FREMSKRITTSPARTIET ERKLÆRER HELLIG KRIG MOT MODERASJONEN I NORGE

Fremskrittspartiets formann Siv Jensen advarer nå i mot det hun sjøl kaller for den pågående snikislamiseringen av Norge.

— Det må vi sette en stopper for. Hvis FRP får fornye Norge, er det norsk lov og norsk styresett som skal gjelde. Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper, slo hun fast i sin tale til landsstyret i dag.

Hun tegnet et dystert bilde av hva som vil skje dersom man tillater særbehandling i landet.
Hun viste til Malmö der svensk lov, ifølge Jensen that is, er erstattet av Sharia-lovgiving i deler av byen; og hvor svensk politi visstnok knapt våger seg inn i enkelte bydeler.

— Dette er ikke skremselspropaganda. Dette er en hverdag som ikke får komme til Oslo, sa Jensen.

Bakgrunnen for partiformannens utspill er den mye omtalte hijabsaken, og krav fra islamske grupper om sin egen islamske undervisning og om sin egen islamske mat i norske fengsler.
Hun tok også for seg regjeringens forsøk på å begrense mulighetene til religionskritikk.
Jensen sa videre at hijab som en del av politiuniformen, ikke har noe med religionsfrihet å gjøre.

(Hva skulle det ellers ha med å gjøre?)

— Det uniformerte Norge må ikke legge forholdene til rette for den enkeltes tro, konstaterte hun.

Siv Jensen benyttet også anledningen til å beskylde regjeringen for å ha fjernet seg fra folks hverdag.
Hun lover andre boller dersom FRP kommer til makten.

— Hver eneste dag fram til September skal vi minne Jens om alle løftene hans som regjering har brutt. Regjeringen har distansert seg fra hverdagen til folk flest, sa hun.

— Frp skal sette ord på hverdagen og fornye Norge. Vi er villig til å gjøre andre ting enn det regjering etter regjering har gjort tidligere og hvor det er vanskelig å få øye på noen forskjell. Målet er å komme i regjering og gjøre hverdagen enklere for folk flest, avsluttet partiformannen.

Hun tok så opp eldreomsorgen, helsevesenet, rusomsorgen og veiutbyggingen, og andre områder der hun mener at regjeringen har sviktet.

Det alvorligste angrepet ble likevel rettet mot det Siv Jensen kaller for «SVs moderne skole».

Hun sa at SV-skolen fører til en rotløs skolehverdag, der elevene ikke vet hvor de skal være fra den ene timen til den andre.

— Vi må legge bort den eksperimentelle skolegreia SV har drevet med i over tre år. Det er bare pugging som gjelder, sa Jensen.

Frp-formannen vil innføre en skole som går tilbake til trygge rammer og klasserom, og en skole der lærerne har autoritet.
Verstingene vil hun rett og slett bare fjerne fra klasserommene.

(Kilde: NTB & NRK)

Vi kan med andre ord nå snakke om en ren krigserklæring fra Fremskrittspartiet, rettet i mot hele det moderate Norge; dette fra ei dame som tar mål av seg til å bli den nye sheriffen i byen.

Ble det kanskje litt for mye ildvann på Sheriff Harry i Durango?

LEDERSKAP Vs. ADMINISTRASJON

Vi snakker i politikken og offentligheten om både administrasjon og ledelse all time high, men forstår vi egentlig forskjellen på de disse to begrepene?

Spørsmålet i overskriften burde være legitimt å stille.

Om det rent faktisk er legitimt å stille spørsmålet, vil praksis og empiri vise.

Ledelse og administrasjon er nemlig etter min mening to helt separate enheter, og de er kun sjelden pakket i én og samme person.

Lederskap: En leder er noen som evner å forstå hva motivene er for den individuelle samarbeidspartner; og utnytte dem til felles beste.

Lederskap vil si å klargjøre veien foran medarbeiderne; og deretter tillate dem til å utføre sitt aller beste, samt å gi dem deler av ansvaret for sluttresultatene.

Administrasjon: En administrator er noen som kan forstå hva som må bli levert, og når, og hvordan, og til hvilken pris det skal leveres.

Administratorer er fokusert på Key Performance Indicators (KPI) og er svært opptatt av målinger og rapporter.

En leder må alltid være karismatisk og fleksibel, mens en administrator må heller være dogmatisk og oppgavefokusert.

Disse to kvalitetene er sjelden funnet i ett og samme individ, men nettopp det forventer vi.

Hvorfor?

Er det virkelig noe galt med å ha både en leder og en administrator i ett system?

Riktignok innebærer dette en stor lønnskostnad med alle de kunstig høge topplederlønningene innen både politikk og finans ( m.m.) som vi akkurat nå erfarer i Norge, men dette er gjerne bare peanuts i den store sammenhengen?

Et veikt lederskap eller en pastellfarget administrasjon kan jo også bli svært svært kostbart for land og folk.

Gamlemor Norge risikerer jo faktisk å ende opp med selveste Fremskrittspartiet i regjering.

Underholdningsverdien i denne hypotetiske regjeringen er ikke, ene og alene, nok til at nakkehårene mine vil legge seg.

Jeg gremmes.

ULTIMATE BLACK HOLE

Hvordan skal Norge forholde seg til sine eventyrlige oljeinntekter?

Arbeiderpartiet forstår seg på de ordinære økonomiske lovene; som faktisk gjelder i logikkens virkelighet for oss alle.

Vi kan ikke som nasjon og som samfunn svi av alt sammen på en gang i ett heidundrandes haraball, uten at en slik standhaftig og vedvarende idioti gir seg utslag i den etterhvert så velkjente overopphetingen av den nasjonale økonomi.

Det er nå bare Fremskrittspartiet igjen av de norske parti, som faktisk fortsatt innbitt nekter å "tro" på disse økonomiske og matematiske lovene i fullt alvor; men Frp tror jo ikke på de globale klimaendringene heller.

Forståelsen for den vitenskapelige metode er ikke Fremskrittspartiets sterkeste kort, for å si det på en høflig og respektfull måte.

Men gråheten og fantasiløsheten er fortsatt det norske sosialdemokratiets to mest trofaste følgesvenner; hvilket da selvsagt aldri kan skyldes på politikkens ytre styrbord.

(Det skulle da jammen ha tatt seg ut)

Arbeiderpartiet og deres to våpendragere plasserer stadig mer verdier i utenlandske meglerhus, som da også er viden kjente for å spise godt av lasset på pengene de forvalter.

Jeg tror mye av den nasjonale oljeformuen kunne vært tryggere og mer lønnsomt investert i statlige gigantservere innenlands i Norge; som da kunne profittert både etisk og sikkert på Norges billige og miljømessig rene elektrisitet.

Behovet for en trygg og sikker serverkapasitet vil etter all sannsynlighet øke radikalt både nasjonalt og internasjonalt.

Her burde Norge kjenne sin besøkelsestid, og benytte seg av sine komparative fortrinn, før noen andre nasjoner med bedre næringsvett gjør det.

Forsvaret har mange trygge fjellhaller som er blitt til overs, og vannkraft har vi nordmenn mer av enn befolkningen vår forbruker.
Og staten flyter over med kapital fra oljesalget.

Serverkapasitet er noe verden alltid vil trenge; depresjonstider eller ei.

ALZHEIMEN

Sandnes Mooning

Prioriteringer

Klaging