistiske nasjonene sitt system og sin overklasse med hjelp av en brutal og voldelig imperialisme; og i tiden fram til århundreskiftet, så underlegger disse imperiene seg nesten hele den vide verden med tvang og makt.
Dette er mulig på grunn av imperienes våpentekniske og industrielle overlegenhet.
Moderne våpenmakt feier effektivt vekk all motstand; gjerne i fra motstandere med en teknologi hentet i fra Napoleonskrigenes tid.

Slik er ikke situasjonen i dag; oddsene er mye jevnere på slagmarken.
Det blir ikke lett for noen nasjon å gjenta "løsningen" etter 1873 denne gangen.
Kanskje noen land vil forsøke seg, men lett får de det ikke.

Om imperialismen )))

Karl Marx hadde selvsagt ingen forutsetninger for å kunne forutse at vesten skulle vinne så lett den gangen; men hans advarsel om at kapitalismen ikke er bærekraftig var likevel helt korrekt.
Nå vinner han den idèhistoriske kampen på overtid; lik et flosshattkledd spøkelse som ler rått i sin grav, mens kapitalistene piler rundt som forskremte små mus.
Markedsfundamentalismen vil falle grundig denne gangen; det er kun et spørsmål om tid.
Det nytter ikke å tviholde på sin seteplass i et synkende skip.

Som innlegget Africa Calling så syrlig påpeker: Markedsfundamentalismen har kun fått utsatt sitt uunngåelige nederlag ved hjelp av å få industrialisert Asia, men nå er det bare Afrika som gjenstår uindustrialisert; og good luck med det prosjektet for den som vil prøve seg.
Og selv om en industrialisering av Afrika mot formodning skulle lykkes ved hjelp av stor dyktighet, så vil også dette bare føre til en relativt kortvarig utsettelse av sammenbruddet.

Fakta kan ikke diskuteres.
Fakta bare er.

ISRAEL

Fakta om Israel

Totalt areal: 20 770 km2

Fakta om Trøndelag fylke

Total areal: 41 263 km2


Israel er et demokratisk land, som er opprettet av FN og omgitt av hele den muslimske verden.

Israel er omringet av nasjoner som fra det øverste politiske hold uttaler at de vil føre krig mot landet til Israel er totalt utslettet, opphører med å eksistere, og fjernes i fra verdenskartet.

Jeg forstår det slik at de norske media er partiske i denne konflikten alle sammen uten noe unntak, og media er derfor slik jeg ser det totalt utroverdige pr. definisjon; for krigens første offer er alltid sannheten.

Jeg innser derfor at jeg må sette meg bedre inn i denne problemstillingen.

Men hvorfor stikker den muslimske verden fingrene sine inn i dette illsinte vepsebolet gang på gang på gang på gang på gang på gang?

Alle vet jo at vepsene stikker.

Alle vet jo at Israel bomber.


Hold fred med naboene dine, så blir det gjerne fred i heimen også.

Det enkle er ofte det beste.

Den indiske motstandsmannen og selvstendighetsaktivisten Mahatma Gandhi forsto godt at en militær seier over det britiske imperiet var en umulighet; og hans taktikk med ikke-voldelige aksjoner som rammet Storbritannia både moralsk og økonomisk, var den eneste farbare veien til et fritt og selvstyrt India.

Hvorfor forstår ikke Hamas at rakettangrepene deres kun er et skudd i egen fot?

Er Hamas imbesile?

DET GAMLE NORGE VI KJENNER BLØR OG DØR

Ifølge Arbeids-og-inkluderingsdepartementet defineres ordet integrering som «likestilling gjennom like muligheter, rettigheter og plikter til deltagelse for alle, uavhengig av opprinnelse».

Motsetningen til integrering defineres som segregering; der «grupper av mennesker eller miljøer lever adskilt».

Legger vi disse definisjonene til grunn, ja, så ser vi umiddelbart at det norske samfunnet slett ikke trenger noen innvandrere i det hele tatt for å få integreringsproblemer i stadig økende hauger og lass.

Boligbygging i Stavanger

Inntil seint 1990-tall pleide min kommune Stavanger å selge ut tomter ganske rimelig til boligbyggelagene; og dette da i bytte mot at opptil 30% av de nyoppførte boligene skulle gå til såkalte vanskeligstilte boligsøkere.

Sistnevnte ble dermed selveiere, de kom seg inn i nabolag de ellers aldri ville hatt råd til å kjøpe seg inn i, og de ble dermed invitert til dugnader, foreldretreff o.l.

Med andre ord: de ble integrert.

Avskaffet av politikerne

Under Kjell Magne Bondevik ble denne typen politikk karakterisert som «konkurransevridende» og ble derfor ønsket avskaffet raskt av de folkevalgte. Kommunens tomter skulle selges til markedspris.

Sosialklientene ble så forvist til store slumaktige felt av sosialboliger; som raskt degenererte til de reneste shanti-towns.

Oppsummering:

Mennesker som før deltok i det samme nærmiljø lever nå adskilt; og gruppene har slett ikke tillit til hverandre. Offentlig sektor må pøse ut stadig mer midler til de sosiale tapere; både til boligkjøp, til reparasjoner og til rehabilitering.

Ingenting av dette nidingsverket var somaliske flyktningers verk.

Det var etnisk norske kommunepolitikere i Stavanger under Høire som sto bak segregeringen; da de sluttet å ta praktisk ansvar for integreringen av sine medborgere.

Denne kostbare ansvarsfraskrivelsen er slett ikke særegen for Stavanger.

Da Aftenposten konfronterte Oslos ordfører Fabian Stang (Høire) med at menn på Sagene i gjennomsnitt lever 12 år kortere enn menn på Vinderen, så svarte ordføreren i hovedstaden vår at «det offentlige kan ikke gå tur for folk».

Det er likevel ikke bare de fattige i Norge som segregeres ut av fellesskapet.

Da Norges rederiforbund sa at det var urettferdig å betale hele 0,6% skatt fra ett overskudd på usle fem milliarder: hvem var det de egentlig forsøkte å overbevise?

Næringsdrivende som betaler selskapsskatt, arbeidsgiveravgift m. m.? Arbeidere som skatter 26% av en lønn på 200 000?

Lever rederne så adskilt fra resten av oss nordmenn at de ikke aner hva vi andre synes er rett og rimelig?

Tørre tall viser klart at finanseliten har all grunn til å føle seg høgt hevet over den jevne nordmann.

Ifølge SSBs inntektsstatistikk tjente den tiendedelen av mennesker med de høyeste inntekter i landet vårt 29,5% av total inntekt i 2005; dette mot 18,7% i 1990.

Den økte økonomiske skjevheten skyldes i hovedsak økte kapitalinntekter, og da særlig aksjeutbytte.

At denne såkalte "finanseliten" truer den norske fellesskapsfølelsen er knappest en nyhet lenger.

Ingen norsk regjering kan tilsynelatende motvirke denne tydelige segregeringen vi erfarer i virkelighetens verden.

Statsminister Jens Stoltenberg som i duellen med Rimi-Hagen fremsto som den reneste Salvador Allende står faktisk nå i ledelsen for en pensjonsreform som ikke gavner arbeiderfolket.

For en tid siden siden ga de to danske samfunnsviterne Gert og Gunnar Svendsen ut Social kapital. En introduktion .

I boken hevder de at konvensjonell økonomisk teori bare fokuserer på landenes rikdom av arbeidskraft, realkapital, utdanning og naturressurser; men totalt overser den «sosiale kapitalen», dvs. tilliten, eller integreringen, samfunnsmedlemmene imellom.

På grunn av janteloven, enhetsskolen og de sentraliserte lønnsoppgjørene er denne sosiale kapitalen større i de nordiske landene enn i land som USA.

Dette gjør de nordiske økonomiene svært effektive, da staten slik slipper å bruke store penger på overvåking og kontroll.

AKP skjønte aldri at væpna revolusjon i Norge betyr at folk må skyte på de gamle klassekameratene sine.

Denne effekten kan vi elegant kvitte oss med ved å innføre privatskoler.

Enkelte kvasi-radikalere har for vane å dyrke franskmenns store streike-og-bråkevilje; men går vi disse franske konfliktene nærmere etter i sømmene, så ser vi at de ofte handler om velorganiserte gruppers privilegier.

Sist ut er togførerne, som kjempet for retten til å pensjonere seg ved fylte 50 år, en fransk særordning fra damplokomotivets dager.

Norgesmodellen trues av EU

Norsk LO`s strategi har vært å regulere lønningene på tvers av bransjene. Dette har gjort det vanskeligere for arbeidere i én bransje å «stikke av» eller «falle fra» i den norske lønnsutviklingen, men denne modellen trues jevnlig av EU.

EU-domstolen tvang nylig Sverige til å la latvisk tariff gjelde for latviske arbeidere i Sverige.

Regjeringen kan sette Norge i det samme klisteret hvis den ikke reserverer seg mot EUs tjenestedirektiv.

Billig middelklasse i landet

En mye omtalt følge av den egalitære (likhetsorienterte) lønnsstrukturen i landet er at lavlønnsarbeiderne blir dyre i drift.

Vel så viktig er det likevel at middelklassen blir billige: Norske ingeniører, leger og professorer tjener mindre enn sine vestlige kolleger, og når alt kommer til alt, er det bedre å konkurrere på utdanning enn på sultelønn.

Dessuten, hvis høye skatter og lønninger virkelig sender investorene skrikende og gråtende på rømmen: hvorfor er da Danmark og Sverige og Finland ifølge World Economic Forum nå i blant de seks mest konkurransedyktige landene i verden?

Kan det ha noe med integrering å gjøre?

Vi er altså nå i den interessante situasjonen at politikerne våre ønsker å bedre Norges økonomiske konkurranseevne ved å fjerne alle landets fremste konkurransefortrinn.

Stavanger kommune trodde for eksempel at et fritt tomtemarked ville gi den mest effektive fordelingen av boliger, men resultatet ble altså likevel en mer omfattende offentlig inngripen.

Jens Stoltenberg tror altså at en intens innlemming av EU-regler i Norge gjør oss mer konkurransedyktige som nasjon; selv om disse reglene beviselig gir landet en økonomi mye mer lik den franske, som for tiden vokser med under 2% der tallet for fastlandsnorge ligger på det dobbelte.

Septemberkrakket 2008 burde videre vise oss alle at status quo ikke er uten forbedringspotensiale, for å si det mildt og forsiktig.

Integrasjon og segresjon kan absolutt være så mangt som vi ser; og derfor trenger ikke "folk flest" i landet vårt alltid å tro på at hudkuløren på folk er den mest viktige forskjellen.

Skipsrederen eller næringslivssjefen er for eksempel to kvite individer som er like fjerne for den allmenne norske kulturen, som det en somalisk geitenomade eller en australsk aborginer er.

Bloggeren Amos Keppler har tidligere påvist at segresjon betyr døden for alle oss fattige, og han viser videre at dette fakta framstår som likt i alle verdens nasjoner.

Vi burde nok ikke la oss overraske lenger; i en moderne verden som behandler mennesker verre enn dyrene, og som ikke engang lenger føler skam ved dette fakta.

ET MORALSK KONKURSBO

1941: JAPAN ANGRIPER DET BRITISKE IMPERIET

Det triste faktum var at flere asiater var villige til å kjempe for imperiet enn britene noen gang kunne ha forventet; eller som imperiet hadde fortjent for den del.
Indiske soldater kjempet og døde tappert i det intetsigende forsvaret av Singapore; burmesiske fjellstammer iverksatte raid mot den japanske hæren fra første stund.
Malayer og Eurasians holdt i gang byer som for eksempel Singapore, når alle spor av den britiske administrasjonen forsvant i vill flukt mot Australia.

Selv mens millioner av mennesker sultet i Bengal (Japanerne hadde kuttet vital ris-import, dette mens inkompetente eller korrupte administratorer var trege til å reagere på krisen), forble faktisk indiske offiserer og soldater, særlig muslimer, lojale til den britiske Raj.
Men når de japanske okkupantene til slutt hadde blitt utvist fra asia og krigen var over; så var ingen asiater i humør til å tilgi det lederskapet som hadde forlatt dem - og som hadde vist seg så svake og uforberedte da det gjaldt.

Likevel antok den britiske administrasjonen at imperiet uten videre ville kunne gjenoppta sin gamle herskerposisjon ved krigens slutt.
De mente også at imperiet kunne overta det uavhengige kongeriket Thailand.

Denne typen utkobling fra virkeligheten er, selvfølgelig, helt typisk for en verdensfjern og moralsk konkurs elite; og dette inkluderer absolutt finanseliten av den moderne markedsfundamentalismen i våre dager.
De historiske paralellene jeg beskriver her er nesten identiske i sitt mønster, og i sin oppbygning.

Det er slående hvordan vi ser den samme arrogante treghet og følelse av usårbarhet i forkant av katastrofen; alternerende med tungsinn og panikk når krisen først er i gang.
Dette blogginnlegget ble opprinnelig skrevet 1. August på en annen blogg (VGB) da enhver oppegående analysator kunne se at krisen var nært forestående.
(Oppegående analysator, eller bare en ukorrupt - you`ll be the judge)

Septemberkrakket 2008 vil vi alle merke ettervirkningene av, og det lenge etter at denne bloggen er glemt forever.

Som herskerne av det tidligere imperiet før dem, så har dagens markedsfundamentalister alltid antatt at "de innfødte" er takknemlige for å bli fortalt hva de skal gjøre og hva de skal tro.
Som imperialistene før dem, så vil også dagens lederskap få erfare at denne konstruerte folkelige "takknemligheten" kun er ett selvbedrag som de luller seg sjøl inn i.

Til slutt vil jeg få komme med en skarp advarsel til eliten i det politisk moderate Norge, som utrolig nok later til å mene at Fremskrittspartiet burde "få prøve seg" - basert på den samme historiske paralellen med The Empire Vs. Japan:

Kaster den sittende eliten oss til ulvene på dette ansvarsløse viset, så trenger de ikke forvente at lederstolen fortsatt står der og venter på dem eller deres parti når FRP-styret en gang senere er tilendebrakt.

Der er en stor forskjell på adelskap og på lederskap.

SELVMORD I PSYKIATRIEN

Når vi er innlagt på norske psykiatriske avdelinger, så er det hverken mulig eller ønskelig at pasientene ikke skal snakke sammen.
Faktisk er det slik at når relasjoner knyttes mellom mennesker, så er dette en positiv ting.
En utilsiktet (og uunngåelig) bivirkning av den norske liberale praksisen blir da at vi utveksler erfaringer; på godt og vondt.

Etter kun kort tid vet "alle" pasientene hva behandlerne ser etter, og i detaljer hva psykologer og doktorer vil høre, og dersom en innlagt pasient virkelig vil utskrives fra den aktuelle psykiatriske avdelingen, ja, så vet alle som har ett minimum av mental selvkontroll hvordan vi kan manipulere behandlingsapparatet for å få bli skrevet ut.

Behandlingsapparatet i Norge kan derfor helst bli til hjelp for oss som er ambivalente i forhold til det å ta livet vårt.
De av oss som virkelig helt målbevisst og standhaftig rett og slett vil begå selvmord, og som ikke tar ett minimum av ansvar for seg sjøl og sin helbred gjennom det å være ærlig om sine tanker og søke hjelp, vil alltid - repetèrer alltid - oppnå det å få tatt sitt eget liv til slutt.

Dette er ett bedrøvelig fakta.
Trist men sant.

ABSOLUT NAZI

Overklassen slutter aldri med å overraske meg med sitt manglende gangsyn.

Det er som om åndseliten lever i en boble av verdensfjernhet.

Vi ville gjordt dem en tjeneste dersom vi sprakk den bobla.

Knut Hamsun fortjener ingen hyllest eller sokkel.

Les gjerne hans bøker, men hedre ham ikke.

For dum var han ikke, og visste hva han sa.

Han var Adolf Hitlers trofaste skribent.

All the way, til Auswich.

Si nei til nazismen.

Atter en gang.